Deprimert kjæreste!

[Gjest kajsajenta]

Uff, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Min samboer og beste venn er så fryktelig utenfor om dagen. Han ser ingenting positivt ved livet og seg selv. Han er verdens beste person, flink i jobben sin og godt likt av alle. Likevel er det noe som plager han, og det er noe han ikke klarer å sette ord på. Vet ikke hva jeg skal gjøre, er så fortvilet!

Jeg håper og tror også at han vil søke profesjonell hjelp slik at han kan rydde opp i "rotet" i hodet sitt. For dette tror jeg er utenfor min evne til å ordne opp. Eneste jeg kan gjøre er vel å være der for han og vise at jeg bryr meg om han.

Er vel egentlig ikke ute etter noen svar her, måtte bare FÅ DET UT! Men kanskje andre som er/har vært i samme situasjon som han kan gi meg noen tips på veien...

[Gjest Gjest_Lena_*]

Hei

Eg trur du rett å slett må banke i bordet å spørre han rett ut, kvifor han tenker så negativt og grubler sann. Eg tipper dette har foregodt lenge. Kanskje grunnen til han er deprimert er at han trenger utfordringer? Meir spenning ? Han bør kanskje byrje med noko nytt. Kanskje hans daglege rutiner kan vere kjedeleg? Kanskje han har drømmer han skulle ønsket han kunne ha gjort. Spør han ut å støtt han ved å høyre på han. Viss han er typen som ikkje er så direkte av seg, så kanskje sei noko forslag. kanskje foreslo om ein reise hadde gjort godt? Kanskje noko lett som ein fjelltur å overnatte, komme seg litt vekk fra alt det daglege. Han bør ivertfall utrykke seg for deg viss det er noko gale, for du blir no påvirka av han også kan eg tenke meg? Når han oppfører seg sann å ikkje seier noko til deg. Du må vere utruleg glad i han. Når han oppfører seg annerledes enn du er vandt med, så må det vere eitt eller annet. Håper dere finner ut av det.

Kanskje du kunne ha laga til ein spesiell kveld for berre dere to med god mat og vin kanskje? Byrje å spørre han smått men forsiktig ut kva som er roten til alt dette.

[liv]

Det er mange som har en depresjon som faktisk ikek vet hvorfor de er lei seg. Be han om å snakke med legen sin så han får en henvisning til psykolog.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Det er mange som har en depresjon som faktisk ikek vet hvorfor de er lei seg. Be han om å snakke med legen sin så han får en henvisning til psykolog.

Er akkurat sånn det er. Han vet ikke hvorfor han er lei seg. Har så smått begynt å legge frem dette med at han trenger hjelp fra andre, og han er vel ikke helt fremmed for tanken. Men tror han synes det er et vanskelig skritt å ta. Han er så vant med å klare alt mulig, og sliter med hvordan han skal ta taki dette problemet.

Eller til gjesten over. Jeg er virkelig utrolig glad i han, og selvfølgelig går dette "ut" over meg også. Jeg blir sliten og lei meg på hans vegne. Er jo ikke noe særlig å føle på det at man ikke kan hjelpe den man er aller mest glad i.. Har tenkt veldig mye på om det er noen konkrete ting jeg kan gjøre for han, men er litt redd for å virke belærende og at han skal føle seg utilpass..

[jemima]

slettet

Endret 30. mars 2008 av jemima

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Søk hjelp...

Det er lang ventetid..så jo fortere jo bedre...

Vet akkurat hvordan jeg har det...har levd sånn lenge selv om mannen går jevnlig til psykolog og på antidepresiver...

Jo fortere man søker hjelp, jo enklere går det over, og det er definitivt IKKE enkelt å verken forstå eller leve med en som er deprimert...hold ut...

Takk, jeg prøver så godt jeg kan. Alternativet å være uten han er utelukket!

Hvor lang tid må man kunne regne med da?

[Gjest *smak*]

Søk hjelp...

Det er lang ventetid..så jo fortere jo bedre...

Vet akkurat hvordan jeg har det...har levd sånn lenge selv om mannen går jevnlig til psykolog og på antidepresiver...

Jo fortere man søker hjelp, jo enklere går det over, og det er definitivt IKKE enkelt å verken forstå eller leve med en som er deprimert...hold ut...

Jeg har litt erfaring med depresjon. Selv om det er panikkangst jeg plages med. Man blir jo litt deppa når man får angst.

Å være pårørende når en som står deg nær sliter er sikkert ikke lett. Når jeg sliter oppmuntrer jeg samboeren til å holde på med hobbiene sine, slik at han kan koble av og hente overskudd. Overskuddet kommer jo meg til gode også i form av hjelp fra han.

[Gjest Gjest_mim_*]

Har ikke hatt en samboer/kjæreste som har hatt det sånn, men en veldig nær venninne av meg har slitt med depresjoner i flere år. I periodene hun har hatt det mest tungt, har hun forsøkt å skyve bort de hun er glad i, og ser ikke noe positivt ved livet eller seg selv som person. Selv om det er vondt å bli avvist av en person man er glad i, tror jeg det er viktig å stå der likevel. Å vise at man bryr seg uansett hva den andre sier. Det kan være kjempetungt og veldig sårende, men noen ganger må man trå til litt ekstra for de man bryr seg om. Min venninne har i etterkant vært utrolig takknemlig for at jeg ble til tross for at hun ikke klarte å være en "god" venn tilbake. Hun sa at hun hadde ikke klart seg uten støtte fra de nærmeste selv om hun på et tidspunkt prøvde å skyve oss bort.

Stå på og vær der for kjæresten din. Selv om han har problemer med å virke takknemlig nå, tror jeg helt sikkert han vil sette pris på at du er der..

[jemima]

slettet

Endret 30. mars 2008 av jemima

[Gjest --]

Viktig å støtte, men ikke presse! Anbefaler hjelp fra psykolog på det varmeste...