Noen som har erfaring med å ulikt samvær med barna?

[Gjest Mellie]

Hei.

Er en sklit kvinne med 2 barn på 11 og 13. Har 50/50 fordeling av samvær, og ett godt forhold til min eksmann (feirer bursdager m.m. sammen, selv om begge er i nye forhold). Barna vår har aldri vært bestevenner, (desverre) selv om de selfølgelig kan være greie med hverandre er det mest krangling og egling ol. Dette er blitt så ille at både jeg og min ex mann nesten gleder oss til de skal være en uke borte, for her er det meste parten av tiden krangel. vi har nå vurdert å gjøre om på samværet slik at dattern min er der fra onsdag etter skolen til onsdag før skolen (vi bor begge i gangavstand til skolen) og sønnen min fra fredag etter skolen til fredag før skolen. Men slik at de får ett par dager helt "alene" med oss, og noen sammen. Kanskje de tilogmed vil savne hverandre litt, slik at dagene sammen blir hyggelige??

Noen inspill eller andre med erfaringer?

[Gjest Gjest]

Hei.

Er en sklit kvinne med 2 barn på 11 og 13. Har 50/50 fordeling av samvær, og ett godt forhold til min eksmann (feirer bursdager m.m. sammen, selv om begge er i nye forhold). Barna vår har aldri vært bestevenner, (desverre) selv om de selfølgelig kan være greie med hverandre er det mest krangling og egling ol. Dette er blitt så ille at både jeg og min ex mann nesten gleder oss til de skal være en uke borte, for her er det meste parten av tiden krangel. vi har nå vurdert å gjøre om på samværet slik at dattern min er der fra onsdag etter skolen til onsdag før skolen (vi bor begge i gangavstand til skolen) og sønnen min fra fredag etter skolen til fredag før skolen. Men slik at de får ett par dager helt "alene" med oss, og noen sammen. Kanskje de tilogmed vil savne hverandre litt, slik at dagene sammen blir hyggelige??

Noen inspill eller andre med erfaringer?

Dette høres smart ut. Prøv det frem til jul, og se hvordan det går?

Vi har delt opp samværet nå, slik at mannen min sine barn er hos oss ene helgen, og mitt barn er hos oss andre helgen. Ikke fordi de slåss eller krangler, men fordi jeg syns det ble vanskelig med så mange armer og bein...

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke erfaring selv i "denne gata", men - det du skisserer høres fornuftig ut. En ting er jo at dette sliter på dere voksne, men det må da være slitsomt for ungene også, den konstante kranglinga! Siden dere voksne tydeligvis kommuniserer godt, hva med å prøve en helg eller to - og se om dette kan være en god løsning for alle sammen?

[Far til 2]

Hva med å spørre barna ?

[Gjest Gjest_Bare lurer_*]

Jeg synes løsningen du skisserer høres grei ut, men...

Har dere tenkt på å finne ut av hvorfor barna krangler slik?

Kanskje en eller begge av barna blir stresset av å flytte bosted hele tiden, og at dette gir seg utslag i kjekling?

Selv om dere bor i nærheten av hverandre, blir det forandringer.

Grunnen til at jeg sier dette, er at min erfaring er at barn kan bli stresset av det.

Jenta vår skulle "flytte" fram og tilbake mellom besteforeldrene for en periode (en uke hos hver i 8 uker) , men i løpet av de 3 første ukene utviklet hun seg til en "mare".

Noen barn takler dette veldig greit, sønnen vår også, men altså ikke jenta vår, det ble for stressende for henne, selv om hun hadde daglig kontakt med oss!

Hun og broren har alltid småkranglet, men kranglingen hennes steg til uante høyder i løpet av denne perioden, hun kikket på alt han gjorde og sa... - nye rutiner (selv om alle fulgte samme reglene), nytt rom, ny mat... hun følte seg ikke hjemme noen steder, ble rotløs og urolig.

Resultatet ble at hun ble værende ett sted de siste 3-4 ukene, med helgebesøk hos de andre besteforeldrene, og hun ble den gamle jenta etter å ha fått tid til å roe seg ned, stabilisere seg.

