Kjærestens kompiser

[Gjest surrehuet]

Dette blir kanskje et merkelig innlegg, men det er faktisk noe som jeg har gått og tenkt litt på i det siste.

Fordi jeg føler at nesten hele tiden/hver gang jeg og kjæresten er sammen, så ringer telefonen, eller kompiser sender melding. Det er jo greit at vi avbryter en samtale sånn innimellom, siden vi strengt tatt prater veldig mye. Så det ikke sånn at jeg blir skikkelig irritert over det.

Men jeg er muligens veldig sær når jeg sier dette, men jeg er ikke så glad i uanmeldt besøk. Dvs, hvis vi nettopp har kommet hjem fra jobb, og en kompis står på døra klar for en kopp kaffe, så kan jeg blir litt irritert. Ikke på grunn av kompisen som er forsåvidt veldig koselig, men mest på grunn av at jeg føler meg invadert. Spesielt siden dette virker som helt vanlig for kjæresten og vennene hans.

Vi bor ikke sammen enda, men skal til å gjøre det. Og dette er en av tingene som gjør at jeg er skeptisk. For selv om jeg synes det er greit med besøk sånn innimellom, så synes jeg det er greit å ha planlagt det først.

Vi har for øyeblikket avstandsforhold, og jeg var på besøk hos han i helga. Det ble full rulle, fordi jeg skulle møte mine venner og familie i samme slengen, og søndag ble vår eneste "fridag"/kjærestedag. Noe jeg hadde sett frem til. Men plutselig skulle vi ned til en kompis, og så skulle en annen kompis komme på kvelden. Plutselig var vår avslappende frie kjærestedag snudd til en forpliktende kompisdag istedet. Det ble litt krangling, fordi jeg følte meg litt overkjørt, og fordi jeg synes det er slitsomt at folk bare stikker innom sånn hele tiden. Tenk hvordan det blir når vi flytter sammen...

Det er vanskelig å ta det opp med kompisene at de kanskje burde si ifra først, siden kjæresten min tydeligvis synes det er helt greit. Og hvis jeg sier noe så blir jeg hun "sure" dama, om dere skjønner...

Det er ofte greit med objektive meninger, og jeg lurer rett og slett på; er det jeg som har problemet her synes dere?

[Gjest milkyway]

Kan bli litt sånn her og. Skal han følge meg til bussen, blir de gjerne med og ser oss nusse og kose hadet, og jeg skjønner ikke de ikke blir brydd?

Men jeg gidder ikke kommentere det, da blir det bare krangling og surhet. Men jeg følte jeg måtte sette foten ned den dagen en av dem skulle sove på samme rom som vi skulle hjem og ha oss på, ikke faen >:--( STIKK!

[Gjest tudelu]

Hei kjære deg:)

Jeg forstår problemet ditt veldig godt, men vil gi deg et litt annet synspunkt på saken; Nå som dere har et avstandsforhold er det så klart kjempehyggelig å se hverandre, og du ønsker å bruke all tid på hverandre. Dette har jeg selv vært igjennom. Da vi flyttet sammen, begynte jeg jo å merke hvor utrolig mye mer vi plutselig ser til hverandre, og jeg begynte å tenke at jeg ville passe meg litt for at vi ikke så alt for mye til hverandre. Man skal jo ha sitt eget lille private liv i tillegg. Man trenger å komme seg ut uten kjæresten i blant, og bare være blant venner og gjøre venne-ting:) Jeg forstår at dette kan være en vanskelig tanke akkurat nå, men jeg tror du vil tjene mye på å la han få "beholde" disse kompisene sine nå som dere snart flytter sammen. Når du trenger tid alene til å ha venninner på besøk, studere eller hva du enn driver med, så vil du synes det er flott at han har venner han kan gå til, så slipper han å være oppi dere. Samtidig så får du da litt tid til å savne han, eller hva? Jeg savner ofte kjæresten min når han er ute på ting, og gleder meg da enda mer til han kommer hjem. Vi vil jo ikke gå lei av hverandre? Da jeg flyttet til kjæresten min hadde han mange kompiser her, men jeg hadde ingen. Han dro rundt til folk, mens jeg ble rastløs, ensom og sur her hjemme fordi jeg ikke hadde noen. Jeg misunte rett og slett han som hadde venner her. Nå som jeg studerer og har fått meg både venner og jobb, ser jeg på det som en positiv ting å ha egne venner å gå til. Ofte møtes vi også sammen, kjærester, kompiser og venninner og f.eks ser film alle sammen:) Gi kjæresten din en sjanse, og se det an hvordan det blir når dere flytter sammen. Kanskje du en dag vil synes det er flott at han har noen kompiser, så kan du bruke litt tid på å pleie deg selv med venninner og shopping?

[Gjest Mysticgirl]

Her kommer og går vennene våre . Har aldri tenkt så mye på det, siden jeg er en veldig soslial person selv og liker besøk.Om det er uanmeldt eller ikke..

Kan jo selvfølgelig ikke passe, men da får de ta det på sin kappe de som kommer uanmeldt da..

[Scorpina]

Tråden ryddet.

Scorpina

-mod-

[Gjest Gjest]

Dette er vel en av de tingene som er veldig personlighetsbestemt. Selv er jeg som deg og ser helst at folk ringer før de kommer, og ofte liker jeg å få være i fred. Liker å være sosial - men på mine premisser.

Andre er mer sosiale og har ikke noe i mot at folk kommer og går. Og ingen av delene er feil. Men når to forskjellige måter å se ting på møtes kan det jo kræsje litt.

Du får vurdere hvor viktig dette er for deg. Enten kan du la det skure, eller så kan du si til kjæresten din at du ikke liker at folk ringer og kommer innom hele tiden. Risikoen er selvfølgelig at det blir krangling av det og at han føler seg overkjørt.

Skal ikke si at forholdet ikke kommer til å fungere på grunn av dette, men det er jo en av tingene man må vurdere før man flytter sammen. Er dette et symptom på en stor forskjell mellom dere? Eller er det bare en filleting? Det vet du vel best selv.

[Gjest ts]

Til tudelu: Jeg skjønner poenget ditt og er helt enig. Det er ikke det at han har venner som er ille, tver imot oppfordrer jeg han jo til det. Jeg har jo mange venner selv også, så jeg er ikke en asosial grinekjærring.

Men enn så lenge har vi avstandsforhold, og da blir de få timene vi ha dyrebare. Kompisene henger han jo med ellers liksom...

Jeg liker bare å være sosial på egne premisser som det var noen som skrev så fint her. Så om han drar ut og møter folk: Kjempemessig!

Om folk kommer på døra uten å ringe først like etter man har kommet hjem fra jobb: Ikke like stas!