Jakt

[Gjest undrer]

Hei på dere!

Det er en sak jeg har undret meg over lenge...og nå som jakta snart er i gang, eller i gang allerede???....hvorfor finner folk glede i å drepe? Sier ikke at jeg er imot jakt, men dette er noe jeg virkelig ikke forstår. Leser stadig i avisen om jegere som "gleder seg noe innmari til jakta". Hmmm....kanskje er det bare meg, men jeg forstår det bare ikke. Forstår ikke hvordan man kan glede seg til noe sånt....jeg ville unngått det for alt i verden. Jeg hadde forstått det om de som jakter begrunnet sin jaktiver med å kontrollere dyrebestandene osv, men ikke med glede!

Takknemlig for svar:)

[Gjest Deception]

Hvis du lever i den villfarelse å tro at det å glede seg til jakta er ensbetydende med å glede seg til å drepe, har du knapt forstått hva jakt dreier seg om. Det viktigste for de aller fleste er nok naturopplevelsene, og for dem som jakter i jaktlag kommer selvsagt også lagånden og det å få dele opplevelsene med andre. For egen del har jeg jakthund, og det er helt fantastisk å se hunden i sitt rette element, og det er også en stor del av gleden. Selv er jeg mest tilskuer, da jeg ikke jakter selv. I tillegg kommer jo det at viltkjøtt faktisk smaker godt, og at det fornuftigste i det lange løp er å forvalte naturressursene på en fornuftig måte.

[Gjest Gjest]

Nå har jeg skutt opp og er klar for elgjakta som starter på tirsdag. Jeg er veldig spent, og ja, jeg gleder meg til jakta.

Jeg gleder meg til å kjenne spenningen når jeg hører på jaktradioen at en okse er på veg mot min post. Disse dyra fascinerer meg voldsomt, samtidig som jeg har en stor respekt for dem. Forvaltning av viltet må til, så jakt er en nødvendig sak. Og når viltkjøtt i tillegg er så utrolig godt, håper jeg at jeg i år klarer å skyte en elg eller to.

MEN jeg kar enda ikke skutt elg på de årene jeg har jaktet, for når jeg har sjansen og elgen står foran meg, blir jeg så nervøs for å skadeskyte dyret, at sjansen forsvinner like fort som den kommer. Det er bakdelen med jakta, altså at det aldri er noen garanti for at dyr ikke blir skadeskutt.

Man må kunne klare å legg bort "stakkars søte dyret"-holdninger hvis man skal leve litt realistisk, men human avliving og etikk er det alltid fokus på også når det gjelder jakt.

[Gjest Sam Spade]

Har du noen gang fisket? Du synes kanskje det var spennende og morsomt å kjenne det nappe? For ikke å snakke om å dra opp en skikkelig sværing?

Det er vel omtrent det samme som det, bare på land.

[Tabris]

Jeg har alltid lurt på dette med forvaltning av viltet... naturen klarer jo fint å ordne balansen selv, så hvorfor er det nødvendig at vi mennesker blander oss inn?

[Gjest Allikatt]

Jeg verken fisker eller jakter. Der verste jeg vet er folk som skryter av den store fisken og hvor mye den kjempet, eller hvordan det store dyret falt i bakken. Om man jakter for å få mat, kan jeg fremdeles ikke skjønne hvordan man kan ta glede av drap på et annet levende vesen.

Naturopplevelser får man uten gevær.

[Gjest Elastica]

Jeg er helt enig med Deception at det neppe er gleden over å drepe dyret som alene er årsaken til at mange jegere har merket rødt i kalenderen den 10. september.

Jeg tror heller det er gleden over å føle seg som en del av naturen, jakte på den maten man skal spise og få lov til å se en klar sammenheng mellom det å leve i og med naturen og det å overleve.

Nå er det imidlertid ikke lenger slik at man er nødt til å gå på jakt for å bli mett av kjøtt. Det er veldig enkelt å distansere seg fra det faktum at man må drepe dyret før man spiser det, ved å kun forholde seg til frysedisken i matbutikken. Mannen min går på jakt, og jeg vet at tanken på at han har fulgt maten fra den var levende til den ligger på tallerkenen, er en av de største motivasjonsfaktorene ved å delta i jakt. Samt at det er en av de siste tingene vi menneskene gjør som er absolutt naturlig, ved siden å ha sex.