Hvis den løsningen dere har skissert, kanskje dere skulle prøve å la barna være på ett sted litt lengre om gangen? La barna roe seg ned, få stabilitet og rutine, og se om det kan være løsningen?

[Gjest imli]

Jeg synes løsningen du skisserer høres grei ut, men...

Har dere tenkt på å finne ut av hvorfor barna krangler slik?

Kanskje en eller begge av barna blir stresset av å flytte bosted hele tiden, og at dette gir seg utslag i kjekling?

Selv om dere bor i nærheten av hverandre, blir det forandringer.

Grunnen til at jeg sier dette, er at min erfaring er at barn kan bli stresset av det.

Jenta vår skulle "flytte" fram og tilbake mellom besteforeldrene for en periode (en uke hos hver i 8 uker) , men i løpet av de 3 første ukene utviklet hun seg til en "mare".

Noen barn takler dette veldig greit, sønnen vår også, men altså ikke jenta vår, det ble for stressende for henne, selv om hun hadde daglig kontakt med oss!

Hun og broren har alltid småkranglet, men kranglingen hennes steg til uante høyder i løpet av denne perioden, hun kikket på alt han gjorde og sa... - nye rutiner (selv om alle fulgte samme reglene), nytt rom, ny mat... hun følte seg ikke hjemme noen steder, ble rotløs og urolig.

Resultatet ble at hun ble værende ett sted de siste 3-4 ukene, med helgebesøk hos de andre besteforeldrene, og hun ble den gamle jenta etter å ha fått tid til å roe seg ned, stabilisere seg.

Hvis den løsningen dere har skissert, kanskje dere skulle prøve å la barna være på ett sted litt lengre om gangen? La barna roe seg ned, få stabilitet og rutine, og se om det kan være løsningen?

Kan hende denne gjesten er inne på noe, at det er stressende for barna å bytte hjemsted to ganger i uka?

[Gjest Gjest]

Vi delte oss da våre foreldre skilte seg, jeg bodde hos pappa (skikkelig pappajente) og min bror hos mamma, på papiret, og så var vi sammen iblant. Det fungerte veldig bra, for vi likte hverandre ikke noe særlig (men nå, 10 år senere, er vi bestevenner og deler faktisk leilighet på eget initiativ mens vi studerer...)

[Far til 2]

Vi delte oss da våre foreldre skilte seg, jeg bodde hos pappa (skikkelig pappajente) og min bror hos mamma, på papiret, og så var vi sammen iblant. Det fungerte veldig bra, for vi likte hverandre ikke noe særlig (men nå, 10 år senere, er vi bestevenner og deler faktisk leilighet på eget initiativ mens vi studerer...)

Er du min søster (nei du deler jo leilighet med broren din)

Min søstyer og jeg opplevde eksakt samme situasjon, med den forskjellen at vi de første årene bodde 50% av tiden hos hver av foreldrene. Når jeg og min søster, som er noen år eldre enn meg, ble litt eldre valgte hun å bo hos faren vår mens jeg bodde hos moren vår. Dette skjedde både fordi min søster og jeg hadde forskjellig forhold til våre foreldre, men også fordi vi som søske hadde et til tider turbulent forhold (som søsken ofte har) og at vi hadde hver våre vennekretser.

Jeg kan ikke se noe galt i om søsken bor hos sine foreldre på forskjellig tidspunkt. Det krever imidlertid litt mer oppfølging ettersom det kan hende at dette med barnas evt ønske om forskjellig bosted endrer seg over tid (men det er en problemstilling alle skilte foreldre bør være oppmerksom på )

[Julianne]

Jeg syns også dere burde snakke med barna om dette. Det er mange fordeler med delt omsorg, men det er ikke alle barn som takler dette selv om det er fint for dem å ha jevn kontakt med begge foreldrene. De må faktisk flytte hver uke, tilpasse seg to hjem hver uke osv. Det høres utrolig stressende ut, og barn har ulikt stressnivå. Enig med den som skriver at dere bør finne ut hvorfor de krangler så ille. Det kan være at de er frustrerte og at hverandre er den eneste stabile faktoren i livene deres og at de derfor tar det ut på hverandre.

Hvis dere skal begynne å skille dem, syns jeg det høres bedre ut at de bor fast på hvert sitt sted og at de har helgesamvær sammen, eller at dere prøver å la de bo stabilt på ett sted sammen, for å se om det kan roe dem.

Skulle ønske foreldre kunne tenke litt på hvordan de selv hadde taklet å flytte hver uke, ha to likestilte hjem osv.

[Gjest Mayamor]

Synes dette høres ut som en god løsning; hva med å prøve den ut i noen måneder, så revurdere den? Alt behøver jo ikke endres for alltid heller...? Fleksibilitet (og det høres det som du og din eksmann er flinke til) er en bra baggasje å ha med i sekken etter et samlivsbrudd.

[Gjest Gjest_Marte_*]

Nå kommer ikke jeg fra et skilsmissehjem - jeg er oppvokst i en kjernefamilie - med 2 yngre søsken.

Vi kranglet hver dag i mange år - mor holdt på å "bli gal" - men hun holdt ut og etterhver så vi ble voksnere, så ble vi faktisk ganske gode venner - spesielt jeg og min bror.

Det er helt normalt at søsken krangler og det behøver slett ikke ha noe med en stresset skilsmissesituasjon å gjøre - så hvis jeg var deg så hadde jeg fortsatt og la søsknene bo sammen ..

[Gjest Gjest]

TS´s innlegg kunne vært skrevet av meg. Jeg er i nøyaktig samme situasjon, mine barn er gutt på 15 og jente på 12. De krangler og krangler dagen lang. Det er sjelden noen koselige stunder når vi er sammen alle 3. Jeg har skissert forslaget du beskriver for far, men hos oss er ikke far på den kanalen i det hele tatt. Han skjuler seg bak at han vil ungene skal vokse opp som søsken. Jeg tror det skyldes at han vil få mindre alene tid.

Når barn krangler så mye som du forteller om, tror jeg det er helt riktig å dele dem meste parten av tiden. Det er faktisk skrevet littereatur om forskning som er gjort på ens forhold til søsken. Jeg tenker at i værste fall kan det prege ungene mine i valg av partner.

[Gjest Tulipa]

TS´s innlegg kunne vært skrevet av meg. Jeg er i nøyaktig samme situasjon, mine barn er gutt på 15 og jente på 12. De krangler og krangler dagen lang. Det er sjelden noen koselige stunder når vi er sammen alle 3. Jeg har skissert forslaget du beskriver for far, men hos oss er ikke far på den kanalen i det hele tatt. Han skjuler seg bak at han vil ungene skal vokse opp som søsken. Jeg tror det skyldes at han vil få mindre alene tid.

Når barn krangler så mye som du forteller om, tror jeg det er helt riktig å dele dem meste parten av tiden. Det er faktisk skrevet littereatur om forskning som er gjort på ens forhold til søsken. Jeg tenker at i værste fall kan det prege ungene mine i valg av partner.

Hva med alle de som vokser opp i hjem som ikke er skilsmissehjem? Skal man dele de søsknene også om de krangler?

Er det ikke bedre å lære barna å omgås hverandre på best mulig måte? Å la dem få vite at det faktisk er helt naturlig at endel søsken krangler?

[Gjest Moncler]

I hjem som ikke er skilsmissehjem har man jo muligheten til å dele opp barna ved at mor finner på noe med det ene barnet, mens far er hjemme med det andre barnet f.eks. I skilsmissehjem er det bare en foreldrer har begge barna alene. Ikke rart det kan bli litt intenst noen ganger. Synes et par dager hver uke separert fra hverandre høres ut som en god løsning. Da får begge barna kose seg med både mamma og pappa helt alene noen ganger.

[Gjest Gjest]

I hjem som ikke er skilsmissehjem har man jo muligheten til å dele opp barna ved at mor finner på noe med det ene barnet, mens far er hjemme med det andre barnet f.eks. I skilsmissehjem er det bare en foreldrer har begge barna alene. Ikke rart det kan bli litt intenst noen ganger. Synes et par dager hver uke separert fra hverandre høres ut som en god løsning. Da får begge barna kose seg med både mamma og pappa helt alene noen ganger.

