Gjest Moncler Skrevet 21. september 2007 #1 Skrevet 21. september 2007 Dette må vel være den verste formen for barnløshet. I tillegg til at man ikke får barn er man ensom i tillegg. Nå skal ikke jeg klage er bare 23 så er vel mange muligheter ennå, men det føles bare ikke sånn..
Gjest Gj Skrevet 21. september 2007 #2 Skrevet 21. september 2007 Man er vel ikke nødvendigvis ufrivillig barnløs selv om man er singel og barnløs. Men klart hvis man forblir ufrivillig singel og ufrivillig barnløs hele sin fruktbare er jo det litt trist. Og - JA, du har mange muligheter.
Gjest Moncler Skrevet 21. september 2007 #3 Skrevet 21. september 2007 Man er vel ikke nødvendigvis ufrivillig barnløs selv om man er singel og barnløs. Men klart hvis man forblir ufrivillig singel og ufrivillig barnløs hele sin fruktbare er jo det litt trist. Og - JA, du har mange muligheter. Jeg snakker jo ikke om de frivillig single og barnløse da så klart. Jeg vet at jeg har mange muligheter, men fryktelig kjedelig å måtte vente til jeg er 35 eller noe da. Er ikke like lett å adoptere eller få fosterbarn når man er singel heller.
Gjest Gj Skrevet 21. september 2007 #4 Skrevet 21. september 2007 Jeg snakker jo ikke om de frivillig single og barnløse da så klart. Jeg vet at jeg har mange muligheter, men fryktelig kjedelig å måtte vente til jeg er 35 eller noe da. Er ikke like lett å adoptere eller få fosterbarn når man er singel heller. Nei, det skjønner jeg ... men du er jo bare 23 ... det er 12 år til du er 35 og du har såvidt begynt ditt voksne liv. Tror ikke det er noen grunn til å ta sorgene på forskudd. Hvis du får panikk etterhvert er jo muligheter for å få tak i sæd i Danmark f.eks. Egentlig litt lettere for damene sånn sett. Men også noen mannfolk klarer å fikse seg. Arve Juritzen f.eks. Og så var det jo en relativt ung mann Dagbladet (tror jeg) skrev om for litt siden som hadde reist til USA og ordnet unge. Så mulighetene er jo der, selv om adopsjon - som du sier - er noe vanskelig som enslig.
Gjest Moncler Skrevet 21. september 2007 #5 Skrevet 21. september 2007 Det er en smal sak å bli gravid da. Føler bare at det blir feil å sette et barn til verden uten en far. Det verste er at jeg har begynt å få panikk allerede. Jeg er en ganske stresset person.
Gjest imli Skrevet 22. september 2007 #6 Skrevet 22. september 2007 Jeg kjenner meg litt igjen i dette - jeg begynte å få panikk og tenke at ingen kom til å ville være sammen med meg og få barn med meg. Disse tankene begynt å komme allerede da jeg var 18-19, sikkert mest fordi jeg ikke hadde hatt en kjæreste enda og følte meg veldig lite attraktiv siden ingen tydeligvis ville ha meg. Men bare vent, ofte kommer drømmemannen når du minst venter ham...
Gjest Allikatt Skrevet 22. september 2007 #7 Skrevet 22. september 2007 Det er en smal sak å bli gravid da. Føler bare at det blir feil å sette et barn til verden uten en far. Det verste er at jeg har begynt å få panikk allerede. Jeg er en ganske stresset person. Det er ikke alltid en smal sak.....
Gjest Moncler Skrevet 23. september 2007 #8 Skrevet 23. september 2007 Det er ikke alltid en smal sak..... Nei, ikke alltid selfølgelig, men i mitt tilfelle tror jeg ikke det er det som er problemet. Føler at den kommentaren der var en avsporing.
Gjest Moncler Skrevet 23. september 2007 #9 Skrevet 23. september 2007 Jeg kjenner meg litt igjen i dette - jeg begynte å få panikk og tenke at ingen kom til å ville være sammen med meg og få barn med meg. Disse tankene begynt å komme allerede da jeg var 18-19, sikkert mest fordi jeg ikke hadde hatt en kjæreste enda og følte meg veldig lite attraktiv siden ingen tydeligvis ville ha meg. Men bare vent, ofte kommer drømmemannen når du minst venter ham... Ja, det er vel ofte sånn at det er vanskelig å tro på det før det skjer.
Gjest imli Skrevet 23. september 2007 #10 Skrevet 23. september 2007 (endret) Ja, det er vel ofte sånn at det er vanskelig å tro på det før det skjer. Mm... Jeg trodde ikke det kom til å skje med det første... Men det gjorde det altså. Bare vent, din tur kommer også. Kjæreste finner man ofte når man IKKE leter etter det Endret 23. september 2007 av imli
Gjest Moncler Skrevet 23. september 2007 #11 Skrevet 23. september 2007 Noen tips til hvordan man slutter å lete?
Gjest imli Skrevet 23. september 2007 #12 Skrevet 23. september 2007 Noen tips til hvordan man slutter å lete? Altså, ikke tenk "er det noen potensielle kjærester her" når du kommer til et sted.
Gjest Moncler Skrevet 23. september 2007 #13 Skrevet 23. september 2007 Nei, men er så vanskelig å styre tankene. Jeg gjør det helt ubevisst.
Gjest Allikatt Skrevet 23. september 2007 #14 Skrevet 23. september 2007 Nei, ikke alltid selfølgelig, men i mitt tilfelle tror jeg ikke det er det som er problemet. Føler at den kommentaren der var en avsporing. Mulig. Jeg er visst litt sår på det...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå