Han vil gjerne ha barn med en gang

[sweetdana]

Dette er vel kanskje ikke noe spørsmål, regner ikke med å få noen oppklarende svar. Men regner med kanskje andre har vært i situasjonen.

Har en samboer som er åtte år eldre enn meg, selv er er jeg 23 år. Jeg holder på med et masterstudium og har noen år igjen. Problemet er bare at han har lyst på barn og gir uttrykk for dette, jeg vil vente til jeg er ferdig. Han presser meg ikke på noen måte, og er klar for å vente, men samtidig får jeg "litt dårlig samvittighet". Mange av hans kamerater har allerede barn, og jeg merker at jeg noen gang "gruer" meg når de skal komme på besøk fordi jeg ser hvor lyst han har på en sånn sjøl. Tenker jo også at han blir jo eldre for hvert år som går.

Nei huff.. jeg må slutte å tenke på dette, men andre som har vært i samme situasjon?

[Amalie_85]

Jeg føler meg kanskje litt som din samboer jeg da

jeg kunne godt tenkt meg barn nå mens sambo vil vente til jeg har fått meg fast jobb! (studerer nå) så jeg får vel bare være høfflig å vente

er ikke noe krise for meg da enda hvertfall. jeg bare føler at det blir så lenge til

[Gjest imli]

Hvor lyst har du på barn da? Og når? Med en gang du er ferdig med studiene, eller etter at du har jobba et par år?

Du må ikke få barn fordi han vil det. Dette er såpass viktig at du må vente til det føles rett for deg. Samtidig forstår jeg jo samboeren din som har et sterkt ønske om å bli far.

Vanskelig situasjon dette. Dere må jo rett og slett prate sammen og finne ut hvor viktig det er med "barn nå" for samboeren din, og hvor viktig det er med "ikke barn nå" for deg. Kanskje dere kan finne en kompromissløsning?

[Gjest vimselot]

Han vil gjerne ha barn med en gang?

Det var det du skrev som jeg forholder meg til, har ikke lest mer enn heading...

Men en mann som vil ha barn med deg raskt, virker for meg umoden og jeg ser for meg at du må stå på kjøkkenet, lage mat til han, og evt. barn...

Det jeg mener er at han kan da vente litt med å plante sin sæd, trur du bruker prevensjon ts, ellers hadde du aldri spurt her.

Jeg ville ikke hatt barn med en mann som var for ivrig, men jeg kjenner verken deg eller mannen.

Personlig ville jeg vært svært skeptisk til å fortsette forholdet, men jeg leste kun heading, og ikke det andre du skrev.

Får en følelse av at han vil knytte deg til kjøkkenbenken, omtrent, men håper jeg tar feil.

[mamut75]

VENT TIL DU HAR GJORDT FERDIG UTDANNELSEN DIN MED Å FÅ BARN!!!!!

Jeg syntes ikke du skulle ha dårlig samvittighet for å ønske å vente til du er klar for dette i det hele tatt .

Men du har kanskje litt lyst selv også ? hehe

Jeg tror ikke du kommer til å angre uansett om du får barn nå eller når du er ferdig utdannet , men du vil ha flere muligheter hvis du venter .

[Fakse]

Visst du ser bort fra dette med jobb og utdannelse og sånn, hvor klar er du da for å få barn? Om du hadde hatt jobb i dag, ville du fortsatt ha ventet eller hadde du også vært klar da tror du?

Det kan være mange fordeler med å få barn mens man studerer, selv om økonomien nok kan bli litt trang. Om du har mulighet for å ta redusert studiebelastning i stede for full permisjon, så kan det at far tar store deler av permisjonen være en fin løsning som gjør at dere begge får være mye sammen med et barn i starten. Venter man til begge er i jobb så ender man opp med en "hver sin tur" løsning sånns om de fleste gjør. Når du er ferdig med studiene så tipper jeg førstepri vil være å finne en jobb. Men når du har funnet jobben, da er det kanskje ikke ønskelig hverken for deg eller arbeidsgiver at du går rett ut i permisjon når du akkurat har begynt å bli varm i trøya?

Når man ser bort fra økonomien tror jeg det å få barn i løpet av studiet kan være vel så bra som å få barn når man er i full jobb. Joda, man blir forsinket i studieløpet, men man blir jo også på en måte "forsinket" i jobbløpet både på karriære og på det å utvikle seg videre faglig. Min søster ble alenemor til en baby midt i studiet. Hun sier det har gjort henne til en bedre og mer fokusert student enn hun var før, og hun er nå i gang med hovedfag.

Derfor tror jeg det viktigste er at du finner ut for om du er klar for barn mentalt, for det er det som virkelig er avgjørende. Er du klar ser jeg ingen grunn til å vente på ferdig studier. Er du ikke klar skal du ikke la deg presse av hans ønsker uansett

[Gjest Gjest]

Han vil gjerne ha barn med en gang?

Det var det du skrev som jeg forholder meg til, har ikke lest mer enn heading...

Men en mann som vil ha barn med deg raskt, virker for meg umoden og jeg ser for meg at du må stå på kjøkkenet, lage mat til han, og evt. barn...