Snakk om å generalisere! Dette ble jeg provosert av...

"Alt er så mye tøffere for skilte foreldre..." holdningen enkelte legger for dagen, begynner jeg å bli mektig lei av!

Hva med de familiene der en av foreldrene er borte i ukesvis om gangen? Ingen avlastning annen hver uke eller helg der!

Det finnes enker/enkemenn, hvor er partneren som skal avløse der?

Ting er ikke alltid lettere bare fordi det ikke er snakk om skilsmissebarn!

[Julianne]

I hjem som ikke er skilsmissehjem har man jo muligheten til å dele opp barna ved at mor finner på noe med det ene barnet, mens far er hjemme med det andre barnet f.eks. I skilsmissehjem er det bare en foreldrer har begge barna alene. Ikke rart det kan bli litt intenst noen ganger. Synes et par dager hver uke separert fra hverandre høres ut som en god løsning. Da får begge barna kose seg med både mamma og pappa helt alene noen ganger.

Ærlig talt - TS skriver at barna hennes er 11 og 13 år gamle - da bør det vel kunne være rom for at foreldrene gjør ting alene sammen med hver av dem, selv om de er alene med barna annenhver uke? Det er da også ganske vanlig at fraskilte får seg nye partnere, så man er vel ikke automatisk "alene med barna" selv om man har delt omsorg?

For meg er det et tegn på at noe er galt når barn har så mye aggressjon som de må ta ut på søsken. Jeg ville nok heller undersøkt hvordan barna har det, om noe er feil, om de har det bra, enn å fokusere på at de skal skilles. Søsken trenger ikke være bestevenner, men hvis de ikke klarer å omgås hverandre normalt, tenker jeg at det er et tegn på at en eller begge muligens sliter med ett eller annet.

[Gjest Moncler]

Det at man er søsken betyr ikke alltid at man har god kjemi. Noen krangler veldig mye når de bor sammen, mens når de blir eldre og flytter hvert til sitt blir de bestevenner. Nå er det jo ikke snakk om å separere barna, det er snakk om at de får 2 dager i uka hver for seg.

Det trenger da ærlig talt ikke å være noe galt med søsken fordi di krangler. Blir mer overrasket over søsken som ikke krangler for å si det sånn.

[Gjest Gjest]

Ærlig talt - TS skriver at barna hennes er 11 og 13 år gamle - da bør det vel kunne være rom for at foreldrene gjør ting alene sammen med hver av dem, selv om de er alene med barna annenhver uke? Det er da også ganske vanlig at fraskilte får seg nye partnere, så man er vel ikke automatisk "alene med barna" selv om man har delt omsorg?

For meg er det et tegn på at noe er galt når barn har så mye aggressjon som de må ta ut på søsken. Jeg ville nok heller undersøkt hvordan barna har det, om noe er feil, om de har det bra, enn å fokusere på at de skal skilles. Søsken trenger ikke være bestevenner, men hvis de ikke klarer å omgås hverandre normalt, tenker jeg at det er et tegn på at en eller begge muligens sliter med ett eller annet.

Helt enig i det som blir skrevet her!!

Må også legge til at jeg ikke oppfatter det trådskriver forteller om som "normal søskenkrangling" . Siden de tenker på å skille søsknene er det nok temmelig ekstraordinært!

[Gjest Moncler]

I en familie er det kansje noen som tar større plass en andre. Tror det er fint for barna å kunne få all oppmerksomheten fra en av foreldrene av og til. Ingen har vondt av et lite pusterom.

[Gjest Tulipa]

Snakk om å generalisere! Dette ble jeg provosert av...

"Alt er så mye tøffere for skilte foreldre..." holdningen enkelte legger for dagen, begynner jeg å bli mektig lei av!

Hva med de familiene der en av foreldrene er borte i ukesvis om gangen? Ingen avlastning annen hver uke eller helg der!

Det finnes enker/enkemenn, hvor er partneren som skal avløse der?

Ting er ikke alltid lettere bare fordi det ikke er snakk om skilsmissebarn!

Helt enig med deg