Tiltro til at man kan endre seg

[Gjest Gjest_Usikker_*]

Jeg og kjæresten har vært sammen i snart to år, men i de siste månedene har hun sagt at hun er usikker på forholdet og trenger tid til å tenke.

Grunnen til at hun er usikker er at jeg har vært negativ til å bl.a. flytte sammen og få barn når dette er blitt tatt opp. Jeg har sagt at jeg er åpen for det, men ikke ennå.

Vi har fortsatt en god tone, men hun er usikker. Vi har hatt noen uker i det siste hvor vi ikke har hatt så mye kontakt grunnet mye arbeid.

Jeg har sagt til henne at jeg i den tiden har fått god til til å tenke på oss og hva jeg vil, og det jeg vil er å være sammen med henne.

Jeg vil gjerne flytte på meg for å kunne bli samboere, og jeg vil gjerne ha barn. Jeg har funnet ut at det ikke er så mye som holder meg her jeg bor lenger, og det er viktigere for meg å være sammen med henne. Jeg skal alltids klare å få meg jobb der hun bor, og jeg har venner og familie der.

Det er også andre ting som er grunn til at hun har blitt usikker. Jeg har bl.a. hatt vanskeligheter for å snakke om følelser, men jeg føler dette har blitt bedre etter hvert, noe hun sier seg enig i.

Jeg har også lagt meg til noen vaner etter å ha vært singel i mange år, men det er ikke noe problem å gjøre noe med.

Problemet nå er at hun ikke har tro på at jeg kan forandre meg, og at hun synes det er rart at det skal skje akkurat nå, når det er problemer i forholdet og hun er usikker.

Jeg forteller henne at dette har fått meg til å tenke over livet og ser at jeg vil forandre på ting. Hun tror på at man kan forandre seg for en stund, men at man etter hvert går tilbake til det gamle.

Hva skal jeg gjøre for å få henne til å skjønne at jeg har lyst til å gjøre forandringer?

Jeg har sagt vi kan starte med at jeg kan flytte til henne og jobbe derfra et par dager i uken, for ellers å pendle dit jeg bor og jobber til daglig.

Jeg har så lyst til å få henne til å forstå at jeg virkelig vil satse, men hun sier hun nå må tenke på seg selv og at dette vil ta tid.

Jeg har sagt hun skal få den tiden hun trenger, men det er veldig vanskelig å gå i usikkerhten, og jeg føler meg veldig såret når hun ikke har tiltro til meg på at jeg kan forandre meg utifra hennes erfaring fra tidligere forhold og bøker hun har lest.

[Gjest Gjest_Mann_*]

Jeg dumpet akkurat en dame fordi jeg ikke har tro på at hun vil forandre seg. Poenget er ikke hva du sier du vil gjøre, men hva hun ser ut fra erfaring at du (ikke) har gjort tidligere.

[Gjest Gjest]

Jeg må si jeg forstår usikkerheten hennes om dette er egenskaper ved deg hun ikke vil kunne leve med i lengden.

Jeg er gift men en mann jeg har vært sammen med i ni år. Jeg må si han har forandret seg disse årene, men de negative egenskapene han hadde da vi møttes har han fortsatt, og det har jeg også

Hos oss er dette egenskaper vi jobber med hver for oss, men som nok alltid vil være der til en viss grad. Vi har allikevel valgt hverandre til tross for disse egenskapene, fordi det er så mye som oppveier det andre veien

Det er vel dette hun må finne ut nå. Men jeg må si det er stort av deg å ønske å ofre så mye for henne. Det står det respekt av, og det bør hun sette stor pris på. Av den grunn ville jeg gitt deg en sjanse til å vise hva du er god for.

Når det gjelder din tidligere skepsis i forhold til barn er dette noe om sitter dypt hos en del kvinner.... Og det gjør vel noe med oss om mannen vi elsker er usikker på om han vil ha barn med oss...

[Gjest Gjest_Usikker_*]

Gjest:

Fint å høre at dere fortsatt er gift, selv om man fortsatt har negative egenskaper. Jeg mener også at det går an å jobbe med disse egenskapene, men noe kan ta tid.

Hun har også egenskaper som er negative, men hun har også jobbet med disse, og det har jeg gitt uttrykk for at jeg har lagt merke til og synes er positivt.

Jeg føler også at det er altfor mye som veier opp for disse hos oss til at det er en grunn til å gjøre det slutt.

Når det gjelder spørsmålet om barn var dette noe pratet om før vi ble sammen, og da var hun også ganske klar på at det ikke var noe hun ønsket.

Men etter vi hadde vært sammen og hun hadde vært en del sammen med venniner med barn, følte hun at dette var noe hun også hadde lyst på.

Når det da ble tatt opp forklarte jeg at jeg ikke var klar for det med det første, men at jeg var åpen for det etter hvert.

Hun reagerte med at hun ikke trodde på meg ang. dette, og det samme skjedde når hun senere tok det opp.

Som jeg har sagt til henne har det kanskje hjulpet at dette ikke har blitt tatt opp på en god stund, og at jeg er klar for å få barn etter hvert.

Jeg har i hele perioden vi har vært sammen vært i en jobb med veldig usikker inntekt, men som har gitt meg mye. Jeg har sagt at jeg har syntes det har vært vanskelig for meg å bli samboer og ikke minst få barn med en ustabil inntekt.

Jeg har også fortalt henne at jeg er villig til å gi slipp på denne jobben og også gå ned i lønn etter hvert for å flytte sammen med henne og tenke på familie, men at jeg gjerne vil ha den en stund til for å ha større mulighet for å få en bedre, fast jobb der hun bor.

Den jobben jeg har nå gir meg som sagt litt ustabil, men god inntekt og jeg har gitt beskjed til kunder om at jeg vil jobbe fra et annet sted noen dager i uken, noe de er positive til.

Det vil da være en del reising for min del, men hun vil slippe å reise til meg annenhver helg, noe hun også har syntes har vært slitsomt.

[W. Wallace]

Jeg får inntrykket av at du gir hele tiden, men at hun kun vil ha når hun ikke kan få. Jeg synes du skal tenke på å stille noen krav selv, eller vil du bøye deg for hvert eneste ønske?

Forstå meg rett, jeg tror på forandring. Bevisst forandring. Noen forandringer krever likevel at du er 100 % på at det er det du vil. Bytte jobb, gå ned i lønn, flytte, bli samboer, få barn. Du kan ikke gjøre dette fordi noen andre vil det for deg.

Innlegget ser kanskje negativt ut ved første øyekast, uten at det nødvendigvis er det. Jeg synes bare du skal stå litt på krava!

[Gjest Gjest_Usikker_*]

Føler også at jeg gir veldig mye nå ja, men jeg har egentlig ikke så mange krav til henne akkurat nå, annet enn at jeg vil hun skal tro på meg og at jeg er 100% på at det er dette jeg vil og at jeg må ha den jobben jeg har i dag en stund til.

Vi er begge av den typen at vi trenger litt tid for oss selv, og da synes jeg det passer bra at jeg ikke er der hele tiden, selv om jeg for tiden kun har lyst til å se henne hver dag.

Det viktigste for meg nå er å få henne til å skjønne at det er dette jeg vil, men det virker som hun har litt vanskeligheter for dette.

Dette kommer nok av dårlig erfaring fra tidligere forhold hun har vært gjennom, men jeg synes det er veldig synd hvis det skal gjøre at hun ikke er villig til å gi oss en ny sjanse.