Vet ikke hva jeg skal gjøre

[Gjest Gjest]

Kjæresten min har den uvanen at han flørter med andre jenter over sms og internett. Det kan være relativt fremmede jenter eller jenter han har hatt sex med tidligere. Innholdet er ofte seksuelt og veldig direkte, og dette er noe han gjør bak min rygg.

Jeg hater dette, og forsøker til stadighet å forklare ham at det plager meg og at han ikke kan fortsette slik. Han svarer at han skal slutte med det, og at han skal forbedre seg, men etter en dag eller to har han helt glemt samtalen vi hadde og er tilbake til å mene at han bør få lov til å snakke med hvem han vil og at jeg bare er kontrollerende og eiesyk.

Hvordan kan jeg få ham til å forstå at han er nødt til å slutte med dette?

Jeg har allerede sagt at han er nødt til å velge mellom meg eller friheten til å kunne si akkurat hva han vil til andre jenter, og han svarer bare hele tiden at jeg er viktigst for ham og at han vil satse hundre prosent på oss. Men det hjelper liksom ikke, for han har ikke forbedret seg til nå.

Overreagerer jeg?

Jeg blir frustrert og dette begynner å slite på meg psykisk. Håper på noen gode råd :gråte:

(Ønsker ikke svar som "dump ham og finn deg noen bedre", for jeg ønsker virkelig å redde forholdet)

[Gjest Pax]

Jeg har allerede sagt at han er nødt til å velge mellom meg eller friheten til å kunne si akkurat hva han vil til andre jenter, og han svarer bare hele tiden at jeg er viktigst for ham og at han vil satse hundre prosent på oss.

Forklar han at fine ord og faktisk handling er to forskjellige ting.

[Gjest Gjest_Maaneskinn_*]

Forklar han at fine ord og faktisk handling er to forskjellige ting.

Jeg signerer den.

Jeg kjenner meg igjen i din situasjon. Jeg har vært gjennom det, og det er trist å måtte si at mitt forhold tok slutt. Mye pga. det, uvisshet om hva han drev på med, ingen tillit, ingen ærlighet, og han var også utro. Jeg har aldri hatt det bedre enn jeg har det nå. Jeg er bare glad for at det ble slutt, dog jeg var kanskje ikke det i begynnelsen, men nå er jeg det, sjeleglad.

Håper likevel at dere kan redde forholdet, hvis du mener at det er verdt det.

[Gjest Mirina]

Jeg har allerede sagt at han er nødt til å velge mellom meg eller friheten til å kunne si akkurat hva han vil til andre jenter

Men han må jo ikke velge. Du går jo ingen steder, og han kan holde på akkurat som han vil.

[Gjest Gjest]

Jeg slipper i det minste å leve i uvisshet, for jeg har ganske så god oversikt over hva han driver med. Jeg vet det er feil, men jeg går gjennom mobilmeldinger og msn-logger når jeg har mulighet, og som regel uten at han vet det.

Problemet synes å være at han fullstendig mangler forståelse for at jeg er nødt til å føle at jeg er i et monogamt forholdt med en som bare vil ha meg, og som ikke gir uttrykk ovenfor andre jenter at han er tiltrukket av dem (jeg forstår at det er normalt å være tiltrukket av andre selv om han er i et forhold med meg, men å vise interesse for dem er å gå over streken).

Jeg liker best å være i forhold, og føler ikke at jeg mistet noe som helst da jeg ikke lenger var singel. Jeg LIKER å være utilgjengelig for alle andre, og at hele verden skal vite at jeg er bare kjæresten min sin. Men den holdningen min der får meg bare til å føle at jeg blir holdt for narr når ikke kjæresten min har den samme holdningen.

Vi er kanskje ganske forskjellige som personer, og han forstår veldig lite av hvordan jeg tenker, selv om jeg bare føler at jeg tenker som de fleste andre jenter.

For hans del virker det som å være i forhold er noe negativt, litt som å være i fengsel, selv om han sier med fine ord at jeg er en berikelse i livet hans og ikke et problem.

[Gjest Mysticgirl]

Men han må jo ikke velge. Du går jo ingen steder, og han kan holde på akkurat som han vil.

Ja å gi ultimatium betyr at om han ikke gjør som du sier så er det slutt.Du må jo følge opp det du sier ellers så fortsetter han jo bare!!

[Wonders]

...He is just not that into you

[Gjest Gjest]

(Ønsker ikke svar som "dump ham og finn deg noen bedre", for jeg ønsker virkelig å redde forholdet)

Men det er ikke noe du kan gjøre for å redde forholdet her. Det er 100% opp til ham og han har jo vist til nå hva han mener.

Han respekterer ikke deg, og kommer heller ikke til å gjøre det før du står opp for deg selv. Så enkelt er det, om dette ikke er svaret du liker og ønsker så er desverre realiteten slik likevel.

Du kan ikke forandre ham, eller redde forholdet. HAN må skjerpe seg, og om han ikke respekterer deg er det liten sjangs for at han kommer til å gjøre det. Du kan ikke forandre en som ikke ønsker å gi opp deler av singeltilværelsen.

Jeg fatter ikke hvordan du enda kan være sammen med ham etter dette gang på gang, et monogamt forhold innebæter at man kutter ut alle andre, fantasi er en ting, men å faktisk ønske å ha denne type kontakt med andre er virkelig helt galt.

[Solskinnsbolla]

...He is just not that into you

enig, og han er ikke moden. du kan godt fortsette forholdet, men hvis det er empati du leter etter, så gi tilbake med samme mynt: gå ut og ha det gøy, send sms til kamerater du kan tenke deg å ta en fest med etc, så får du vel se om hva slags lyd pipa får....

"love" is a game and you have to play it!!...

...noen ganger, ellers så sitter du igjen som en superdott

[Gjest Gjest]

Jupp ta igjenmed samme mynt, snakk med noen på MSN og pass på at samtalen "tilfeldg" ligger oppe på skjermen når han kommer.

Om du ikke ønsker dette kan du alliere deg med noen du kejnner og late som om du snakker med dem så får du se hans reaksjon på det.

[Gjest TS]

Jeg snakket med ham i går, og etter litt kom vi frem til at forklaringen på hvorfor han driver og flørter med andre på nett er fordi han føler behov for bekreftelse og oppmerksomhet. Jeg har dette behovet selv, så jeg forstår ham på en måte godt. Forskjellen er at jeg er jente, en jente som ser relativt bra ut, og får bekreftelse bare jeg går på byen eller legger ut et bilde av meg selv på en eller annen side på nettet. Selv om jeg later som komplimenter fra fremmede bryr meg veldig lite, så vet jeg innerst inne at det får meg til å føle meg mer vel med meg selv og det hjelper selvbildet mitt.

Jeg trenger med andre ord ikke gi oppmerksomhet for å få oppmerksomhet, mens for de fleste gutter er dette annerledes (det vil si alle som ikke er filmstjerner eller lignende).

Han driver med flørting eller kommer med seksuelle hint til jenter han chatter med, og dette er nok bare for å få reaksjon tilbake, helst noe som forteller ham at han er attraktiv. Jeg plages fortsatt av tanken, men jeg er glad for at vi snakket om det og jeg føler meg ganske trygg på at han ikke mener noe særlig med flørtingen.

[Gjest TS]

Dessverre kan jeg heller ikke ta igjen med samme mynt, for han har ikke så lett for å bli sjalu, og han stoler på meg. Han har jo også all grunn til å stole på meg.

I følge msn-loggen hans har han avtalt å møte ei jente han var nesten sammen med før for å gå på kino i dag!! Jeg fant en melding på mobilen hans for noen dager siden hvor de avtalte å møtes, og jeg snakket med ham om det og forklarte ham så godt jeg kunne hvorfor jeg ikke følte meg komfortabel med det.

Han så ikke hvorfor det var så big deal, men sa til slutt at det er viktigere for ham at jeg ikke blir lei meg enn for ham kunne møte henne. Han LOVET til og med at han ikke har tenkt å møte henne i nærmeste fremtid.

Jeg er forresten ikke så redd for at det skal skje noe, for jeg føler meg trygg på at hun ikke er det minste interessert i ham lenger. Hun vet dessuten veldig godt at han har kjæreste, og møter ham bare som en venn.

Det jeg ikke er like trygg på er om han har kommet helt over henne, og ikke vil begynne å få lyst på henne igjen eller ønske noe mer. Jeg tror ikke han lyver til meg når han sier at han ikke er det spor interessert i henne, men jeg er ikke sikker på om han er ærlig ovenfor seg selv.

Så da lurte jeg litt på hva jeg skulle gjøre. Han sier til meg at han må jobbe sent fordi han har mye å gjøre, noe jeg vet han har. Men i følge msn-loggen skal han på kino kl. 6.

Jeg vet hvilken film og hvilken kino.

Skulle jeg dumpe ham ville det vært perfekt om jeg dukket opp der til samme tid helt "tilfeldig", men det har jeg ingen planer om.