[Gjest Elastica]

Jeg har alltid lurt på dette med forvaltning av viltet... naturen klarer jo fint å ordne balansen selv, så hvorfor er det nødvendig at vi mennesker blander oss inn?

Naturen klarer det kanskje selv - men det fører til større lidelser for dyrene. Da tenker jeg på den enorme elgbestanden på østlandet eller rådyrbestanden. Siden disse artene ikke har like mange naturlige fiender som tidligere, vil det ta lengre tid å regulere bestanden uten innblanding av menneskene. Dersom de skulle ordnet det på egen hånd, hadde de omkommet av sult.

[Gjest Gjest_Anna_*]

Jeg har alltid lurt på dette med forvaltning av viltet... naturen klarer jo fint å ordne balansen selv, så hvorfor er det nødvendig at vi mennesker blander oss inn?

Så var det dette med naturen og mennesker igjen da... Er vi ikke naturlige vi da? Er ikke mennesket natur på samme måte som f eks en rotte? Forstår meg ikke på dette at mennesker liksom ikke er en del av naturen...

Vi har vel gjort enkelte grep som gjør at vi må fortsette å være en del av forvaltningen da, siden f eks elgbestanden ellers ville vært skadelig både for seg selv og andre.

[Gjest bada]

Jeg verken fisker eller jakter. Der verste jeg vet er folk som skryter av den store fisken og hvor mye den kjempet, eller hvordan det store dyret falt i bakken. Om man jakter for å få mat, kan jeg fremdeles ikke skjønne hvordan man kan ta glede av drap på et annet levende vesen.

Naturopplevelser får man uten gevær.

Spiser du kjøtt og fisk? Er du klar over at en elg som har fått leve ute i naturen i hele sitt liv frem til den blir skutt av en jeger har hatt et mye bedre liv enn en gjennomsnittlig norsk okse? Jeg synes at det er fullstendig meningsløst å være mot jakt dersom man spiser kjøtt. Det finnes nemlig ikke noe kjøtt som det er mer etisk forsvarlig å spise enn vilt.

Jeg jakter ikke selv, men jeg tror at dersom jeg hadde gjort det ville jeg tenkt som mannen til Elastica. Det må føles veldig meningsfullt å få ta del i hele prosessen som skjer fra dyret er levende og frem til maten ligger på fatet. Det handler om å ha et bevisst forhold til hva mat er og hvordan den frembringes.

[Gjest Allikatt]

Spiser du kjøtt og fisk?

Nei, jeg er vegetarianer.

Men jeg er enig med deg at et dyr som har fått leve sitt liv i naturen, har hatt et mye bedre liv enn et dyr som blir alet opp kun for å bli mat. Men jeg er i mot jakt likevel.

[Gjest bada]

Nei, jeg er vegetarianer.

Ok, da er du tilgitt.

Jeg blir nemlig veldig oppgitt over folk som ser på jegere som blodtørstige mennesker som finner en pervers glede i å drepe, samtidig som de ikke har noen skrupler mot å kjøpe kjøtt fra burkyllinger. Når man ser noen gå ut i skogen for å skyte elg blir det så veldig tydelig og synlig hva kjøtt er, og noen synes tydeligvis at det er ubehagelig å tenke på. Da er det kanskje lettere å rakke ned på jegeren i stedet for å ta et oppgjør med eget kjøttforbruk og å tenke på hvordan det kjøttet man spiser har blitt til.

[Gjest Allikatt]

Ok, da er du tilgitt.

Jeg blir nemlig veldig oppgitt over folk som ser på jegere som blodtørstige mennesker som finner en pervers glede i å drepe, samtidig som de ikke har noen skrupler mot å kjøpe kjøtt fra burkyllinger. Når man ser noen gå ut i skogen for å skyte elg blir det så veldig tydelig og synlig hva kjøtt er, og noen synes tydeligvis at det er ubehagelig å tenke på. Da er det kanskje lettere å rakke ned på jegeren i stedet for å ta et oppgjør med eget kjøttforbruk og å tenke på hvordan det kjøttet man spiser har blitt til.

