alle pikers drøm

[lin]

Hei!

Jeg har hatt en stor drøm siden jeg var liten, nemlig at jeg skulle gifte meg når jeg ble stor:) Og jeg er helt i skyene over at denne drømmen nå går i oppfyllelse, at jeg får en fantastisk ektemann og ting kunne ikke vært bedre!

Med i drømmen følger jo en flott (!) kjole, vakre blomster, brudepiker, perfekt bryllupsfest, glade gjester osv... og selvsagt er bryllupstankene i hodet stort sett hele tiden. Men det som skremmer meg - og som er mitt spørsmål - er om bryllupet forts kommer til¨å stå som fokus i tankene mine etterpå? klarer man å legge det bak seg og forts livet som ektepar, eller vil en "leve" på bryllupsdagen?? blir nemlig skremt av enkelte "tidligere bruder"-nå koner, forts "henger" på dette forumet... (for all del, det er flott også - vi får jo så mange greie råd!)

Selvsagt ønsker jeg at dagen skal bli den beste i våres liv og at det vil bli svært minnerik og at vi alltid vil tenke tilbake på den med glede, men håper det ikke går til "hodet" på meg...

vet ikke helt om jeg fikk sagt tydelig nok hva jeg egentlig mener, og håper jeg ikke blir misforstått - mener ikke såre noen. bare lurer jeg.

[Augustbrud02]

Siden jeg er en av konene her inne som ikke helt klarer å løsrive meg, så er det vel naturlig at jeg prøver å skrive litt svar her.

Jeg har også drømt om bryllupet og den dagen jeg skulle gifte meg i alle år, og dagen var mer enn fantastisk. Nå i ettertid lever vi virkelig på minnene og det har jeg tenkt til å gjøre fremover også. Selvsagt er vi ikke så opptatte av denne dagen som vi var under planleggingen, men jeg synes en slik dag er verdt å ofre en del tanker. Det hender faktisk også at mannen min plutselig kan si ”Bryllupet vårt, det var virkelig så flott”, så det er ikke bare meg som har dette i hodet.

Ellers må jeg legge til at jeg absolutt ikke går og prater like mye bryllup hjemme som jeg gjør her. Her inne er det jo meningen at man skal snakke om det, og det er også derfor det kanskje virker som om jeg er veldig opphengt i denne dagen. Men så ille er det altså ikke. Jeg er her inne for å kunne dele mine erfaringer, ikke for selv å mimre om dagen hele tiden. Det kan jeg gjøre inni mitt eget hode og hjemme sammen med mannen min.

Vet ikke om det gav deg noen svar på spørsmålene dine. Men hvorfor bare glemme en slik dag, hvorfor ikke leve på den lenge?

[Gjest christinamor]

Må si meg enig med Augustbrud....

Det å gifte seg var noe jeg gledet meg til lenge, og da datoen ble satt fulgte en herlig tid med planlegging, forventninger og spenning. Dagen kom, var fantastisk, og har gått inn som en av de største i mitt liv. Innen en mnd etter bryllupet var vi gravide, og nå har vi en herlig sønn som har snudd livene våre opp ned. :D

grunnen til at jeg fremdeles surrer rundt her inne, er at det er moro å se om mine råd kan komme med, samt det er gøy å se hva DERE prioriterer - kontra hva som opptok "oss" da jeg var vordende brud selv....Bryllupet er IKKE noe jeg går å drømmer om hele tiden, men innimellom setter jeg meg ned og ser på albumet eller videoen fra dagen vår, og blir varm rundt hjerterota over hvor nydelig alt var.

Men, like viktig som å glede seg til sitt eget bryllup, er det å pleie kjærligheten etterpå - hverdagen kommer, og man seiler ikke på en rosa sky hele tiden. Alle har vi dager som er tyngre enn andre, og det er jo nettopp de dagene det er viktig å være to om - det heter jo " i gode og onde dager"..... :D

[Ayla]

Ville bare komme innpå med et lite innspill her.

Jeg begynte å surfe rund på KG rett etter vi hadde satt datoen.

Tror det må ha vært noe sånt som 2 år i forveien.

Jeg kjøpte kjolen min langt over 1 år i forveien. . :o

Har tenkt masse - har hatt alle mulig rare ideer om hvordan bryllupet skulle bli......nesten besatt vet du

Nå som det begynner å nærme seg har jeg heldigvis begynt å få et visst avslappet forhold til det, gleder meg til dagen men også til ferien etterpå, dagene som kommer når man kan holde på med hobbyer og finne på nye ting..... :D

[lin]

innimellom setter jeg meg ned og ser på albumet eller videoen fra dagen vår, og blir varm rundt hjerterota over hvor nydelig alt var.

Men, like viktig som å glede seg til sitt eget bryllup, er det å pleie kjærligheten etterpå - hverdagen kommer, og man seiler ikke på en rosa sky hele tiden. Alle har vi dager som er tyngre enn andre, og det er jo nettopp de dagene det er viktig å være to om - det heter jo " i gode og onde dager".....

Fine ord! og jeg ønsker det skal være slik, skal være en god dag å tenke tilbake på! Og ja - jeg er takknemlig for at dere deler erfaringer med oss - trenger jo det:) er plutselig ikke så bekymret lengre... takk!