Her er hva jeg skal gjøre:

- Rundt kl. 6 er jeg i sentrum, fordi jeg uansett har ting å gjøre der.

- Etterpå drar jeg bort til jobben hans, og ringer ham når jeg er utenfor.

- Jeg spør "hei, er du på jobb fortsatt?". Er han på kino vil han svare ja fordi det er det perfekte alibi, og har han bestemt seg for å holde løftet sitt og droppe å møte henne vil han også svare ja.

- Jeg sier at jeg er i sentrum, og om han er ferdig snart og om jeg i såfall kan sitte på med ham hjem.

- Er han ikke på jobb får han problemer med å forklare seg! Har han allerede svart at han er på jobb er det enda en løgn, og er han på jobb er jo saken veldig grei.

Planen min er solid. Jeg har tenkt ut alle mulige ting som kan skje, og vet hva jeg skal si og gjøre i alle situasjoner for å gjøre det vanskelig for ham å lyve / ikke avsløre at jeg vet noe.

Ja, planen innebærer at han får mulighet til å møte henne om det fortsatt er det han har planer om, men da har jeg det på ham at han brøt løftet sitt, og i alle fall det at han lyver om hvor han er når han sier han er på jobb.

Jeg er så spent at jeg gleder meg faktisk nesten.

Om jeg ikke kan få ham til å være ærlig mot meg, skal jeg i det minste gjøre det utrolig vanskelig for ham å lyve til meg!

Ønsk meg lykke til

[Satyr]

Forklar han at fine ord og faktisk handling er to forskjellige ting.

I denne saken er jo det et morsomt paradoks.

S

[Badlands]

Huff, huff, huff.

Dette ville jeg ha gjort: Reist, pakket de nødvendigste ting, lagt igjen lapp på bordet el.l. der du forklarer at du må tenke over ting og blir borte i noen dager.

Så går du ut, og bor hos en venninne eller familie eller hva som helst, uten å gi lyd fra deg. Ikke en melding, ingenting, på noen dager / en uke el.l.

Han snor deg rundt lillefingeren nå. Se om det hjelper å la han være alene og ikke vite hvor han har deg.

Mulig at dette ikke går heller, men da står du iallefall igjen med stoltheten i behold, og hvis han bare er lettet over at du drar, er det ikke verdt å kjempe for ham.

Endret 27. september 2007 av Badlands

[Gjest Gjest]

Planen min er solid. Jeg har tenkt ut alle mulige ting som kan skje, og vet hva jeg skal si og gjøre i alle situasjoner for å gjøre det vanskelig for ham å lyve / ikke avsløre at jeg vet noe.

Ja, planen innebærer at han får mulighet til å møte henne om det fortsatt er det han har planer om, men da har jeg det på ham at han brøt løftet sitt, og i alle fall det at han lyver om hvor han er når han sier han er på jobb.

Jeg er så spent at jeg gleder meg faktisk nesten.

Om jeg ikke kan få ham til å være ærlig mot meg, skal jeg i det minste gjøre det utrolig vanskelig for ham å lyve til meg!

Ønsk meg lykke til

Dersom du må gå til slike lengder for å stole på kjæresten din er det noe virkelig galt i forholdet. Dette er ikke et likeverdg forhold hvor dere er partnere på noen måte.

Det at han trenger bekreftelse gjør det heller ikke ok å flørte. Den bekreftelsen man trenger skal man kunne få dekket av partneren sin. Hans dårlige selvtilitt er noe han selv må jobbe med, og ikke hente via andre, særlig ikke på den måten han gjør. Jeg ser ikke noen grunn til at han skal være i seksiuelle samtaler med andre når han er i et forhold fordi han trenger å bygge opp egoet sitt. Han er jo sammen med deg, som er ei flott jente burde ikke det være den ultimate formen for ego boost som finnes?

Hadde jeg stolt så lite på kjæresten min at jeg måtte legge skumle planer for å sjekke ham, hadde jeg nok heller dumpet ham og fåt han til å eventuellt jobbe for å få meg tilbake og for å gi meg tillit igjen. Det at du må være den som arbeider for å få tillit til ham er feil fordi det er han som gjør noe galt.

Ja jeg vet dette ikke er svaret du vil ha, men det er umulig for meg å sitte å gi råd til ei jente om hvordan hun kan fortsette å la kjæresten lure henne og ikke respektere henne.