Da er vi enige. Det er nettopp derfor jeg ble vegetarianer for 12 år siden: Hvis jeg ikke har samvittighet til og kan tåle å selv skulle skyte/fiske min egen mat, hvordan kan jeg da kreve at andre skal gjøre det. Det føltes hyklersk å skulle si at jakt/slakt er galt, mens jeg selv satt der med hamburgeren min.

[Mann 42]

Jeg har alltid lurt på dette med forvaltning av viltet... naturen klarer jo fint å ordne balansen selv, så hvorfor er det nødvendig at vi mennesker blander oss inn?

Etter at vi nærmest utryddet de fleste rovdyra, så er det ikke noen naturlig balanse igjen mht bestandskontroll. Hvis vi ikke jakter, så vokser bestanden til et nivå der det blir matmangel og dyra sulter i hjel.

[Gjest Allikatt]

Etter at vi nærmest utryddet de fleste rovdyra, så er det ikke noen naturlig balanse igjen mht bestandskontroll. Hvis vi ikke jakter, så vokser bestanden til et nivå der det blir matmangel og dyra sulter i hjel.

Det hadde kanskje vært smart å legge til rette for å øke rovdyrbestanden i steden for å fortsette jakten på dyr?

Endret 23. september 2007 av Allikatt

[mysan]

Det hadde kanskje vært smart å legge til rette for å øke rovdyrbestanden i steden for å fortsette jakten på dyr?

ja, da skulle du fått sauebøndene på nakken, tenker jeg... og alle andre som er totalt for utrydding av f.eks. ulven.

Endret 23. september 2007 av mysan

[Gjest Allikatt]

ja, da skulle du fått sauebøndene på nakken, tenker jeg... og alle andre som er totalt for utrydding av f.eks. ulven.

Tilfeldigvis mener jeg de som er totalt for utrydding av f.eks. ulven tar feil. Så det bryr meg ikke så mye om jeg får dem på nakken.

[Gjest Gjest]

Det hadde kanskje vært smart å legge til rette for å øke rovdyrbestanden i steden for å fortsette jakten på dyr?

Så svart/hvitt er det nok ikke. Det er ikke sikkert det er så lurt å øke rovdyrbestanden slik vi lever i dag. Det vil skape for mange konflikter (mer enn alle vi allerede har).

Og dersom vi skulle ha som mål å øke bestanden (det er vel målet på f eks ulv), så vil det ta lang tid før den kan ta over for forvaltning som skjer vha jakt. Kan ikke se det for meg helt..

[Gjest Elasticas ektemann]

Elastica ba meg svare i denne tråden, og siden hun holder ut å leve med en mann som er fraværende store deler av høsten skal jeg gjøre et forsøk.

Det lar seg ikke gjøre å forklare enkelt hvorfor jeg er så opptatt av jakt, men utgangspunktet er enkelt: Noe av det som kjennetegner mennesket som art er at vi påvirker andre arters levesett. Dersom noe kan kalles det menneskelige prosjekt, så er det å legge under oss, bruke, tilpasse og drepe andre arter. Dette har mennesket gjort alltid, og vi gjør det fremdeles. Vi har brukt og bruker andre dyr som arbeidskraft, mat, underholdning og alle andre formål vi har kunnet bruke dem til, og vi påvirker, endrer og flytter miljøene deres slik det passer oss. Hver gang det ryddes et nytt boligfelt, anlegges kraftledninger, ryddes skog til bruk for menneskeføde, osv, endrer eller fjerner vi levekårene for andre arter.

Dette gjelder alle mennesker. Vi kan ikke leve som mennesker uten at andre arter påvirkes i negativ grad. For meg er derfor vegetarianisme av dyrevernhensyn en teori som ikke bare er utopisk (Man kan ikke drive jordbruk uten å påvirke levekårene for andre arter) men direkte menneskefiendtlig. Vi har moralsk rett som mennesker til å bruke andre arter. Vi har moralsk rett til å endre levekårene deres, til å tilpasse dem til våre behov, og til å drepe dem for å spise musklene deres.

