Reductil til en ungdom på 16 år

[Gjest Gjest_Marit_*]

Har en stedatter på 16 år som hele livet har hatt et vektproblem. Hun har nå en BMI 30. Uansett hva hun prøver på av slanking klarer hun ikke holde på i mere enn noen uker. Er klar over at dette er et problem foreldrene må ta ansvar for men det er søren meg ikke enkelt. Hun går fast til legen for motivasjon og oppfølging men dette syntes hun bare er teit.

Er det noen av dere som har erfaring i bruk av Reductil på så unge "damer".... Er det i det hele tatt tillatt brukt på ungdom?

[Gjest Elfrida]

Det må uansett legen vurdere, og når hun ikke har blitt satt på det foreløpig så er det kanskje en pekepinn på hva legen mener om det...

Veldig lurt med faste legebesøk - selv om hun syns det er teit så kan det hende at hun der får en utenforstående objektiv vurdering av kosthold og livsstil, og et annet syn på sitt eget vektproblem.

Slanking er ikke noen god ide - det blir man ikke noe annet enn tjukkere av på lang sikt. MAANGE forskningsprosjekter viser at det er omtrent 95 % sjanse for å legge på seg alt igjen innen forholdsvis kort tid. Dvs. at svært få klarer å gå ned i vekt gjennom slanking.

Det man må gjøre er å legge om kosthold og livsstil på en varig basis, og innse at resultatene ikke kommer over natta, slikt tar tid. Og det er den sakte vektnedgangen som er den mest varige.

[Gjest Gjest]

Det må uansett legen vurdere, og når hun ikke har blitt satt på det foreløpig så er det kanskje en pekepinn på hva legen mener om det...

Veldig lurt med faste legebesøk - selv om hun syns det er teit så kan det hende at hun der får en utenforstående objektiv vurdering av kosthold og livsstil, og et annet syn på sitt eget vektproblem.

Slanking er ikke noen god ide - det blir man ikke noe annet enn tjukkere av på lang sikt. MAANGE forskningsprosjekter viser at det er omtrent 95 % sjanse for å legge på seg alt igjen innen forholdsvis kort tid. Dvs. at svært få klarer å gå ned i vekt gjennom slanking.

Det man må gjøre er å legge om kosthold og livsstil på en varig basis, og innse at resultatene ikke kommer over natta, slikt tar tid. Og det er den sakte vektnedgangen som er den mest varige.

Hei og takk for tilbakemeldingen.

Vi har ikke under noen omstendigheter tenkt å sette henne på noen pillekur uten legens godkjenning.

Er klar over at endring av kostholdet og livsstil som skal til for å oppnå varige resultat.

Men det er ikke enkelt da hun gir opp etter noen uker. Vi merker ikke umiddelbart at hun gir opp da hun spiser mat og godteri i smug.

Hennes vektproblem har blitt større det siste året og hun har nå et så dårlig selvbilde at hun isolerer seg.

Huff, dette er ingen enkel sak og det er ikke enkleste sak i verden å snakke med en 16 åring full av meninger og hormoner.

[Gjest itla]

Det du skriver om at hun spiser i hemmelighet og isolerer seg får meg umiddelbart til å tenke på egne erfaringer med spiseforstyrrelser. Du kan f.eks. lese litt mer på IKS sine sider. Dersom det er noe i det, tror jeg at krav/forventninger om at hun må/bør gå ned i vekt bare gjør situasjonen verre for henne. Det kan også være grunnen til at hun avfeier legebesøk som "teite", kanskje fordi hun er redd for at problemene hennes skal bli oppdaget. En spiseforstyrrelse er en veldig personlig lidelse, og det tar gjerne lang tid før man selv innser/godtar at man trenger behandling. Særlig gjelder dette bulimikere/overspisere, som ofte ikke blir like synlig syke som anorektikere.

[onyx]

Når hun faktisk er 16 år så er hun for gammel til å bli tvangsslanket av sine foreldre uavhengig av om det er snakk om diett eller piller. Hun må selv finne motivasjon til å endre livsstil, og ofte finner man den helt andre steder enn man tror. Det kan være lurt å fokusere på andre ting som er vanskelig for henne enn selve vekten.

[Gjest lissi32]

Når hun faktisk er 16 år så er hun for gammel til å bli tvangsslanket av sine foreldre uavhengig av om det er snakk om diett eller piller. Hun må selv finne motivasjon til å endre livsstil, og ofte finner man den helt andre steder enn man tror. Det kan være lurt å fokusere på andre ting som er vanskelig for henne enn selve vekten.

www.tenkslank.no

Et utmerket tips for å klare å legge om livstilen på sikt:o)

[Gjest Kristin_]

Hva med å prøve å få henne i aktivitet? Gjøre noe sammen, gå turer, spille tennis/badminton/squash, etc? Grunnen til at så mange er feite nå er faktisk ikke først og fremst at vi spiser for mye, men at vi beveger oss for lite. Å aktivisere hele familen er ingen dum idé uansett.

Smugspisingen kan tyde på at hun er tvangsspiser. Og tro meg, det trengs mer enn piller til for å fikse sånne ting. Maten er blitt et dop, og en måte å takle hverdagen på, og da må man angripe problemene først, ikke maten. Jeg har klart å holde det i sjakk noen år nå, men det er konstant arbeid. Og i lengden kan det være like skummelt som anoreksi, for det går faktisk an å spise seg ihjel også, det tar bare lengre tid.

Jeg ville begynt med fysisk aktivitet, og ikke hatt fokus på slanking. Alt annet likt, vil et høyere aktivitetsnivå gjøre at hun kanskje går ned litt eller ikke går ned like fort. Trening kan også forbedre selvtilliten og gir også glad-hormoner som kan bekjempe en del av de kjipe følelsene og tankene tvangsspisere ofte er plaget med. Følelsen av å mislykkes med kur etter kur er ikke godt for noe eller noen. IKS er nevnt tidligere i tråden ser jeg, og det tror jeg ikke er så dumt.

PS: TS, hvis du er bruker på forumet, kan du sende meg en PM hvis du har lyst å få mer info, er ikke alt som er like kult å legge ut overalt

Endret 22. september 2007 av Kristin_