[Gjest TS]

Det at han trenger bekreftelse gjør det heller ikke ok å flørte. Den bekreftelsen man trenger skal man kunne få dekket av partneren sin. Hans dårlige selvtilitt er noe han selv må jobbe med, og ikke hente via andre, særlig ikke på den måten han gjør. Jeg ser ikke noen grunn til at han skal være i seksiuelle samtaler med andre når han er i et forhold fordi han trenger å bygge opp egoet sitt. Han er jo sammen med deg, som er ei flott jente burde ikke det være den ultimate formen for ego boost som finnes?

Ja, jeg spurte ham om nettopp dette. Jeg sa "er det ikke bekreftelse nok at du har fått massevis av jenter på kroken, og at du har MEG som kjæreste?". Men han svarte at det skulle han ønske det var. Jeg forstår det til en viss grad. Det er heller ikke nok bekreftelse for meg at jeg har ham, jeg liker å få blikk eller bli forsøkt sjekket opp på byen, eller kommentarer på bilder jeg har av meg på Nettby og Myspace og lignende. Det er godt for selvtillitten min, selv om jeg aldri har noen planer om å treffe nye menn eller finne meg noen bedre.

Samtidig virker det jo som utrolig mange andre menn finner bekreftelse nok hos kjæresten sin, siden de ikke holder på slik som ham. Hmmm.

Det er forøvrig ikke riktig at han har meg rundt lillefingeren. I forholdet vårt er det som regel jeg som tar kontrollen med at jeg plutselig går min vei og får ham til å unnskylde seg når han har gjort noe jeg ikke liker, får ham til å ringe meg 100 ganger uten at jeg tar telefonen helt til han blir bekymret for meg, eller gjør ting jeg har tusen andre eksempler på som viser at han bryr seg.

Han kommer alltid etter når jeg trekker meg vekk, det er slettes ikke som at han er fullstendig likegyldig til meg.

Han har aldri hatt noe seriøst forhold før meg, og han sier selv at han er dårlig på forhold, men prøver så godt han kan. Han er i begynnelsen av 30-årene, og ja han er umoden på enkelte måter. Allikevel tenker jeg som så at de fleste som er umodne og har problemer med å slå seg til ro gjør det før eller senere, og jeg har derfor vært forberedt på å måtte jobbe en del med ham og bruke en del tid på å oppnå det forholdet jeg vil ha. Litt progresjon har det faktisk vært, og vi har bare vært sammen omtrent et halvt år. Det er ingen evighet, og hadde dette med å være kjæreste vært en naturlig ting for ham ville han vel ikke vært singel da jeg møtte ham. Jeg tror allikevel ikke det betyr at han aldri kan bli noen bra kjæreste for noen, og jeg tror absolutt ikke at han ville hatt lettere for å være i et forhold med noen andre enn meg.

Jeg ser poengene til alle som mener dette ikke vil funke, men jeg ønsker allikevel å fortsette å prøve frem til jeg mister alt håp.

[Leo]

For meg virker det som om dere begge er alt for unge og/eller umodne til å kunne ha noe som kan minne om et seriøst kjærlighetsforhold mellom to voksne mennesker :kaffe: .

[razmatazz]

Jeg er så spent at jeg gleder meg faktisk nesten.

Om jeg ikke kan få ham til å være ærlig mot meg, skal jeg i det minste gjøre det utrolig vanskelig for ham å lyve til meg!

Ønsk meg lykke til

Lykke til! Håper bare du er villig til å ta litt action dersom det viser seg at han går bak ryggen din.

[Eve Luna]

Det blir spennende å se hvordan dette utvikler seg for deg i dag.

Men hvis han har så behov for bekreftelse at han ikke klarer å la være å flørte med andre jenter og møte andre jenter, da har han seriøst problem med selvfølelsen. Og ingen mengde med flørting kan kurere det, for han vil alltid trenge mer. Da er det bedre at han oppsøker en psykolog for å finne ut av det. Det er ikke sunt det han driver med, hverken for ham eller deg.

Jeg er uenig med enkelte at den eneste løsningen her er brudd. Jeg tror deres forhold kan reddes, men han må være villig til å gjøre en innsats og kanskje gå sammen med deg til rådgivning.

[Gjest Not]

Jeg synes du skal gå for det du har planer om! Kjedelig om det viser seg at du har rett i dine mistanker, men da slipper du ihvertfall lure mer. Det verste er uvissheten, og den skal du ikke behøve føle.

Synes også det er teit av han å legalisere flørtingen sin på sms og nett ved å si at han trenger bekreftelsen.

Burde heller oppsøke psykoog kanskje, for å bedre selvtilliten...