Jeg trenger et godt, gammeldags spark i ræva!

[Gjest Spark]

Rundt påske ble det slutt med meg og eksen etter vel to år. han manglet følelser, jeg ikke. vi prøvde å stable et slagt vennskap på beina( eller helst han - jeg ville ikke ha kontakt, men han tok kontakt i tide og utide - jeg fikk aldri fred til å komme over ham) selv om følelsene mine er der for ham, vet jeg i fornuften at jeg aldri ville blitt lykkelig med ham. her er årsakene:

- jeg har hørt og sett at han er en flørtegutt - har vel aldri stolt helt på ham

- han lyger og bagatelliserer ting

- vil ikke snakke/kommunisere.

- til tider veldig sur og irritabel

- ustrukturert mtp penger, tid, jobb, fritid osv.

- arrogant: kunne "glemme" avtaler ol med meg

- fremstå som ordentlig og skikkelig, men jeg vet han har hauger med svin på skogen...

- ganske treg/vanskelig for å lære nye ting ( enkle ting; tror han gjorde seg "dum" for å slippe å lære/gjøre)

- problemer med forpliktelser; har hoppet fra et forhold til et annet hele sitt liv; har vel hatt en 9-10-11 kjærester (i tillegg kommer alle flørtene). han er forresten 32.

så - inni mitt hode, vet jeg jo at dette er ikke en mann jeg kunne tenke meg å leve med. Men i hjertet mitt lever minner om de gangene han var supersøt og sjarmerende ( en type ALLE liker, tror det er få unntatt meg som har fått oppleve de dårlige dagene) - og nå har han altså møtt en ny, som han har prestentert for sine foreldre.... og det gjør faktisk vondt! jeg har ikke kontakt med ham lenger, men jeg får ham ikke ut av hodet mitt. kan ikke noen bare sparke meg godt i ræva her????

[Gjest kjærlighetssørgende]

Hvor lenge er det siden det ble slutt? Hvor gammel er du, og bodde dere sammen.

Det ER vanskelig å glemme de fine stundene. I know!

[Gjest kjærlighetssørgende]

ops, sorry, ser at det er påsketider ja. Det begynner å bli en stund siden, men samtidig er dette med kjærlighetssorg vanskelige greier. Jeg er akkurat dumpet selv, en uke siden, etter to års samliv. Han følte bare vennskap etc etc. Men hadde ikke gitt uttrykk for dette hverken i ord eller handlig. Derfor ble det et sjokk. Først hadde vi 5 ukers pause, der jeg forberedte meg mentalt på et brudd. Når bruddet var et faktum, var det likevel tøft. Dagene gråtes.

Jeg fant en bra psykolog med en gang. Orker ikke bruke et år av livet mitt på å ha kjærlighetssort. Det kan koste litt penger med psykolog, men så mye er sjela mi verd. Da får man sortert litt, finner mestringsstrategier og får litt andre perspektiver i livet.

Bruk tiden til å finne nye sider ved degselv, og en ny dybde du kan nyte godt av i ditt neste forhold.

[Gjest spark]

det ble slutt rundt påske i år. vi bodde sammen, og er 32 begge to. de første månedene var det egentlig ikke store forskjellen mellom oss, bortsett fra at vi ikke bodde samme og var fysiske. han ville hele tiden ha meg med på turer, fester, shopping osv - som vi bare kunne gå fra å være samboere til bestevenner over natten. så jeg har vel aldri fått tid til å komme over ham.

[Gjest Gjest]

Dersom du ikke egentlig er interessert i et vennskap og du i tillegg har litt problemer med å gi slipp på fortiden deres, så bør du beskytte deg selv først.

Si til ham at du ikke er spesielt intressert i å "stable på beina noe vennskap".

[Gjest kjærlighetsdumpet]

Det at han har fått seg ny dame, bør jo indikere at livet hans har gått videre. Det stinker, det er jævlig og bittert. Det skulle jo være DIN svigerfamilie. MEN, det burde gjøre det desto mer viktig å ikke holde kontakten. Det kan fort være at han kjeder seg med denne nye dama, og at det er nettopp det som gjør at han skjønner hva han hadde i deg. Det kan være sunt for han å se det. Men, uansett om han kommer krypende tilbake eller om han finner seg til rette med den nye, er det tid for full retrett for deg.

Jeg sliter selv, eksen min er jo min beste venn. Den som kjenner meg best av alle, og den jeg trivest best med. Vi har tilogmed seilbåt sammen, som jeg må gi slipp på. Men, et vennskap hører kanskje fremtiden til?? Vet ikke. Jeg elsker jo han og han elsker ikke meg! Det blir skjevt uansett..

[aline]

*sparker så godt jeg kan*

Han vil ikke ha deg!

Uansett hvor fin og flott han HAR vært, og uansett hvor mange fine minner du har, så er det slutt fordi den tiden er over og det nytter ikke å holde fast på ting som har vært uansett hvor mye du prøver.

Det eneste du kan gjøre, er å slippe taket, uansett hvor mye du VIL ha ham, selv om du vet det ikke hadde fungert, så vil det å holde fast på ham kun gjøre vondt for deg. Det endrer heller ingenting, verken hans vilje til å prøve igjen eller din mulighet til å få ham tilbake.

Vet det er kjempevanskelig å slippe, og av og til tar det lang tid, men sørg ham ferdig, innse at dere ikke vil ha noen fremtid sammen uansett hva du gjør eller tenker, han vil ikke lenger være sammen med deg! Det er brutalt, men for meg er det det eneste som fungerer om jeg ikke klarer å slippe.

At han kanskje hadde villet dersomattehvis er helt uinteressant, for det er ikke slik det er, og slik det er, så er det ikke noe.

Kom deg videre, både for din egen del og for hans, det ville bare stjålet tid og muligheter fra dere begge om dere hadde prøvd mer. Dersom du vil ha ett vennskap, slipp ham først helt, for så å se om det er mulig å hente opp igjen ett vennskap etterpå. Men slipp ham helt først, uansett.

Og har du ikke interesse av noe vennskap, så la det være, og la ham vite det dersom han tar kontakt igjen.

[Gjest Kjærlighetssørgende]

Aline har nok dessverre rett...

[Gjest Gjest_AlmaCity_*]

Kjenner meg sinnsykt igjen i det du skriver, sånn bortsett fra at min eks ikke fikk ny dame. Det gjorde det jo ikke noe enklere egentlig.

Men jeg sliter enda med det faktum at han ikke ville gi slipp på meg, så jeg gikk på gress veldig lenge etter bruddet. Håpte, drømte, lengtet, ble tatt tilbake igjen, og så dumpa. En stor psykisk påkjenning dette, som henger igjen enda. Det gjør at jeg brukte voldsomt mye lengre tid på å komme over han, og enda sliter jeg med det.

Det er voldsomt dårlig gjort av han når han først har tatt det valget. Og det er kanskje lett å si at du bør holde deg unna og ikke tenke på det, men enkelt er det jammen meg ikke...

Men jeg er sint i dag faktisk! Veldig, både på han og ikke minst meg selv. At jeg kunne la et annet menneske behandle meg slik. For jo, han behandler deg svært dårlig!! Selv om du kanskje innerst inne håper og tror han gjør det fordi han er så glad i deg og ikke greier å gi slipp...