Det jeg mener er at han kan da vente litt med å plante sin sæd, trur du bruker prevensjon ts, ellers hadde du aldri spurt her.

Jeg ville ikke hatt barn med en mann som var for ivrig, men jeg kjenner verken deg eller mannen.

Personlig ville jeg vært svært skeptisk til å fortsette forholdet, men jeg leste kun heading, og ikke det andre du skrev.

Får en følelse av at han vil knytte deg til kjøkkenbenken, omtrent, men håper jeg tar feil.

Så les hele inlegget før du svarer da, så har du noe å bidra med, ikke bare svada.

Skjønner deg TS, dere må jo nesten bare ta en prat om det. Barn må man være to om, ellers vil det bli feil. Han er uansett ikke så gammel når du er ferdig med å studerer da. Dessuten får du minne han på den økonomiske situasjonen, at det er mye bedre at dere har to inntekter.

[Bokormen]

Så les hele inlegget før du svarer da, så har du noe å bidra med, ikke bare svada.

*applaus*

Han har valgt deg, og han vet jo at du ikke er klar for barn ennå, så jeg tipper at han fortstår deg godt, jeg Vent til du er klar!

[LilleLy]

Noen er jo virkelig flinke og klarer å fullføre utdannelsen sin selv om de får barn, andre ikke.. tror man ofte vet hva slags type man er selv. På den annen side forandrer jo ting seg veldig om man får barn. Kan ikke gi noe annet råd, enn at det aller viktigste er at du virkelig ønsker deg barn selv. Tenk på om du i fremtiden vil angre dersom du ikke klarer å fullføre utdannelsen din.. Du vil nok ikke angre på å få barn, de fleste sier jo at det er en ny dimensjon i livet, uansett utgangspunkt.

Selv så har jeg en mann som nok ønsker barn sterkere enn meg. Han er noen få år eldre, og vi er begge ferdig meg lengre utdannelser og har fast jobb, men jeg føler at jeg ikke er helt klar mest pga karrierehensyn. På den annen side vet jeg at om jeg blir gravid, tror jeg det også blir helt supert... Jeg skjønner absolutt problemstillingen der en part vil mer enn den andre... Tenk deg iallfall veldig godt om!

[Gjest Jenna88]

Jeg ville ventet til det føltes rett for meg. Det blir feil hvis du får barn fordi du ønsker å "tekkes" samboeren din.

Du sier selv at han ikke presser deg på noen måte, det tolker i alle fall jeg som at han har respekt for dine valg.

Jeg ville i alle fall ventet til jeg hadde fast jobb og fast inntekt.

Dette er vel kanskje ikke noe spørsmål, regner ikke med å få noen oppklarende svar. Men regner med kanskje andre har vært i situasjonen.

Har en samboer som er åtte år eldre enn meg, selv er er jeg 23 år. Jeg holder på med et masterstudium og har noen år igjen. Problemet er bare at han har lyst på barn og gir uttrykk for dette, jeg vil vente til jeg er ferdig. Han presser meg ikke på noen måte, og er klar for å vente, men samtidig får jeg "litt dårlig samvittighet". Mange av hans kamerater har allerede barn, og jeg merker at jeg noen gang "gruer" meg når de skal komme på besøk fordi jeg ser hvor lyst han har på en sånn sjøl. Tenker jo også at han blir jo eldre for hvert år som går.

Nei huff.. jeg må slutte å tenke på dette, men andre som har vært i samme situasjon?

[sweetdana]

Takk for svar og gode råd:) Jeg tenker vel som så at hadde jeg blitt gravid, uten at det egentlig hadde vært planlagt, hadde det ikke vært krise. Men samtidig verdsetter jeg friheten, og det og kunne planlegge dagen uten å ta hensyn til noe annet. Jeg merker jo at jeg har litt lyst på barn selv,men det frister ikke med studieavbrekk og det der..Tror nok jeg vil vente, når alt kommer til alt

[Gjest Jenna88]

Høres ut som fine tanker.

Takk for svar og gode råd:) Jeg tenker vel som så at hadde jeg blitt gravid, uten at det egentlig hadde vært planlagt, hadde det ikke vært krise. Men samtidig verdsetter jeg friheten, og det og kunne planlegge dagen uten å ta hensyn til noe annet. Jeg merker jo at jeg har litt lyst på barn selv,men det frister ikke med studieavbrekk og det der..Tror nok jeg vil vente, når alt kommer til alt

[W. Wallace]

VENT TIL DU HAR GJORDT FERDIG UTDANNELSEN DIN MED Å FÅ BARN!!!!!

Korer på den her.

[Gjest Gjest]

Jeg var også i den situasjonen. Og jeg ventet.

Nå er jeg 27 år gammel og vi er i gang med prøvingen.

Jeg har fullført min 5 åring utdannelse, fått jobb (har jobbet 1 1/2 år) og vi har kjøpt oss leilighet.

Nå er vi like 100% klar for prøvingen begge to.

Han har også satt pris på det vi har gjort av reising og "fri livsstil" de siste årene, så det er ikke slik at han har "lidd" akkurat.

Og vi er jo fremdeles unge (27 og 34 år)