Med denne retten følger også en forpliktelse til å gjøre dette slik at dyrene påføres minst mulig lidelse. Den forpliktelsen bryter vi idag. Vi utrydder arter i stedet for å bruke dem, vi piner dyr for å få ned matprisene og vi ødelegger miljøet til skade for både oss selv og andre arter. Vi oppfører oss ikke lenger som deler av et system, men som hevet over det. Samtidig har vi fjernet oss fra de ubehagelige sider ved det å være menneske: Søppelet forsvinner uten at vi trenger å tenke på hvor det blir av, avføringen vår skylles enkelt ut av husene våre, og vi trenger hverken drepe eller slakte dyr. Kjøtt er blitt en vare på lik linje med ukeblader, salat og vaskepulver, og vi trenger ikke tenke på at hver eneste kjøttbit er muskelen fra et dyr som er drept fordi vi skal spise det.

En av de få gjenværende områder mennesket kan oppføre seg som et menneske er på jakt. Selvsagt kan man ha store opplevelser i naturen uten å jakte, men som jeger er man en del av naturen og ikke bare en besøkende. Å spise et dyr som jeg har fulgt fra det dukket opp foran våpenet mitt i skogen, via slakting, modning, oppbevaring, foredling og tilberedning inntil det ligger på tallerkenen, er noe fundementalt annet enn å spise et dyr som jeg ikke vet noe om - annet enn at livet dets var mer preget av menneskets økonomiske behov enn dyrets egne. Jeg tror de fleste jegere, fordi de selv har drept, har en større forståelse og respekt for hva kjøtt er, og hvordan det har havnet i kjøleskapet, enn den vanlige forbruker.

For meg er følelsen av å delta i naturen som beskrevet overfor antakelig den viktigste grunnen til å gå på jakt. Men det er også andre årsaker, som kan sammenliknes med enhver annen hobby. Å lykkes som jeger krever kunnskaper på mange områder - man blir ingen jeger om man ikke forstår viltet, det nytter lite å finne vilt om man ikke kan skyte, og det hjelper ikke å kunne skyte om man ikke har reaksjonsevne og evne til å kjenne egne begrensninger. Å mestre dette gir en positiv følelse, på samme måte som det føles godt å mestre en idrett. Har man hund, gir samspillet mellom jeger og hund en ekstra opplevelse. At jakten stort sett foregår i vakker natur på den fineste årstiden er selvsagt også en stor del av jaktgleden. Det samme er gleden over å jakte med venner, og gleden over å jakte helt alene.

Selve drapet er en liten, men vesentlig del av jaktprosessen. Jeg tror de fleste jegere vil være enig i at drapshandlingen ikke gir noen glede i seg selv. Når dyret ligger der etter en vellykket jakt er situasjonen en annen. Alle som har drept et dyr kjenner den merkelige følelsen av stolthet over å ha lykkes, glede over at drapet skjedde med minst mulig lidelse og vemod over det vakre dyret som ligger dødt. Med fare for å bevege meg enda lenger inn i klisjèene, vil jeg si at jeg sjelden opplever det å være menneske mer intenst i det øyeblikket.

[mysan]

Tilfeldigvis mener jeg de som er totalt for utrydding av f.eks. ulven tar feil. Så det bryr meg ikke så mye om jeg får dem på nakken.

Jeg er enig med deg, og er ikke for utrydding av ulv eller andre rovdyr i det hele tatt, men skjønner godt at sauebønder ikke er like glade for rovdyra når de finner flesteparten av sauflokken flenget åpne.

Og jeg tror nok at gjeninnføring av opprinnelig rovdyrbestand ville gått hardere utover sau enn elg og rådyr. De er muligens litt lettere å ta. Tror jeg.

Vi mennesker har gjort så store innhogg i naturlig fauna at vi rett og slett må prøve å holde orden selv. Den naturlige økologiske balansen har vi jo ødelagt.