Gjest Gjest_gjest_* Skrevet 21. september 2007 #1 Skrevet 21. september 2007 dette kan bli langt.. og for å prøve å ikke gjøre det så langt så korter jeg mye ned: min samboer og jeg har slitet masse i det siste i form av at han er veldig opptatt av sitt liv med venna sine, fremfor meg. vi har sjangla ja. og han har krevd at det er jeg som gjør at ting er ubehagelig her. så igår ringte bestevennen hans og ville snakke med meg. han har nettopp avsluttet et lignende forhold, men hvor han ga alt, men fikk ikke like mye kjærelighet tilbake. og som han sa: det var vondt. man går rundt å tror at det er ens egen skyld at den annen ikke gir så mye oppmerksomhet og vil være samme en.derfor gikk han ut av det, og så nå at jeg satt i samme situasjon og ville ikke unne meg dette. han fortalte masse, han sa ting om min samboer som jeg aldri hadde trodd. han viste til ulike situasjoner med navn og sted. situasjoner som jeg ikke godtar. men han sa også innimellom at han og jeg er så like, at vi sammen hadde vært et perfekt par. jeg hadde de egenskapene han så etter, og han har faktisk de jeg ser etter. men han gikk ikke noe lenger enn det. så etter å ha lagt frem masse detaljer, sa han at han trodde mitt forhold var dødt, at det ikke var mer håp. han sa han ville fortelle meg det nå, siden han så at jeg slet, og at han trodde det var for sent til å reddes. han sa at han ellers ville aldri sagt det. MEN han la veeeldi vekt på at det aldri måtte komme frem overfor min samboer at det var han som hadde sagt dette... det la han veeeldig vekt på, flere ganger. de er jo bestevenner og det vil så klart ødlegge mellom dem. men han sa at han ville si det til meg, fordi jeg også var vennen hans. så konfronterte min samboer om opplysningene, og han hadde faktisk en real unnskyldning som virket veldig normalt og forståelig på alt sammen. han lurte på hvem som hadde sagt dett eog jeg diktet opp en historie om dette. han ville møte disse, og høre dem si det selv. og han ville ta meg med til de stedene og møte de personene som opplysningene gjaldt, slik at jeg selv kunne spørre dem ut og se selv.. alt virker veldig riktig. som han sa:skulle jeg vært utro mot deg, hadde jeg sagt det, hvorfor kaste bort tiden på deg da og dessuten har jeg ikke tid til å være utro. noe jeg også ser riktig. nå sitter jeg igjen som et spm tegn til det hele og aner ikke hva jeg skal tro. jeg vet ikke om jeg kan stole på samboeren min, eller om det er kameraten hans jeg ikke kan stole på... jeg vet ikke hva jeg skal tro overhodet!!!!!!!!!
Bokormen Skrevet 21. september 2007 #2 Skrevet 21. september 2007 (endret) Jeg ville nok stolt på samboeren min, om han ikke har løyet for meg om større ting før. Det kan kanskje virke som "bestevennen" hans har smørt på litt tykt siden han tydeligvis liker deg godt selv og kanskje føler seg litt ensom? Syns forøvrig han er en veldig dårlig bestekompis for samboeren din, selv om han kanskje syns samboeren din oppfører seg dårlig.... Jeg tror faktisk jeg ville fortalt samboeren min hvem som hadde fortalt meg alt dette. Kompisen hans må kunne stå for det han har sagt, om dette er sant. Han tar jo tydeligvis avstand fra oppførselen til din samboer. Endret 21. september 2007 av Bokormen
Gjest Loni Skrevet 21. september 2007 #3 Skrevet 21. september 2007 Dette synes jeg var ekstremt illojalt gjort. Bestevennen til samboeren din? Fy faen!
Gjest TS Skrevet 21. september 2007 #4 Skrevet 21. september 2007 ja....det er dårlig gjort av han. men vi er også gode venner, og hatt diskusjonen før om at vi vil være ærlige mot hverandre. og vi er ærlig mot hverandre. og han sier at det kun er til mitt eget beste!! nei jeg kan ikke si det til han, hvem som sa dettte. det ødlegger mellom dem, garantert!!!! men så klart formin del, hadde det vært best å sagt det. men nå har jeg lovt. men er jo litt rart også, at han er så redd for at jeg skal si det...for noe virker litt mistenksomt også..ååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååå
Ruth Skrevet 21. september 2007 #5 Skrevet 21. september 2007 Jeg har faktisk vært borti noe lignende engang. Tingen var at "bestevennen" som hadde blitt alene, rett og slett ville ødelegge forholdet til kameraten slik at de to kunne bli "gutta på byen" igjen. Det ødela både forhold, vennskap og kameratskap. Vær forsiktig. Og en slik "kamerat"? Huttemegtu.
Gjest Gjest Skrevet 21. september 2007 #6 Skrevet 21. september 2007 Jeg har faktisk vært borti noe lignende engang. Tingen var at "bestevennen" som hadde blitt alene, rett og slett ville ødelegge forholdet til kameraten slik at de to kunne bli "gutta på byen" igjen. Det ødela både forhold, vennskap og kameratskap. Vær forsiktig. Og en slik "kamerat"? Huttemegtu. Det samme har skjedd meg!
Gjest TS Skrevet 21. september 2007 #7 Skrevet 21. september 2007 går virkelig noen sååå langt?? det faller også litt rart for meg, fordi han har alltid støttet meg og gitt meg hjelp om jeg har trunget det. og han stiller også veldig opp for kameraten sin, han sier jo at så lenge han er glad så er han glad også..sånn sett virker det ikke slik men ja han er veldig deppa selv., det er sant.... og de er jo mindre sammen ja.... men allikevell da....... jeg forstår ikke noe jeg... om det er å at han lyver, hva om jeg finner det ut da, vil han sette vennskapet sitt dobbelt på det?? da hra han driti seg ut og gitt.....han har jo navngitt personer også...som jeg kan bruke mot han eventuelt
Gjest Gjest Skrevet 21. september 2007 #8 Skrevet 21. september 2007 alt virker veldig riktig. som han sa:skulle jeg vært utro mot deg, hadde jeg sagt det, hvorfor kaste bort tiden på deg da og dessuten har jeg ikke tid til å være utro. noe jeg også ser riktig. Hvorfor skal han innrømme utroskap, spør nå jeg. Hva har han å vinne på det? Selv om dere sliter er han sikkert glad i deg, men spenningen ved utroskap og nye kvinner er grunn "god nok" til å være utro. Tid til å være utro har han! Nei, her hadde jeg kjent på magefølelsen. Du reagerte vel kanskje på enkelte ting før du fikk disse opplysningene?
caso Skrevet 22. september 2007 #9 Skrevet 22. september 2007 Enten er kameraten til sambo' din hypp på deg selv, ellers så er han bare blåst. Er for øvrig helt på trynet dårlig gjort å informere om sånt difust til en annen person. Man skal ikke blande seg bort i andre sine forhold, man vet aldri hele historien.
Kattugla Skrevet 23. september 2007 #10 Skrevet 23. september 2007 Det er vanskelig å vite. Jeg synes ihvertfall din samboer bør få vite hvem som har fortalt dette. I tilfelle hans "bestevenn" ikke sier sannheten, så må din samboer kunne velge om han vil ha slike "venner" i livet sitt. Det hele virker litt merkelig. Kanskje du bør også takke ja til å bli med og besøke de personene din samboer inviterte deg å møte, i tilfelle han "bluffer" fordi han stoler på at du takker nei til det og velger å tro på ham..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå