Skal man stenge av følelsene?

[Gjest Gjest*mann]

Er i villrede og lurer på hva folk her inne synes.

Saken er som så; To mennesker møtes, og det sier bang med en gang. De blir så forelsket i hverandre som de aldri før har vært i noen, så forelsket at de sliter med dagligdagse ting som å spise, sove, fungere godt på jobb osv.

Ingen av dem har noensinne trodd på "den ene rette" før, men begynner nå virkelig å lure.

Problemet er selvfølgelig at begge er i forhold de trodde de trivdes i fra før av, med partnere de er veldig glade i, men som de nå sliter med å fungere sammen med pga følelsene for hverandre som kom som lyn fra klar himmel.

De har ikke vært utro, men begge går med dårlig samvittighet pga følelsene de har for hverandre.

Skal man i en sånn situasjon være "fornuftig" og glemme hele greia, eller er de da iferd med å kanskje gå glipp av sitt livs kjærlighet? Er det fair ovenfor den som sitter hjemme å fortsette det opprinnelige forholdet på tross av at de har mye sterkere følelser for hverandre enn for partnerene? Vet at det ikke finnes fasitsvar på noe sånt, men hva mener folket?

Må legge til at begge er i 30-årene, så vi snakker ikke om noe barnslig 14-års-forelskelse.

[Gjest Gjest]

Det er slettes ikke sikkert at gresset er grønnere på den andre siden.

[Gjest gjest*mann]

Det er slettes ikke sikkert at gresset er grønnere på den andre siden.

Det er jo selvfølgelig begge klar over, begge er som sagt ganske så voksne mennesker, begge har langvarige (8-9 år) forhold bak seg og begge har vel alltid trodd at sånt bare er blaff og tøv. Samtidig er følelsene for hverandre så sterke at ingen av dem har opplevd noe som ligner dette før. Det er det som gjør situasjonen vanskelig - for hadde det vært anderledes, så hadde nok begge avføyd hele situasjonen som kortvarig begjær, lyst eller spenning - eller noe sånt som de fleste i forhold kan oppleve en eller annen gang i en "grå hverdag"

[Gjest =tentacle=]

De blir så forelsket i hverandre som de aldri før har vært i noen, så forelsket at de sliter med dagligdagse ting som å spise, sove, fungere godt på jobb osv.

Må legge til at begge er i 30-årene, så vi snakker ikke om noe barnslig 14-års-forelskelse.

Høres da ut som noe ganske likt som en fjortisforelskelse, selv om de er voksne. Problemet med slike forelskelser er jo at varigheten oftest ikke er ubegrenset, og at de ikke tar fornuftshensyn. Kan ikke gi noe svar på hva som bør gjøres. I forhold til nåværende partner, hvordan ville du likt at hun håndterte den valgsituasjonen du er i nå?

[Gjest gjest*mann]

Høres da ut som noe ganske likt som en fjortisforelskelse, selv om de er voksne. Problemet med slike forelskelser er jo at varigheten oftest ikke er ubegrenset, og at de ikke tar fornuftshensyn. Kan ikke gi noe svar på hva som bør gjøres. I forhold til nåværende partner, hvordan ville du likt at hun håndterte den valgsituasjonen du er i nå?

Først, ja - ser den. Du vet sikkert likesågodt som meg at følelser er vanskelige å forklare, og det høres fort både tøvete og "fjortiss" ut da. Og i forhold til fornuft, så er vel egentlig også det et av hovedspørsmålene - bør man stole på fornuften og det praktiske eller bør man stole på hjertet og følelsene?

Og det siste spørsmålet: Har ikke anelse faktisk. Hvis følelsene for den andre forble der, ville det gått ut over vårt forhold før eller senere, og da hadde nok det beste for meg vært at hun gikk.

[Gjest Gjest]

Er det barn med i bildet her da? Jeg mener at om dere har barn sammen med deres nåværende partnere, og tross alt har trivdes sammen med dem, så ville det være dumt å ødelegge to familier pga. en forelskelse.

[Gjest gjest*mann]

Er det barn med i bildet her da? Jeg mener at om dere har barn sammen med deres nåværende partnere, og tross alt har trivdes sammen med dem, så ville det være dumt å ødelegge to familier pga. en forelskelse.

Nei, det er ikke barn med i bildet her.

All fornuft sier likevel at man blir i de etablerte forholdene, men spørsmålet blir vel egentlig hvor lenge man skal overse sånne følelser? Hvor lenge skal man fortsette å late som man har det bra der man er, og når skal man evt ta konsekvensen av følelser som har oppstått på tross at man absolutt ikke ønsket det..

[Gjest StockDama]

virker som dere egentlig har bestemt dere allerede...så da får dere bare hoppe i det.

[Gjest Gjest_moi_*]

Nei, det er ikke barn med i bildet her.

All fornuft sier likevel at man blir i de etablerte forholdene, men spørsmålet blir vel egentlig hvor lenge man skal overse sånne følelser? Hvor lenge skal man fortsette å late som man har det bra der man er, og når skal man evt ta konsekvensen av følelser som har oppstått på tross at man absolutt ikke ønsket det..

Hvis det ikke er barn med i bildet, og du føler at det er verdt å ta en sjanse på det nye forholdet så får du gjøre det. For det er bedre at dere begge avslutter de forholdene dere lever i nå enn at dere skal fortsette å møtes og til slutt være aktiv utro, dvs. seksuelt utro.

Det er mer rettferdig overfor ektefellene deres.

Noen ganger snubler man i skjebnen og møter noen andre som man heller vil leve livet med, det kan skje men da får man gjøre det på en måte som sårer den andre part minst mulig. Din kone vil selvfølgelig bli såret uansett, det må du regne med men det er likevel bedre med en clean break enn langvarig utroskap. I hvert fall etter mitt syn.

Hvor lang tid dere skal bruke må bli helt opp til dere, å vente til du er sikker er heller ingen garanti for at dette nye skal vare resten av livet. Vi kan aldri bli 100 % sikre på om et forhold vil vare livet ut, vi bare må ta sjansen på det.

[Gjest pirret?]

er du sikker på at du ikke bare blir pirret av å ha rt forhold på si?

klarer du å se for deg hverdagen med henne?

[wondergirl]

Hvis man er i et langt forhold, vil man før eller seinere bli betatt av andre mennesker utenfor forholdet. Så spørs det jo på hvor viktig det er å satse på det man allerede har - forelskelsen går jo over før eller siden.

[Gjest Gjest]

Jeg har opplevd sånn pangforelskelse. Han var i forhold. Jeg var singel. Vi bevilget oss en dag i sammen. I det offentlige rom. Alt som skjedde var et kyss eller tre. Da vi forlot hverandre så var vi enige om at det var det. Har ikke sett mannen siden, men jeg husker fortsatt de vanvittige følelsene. Jeg er i dag glad for at vi ikke gikk videre.

Dere må faktisk velge. Partneren eller hverandre. Ingen kan spå om fremtiden så hva som er "riktig" valg kan ingen svare på.

[gompen]

Er i villrede og lurer på hva folk her inne synes.

Saken er som så; To mennesker møtes, og det sier bang med en gang. De blir så forelsket i hverandre som de aldri før har vært i noen, så forelsket at de sliter med dagligdagse ting som å spise, sove, fungere godt på jobb osv.

Ingen av dem har noensinne trodd på "den ene rette" før, men begynner nå virkelig å lure.

Problemet er selvfølgelig at begge er i forhold de trodde de trivdes i fra før av, med partnere de er veldig glade i, men som de nå sliter med å fungere sammen med pga følelsene for hverandre som kom som lyn fra klar himmel.

De har ikke vært utro, men begge går med dårlig samvittighet pga følelsene de har for hverandre.

Skal man i en sånn situasjon være "fornuftig" og glemme hele greia, eller er de da iferd med å kanskje gå glipp av sitt livs kjærlighet? Er det fair ovenfor den som sitter hjemme å fortsette det opprinnelige forholdet på tross av at de har mye sterkere følelser for hverandre enn for partnerene? Vet at det ikke finnes fasitsvar på noe sånt, men hva mener folket?

Må legge til at begge er i 30-årene, så vi snakker ikke om noe barnslig 14-års-forelskelse.

Klart man kan være fornuftig. Det første du burde gjøre er å fortelle det til partneren din. Blir kanskje mindre spennende da. Så burde du se om denne forelskelsen går over etter en tid, og heller vurdere på nytt da. Deretter kan du ta et valg, hvis ikke din partner syn es det er greit å ha flere enn en kjæreste.

ikke umulig, kommer an på hva man velger. Hva som skjer etter valget får man vel se.

[Nabodama]

Er i villrede og lurer på hva folk her inne synes.

Saken er som så; To mennesker møtes, og det sier bang med en gang. De blir så forelsket i hverandre som de aldri før har vært i noen, så forelsket at de sliter med dagligdagse ting som å spise, sove, fungere godt på jobb osv.

Ingen av dem har noensinne trodd på "den ene rette" før, men begynner nå virkelig å lure.

Problemet er selvfølgelig at begge er i forhold de trodde de trivdes i fra før av, med partnere de er veldig glade i, men som de nå sliter med å fungere sammen med pga følelsene for hverandre som kom som lyn fra klar himmel.

De har ikke vært utro, men begge går med dårlig samvittighet pga følelsene de har for hverandre.

Skal man i en sånn situasjon være "fornuftig" og glemme hele greia, eller er de da iferd med å kanskje gå glipp av sitt livs kjærlighet? Er det fair ovenfor den som sitter hjemme å fortsette det opprinnelige forholdet på tross av at de har mye sterkere følelser for hverandre enn for partnerene?

Vet at det ikke finnes fasitsvar på noe sånt, men hva mener folket?

Må legge til at begge er i 30-årene, så vi snakker ikke om noe barnslig 14-års-forelskelse.

Hva var det du lurte på?

Dere har jo funnet det alle andre leter etter og har lett etter til evig tid, også lurer dere på om dere bare skal glemme det...

Ja ja, da var det vel ikke så store greiene likevel, da.

[Gjest =tentacle=]

Nei, det er ikke barn med i bildet her.

All fornuft sier likevel at man blir i de etablerte forholdene, men spørsmålet blir vel egentlig hvor lenge man skal overse sånne følelser? Hvor lenge skal man fortsette å late som man har det bra der man er, og når skal man evt ta konsekvensen av følelser som har oppstått på tross at man absolutt ikke ønsket det..

Du har det jo bra der du er, skriver du lenger oppe.

"Hvor lenge" er ikke et tema. Ta en avgjørelse og stå for den. Bare husk at du trolig brenner broen til det forholdet du er i nå. Kanskje en liten pris, kanskje en høy.

[Scorpina]

Tråden ryddet.

Scorpina

-mod-

[mamut75]

For en stund tilbake siden hadde jeg en veninne som hadde vært i et samboerforhold en periode . Hun mente selv at hun var fornøyd med forholdet og var oppriktig glad i gutten sin .

Da hun begynte på nytt studium traff hun en mannlig student med samme sivilstatus .

Etter at de hadde kjent hverandre et par måneders tid visste begge at de hadde truffet den rette , og de brøt begge med sine respektive partnere få måneder etter første gangen de traff hverandre .

Idag er hun imidlertid singel .

[Solskinnsbolla]

Er i villrede og lurer på hva folk her inne synes.

Saken er som så; To mennesker møtes, og det sier bang med en gang. De blir så forelsket i hverandre som de aldri før har vært i noen, så forelsket at de sliter med dagligdagse ting som å spise, sove, fungere godt på jobb osv.

Ingen av dem har noensinne trodd på "den ene rette" før, men begynner nå virkelig å lure.

Problemet er selvfølgelig at begge er i forhold de trodde de trivdes i fra før av, med partnere de er veldig glade i, men som de nå sliter med å fungere sammen med pga følelsene for hverandre som kom som lyn fra klar himmel.

De har ikke vært utro, men begge går med dårlig samvittighet pga følelsene de har for hverandre.

Skal man i en sånn situasjon være "fornuftig" og glemme hele greia, eller er de da iferd med å kanskje gå glipp av sitt livs kjærlighet? Er det fair ovenfor den som sitter hjemme å fortsette det opprinnelige forholdet på tross av at de har mye sterkere følelser for hverandre enn for partnerene? Vet at det ikke finnes fasitsvar på noe sånt, men hva mener folket?

Må legge til at begge er i 30-årene, så vi snakker ikke om noe barnslig 14-års-forelskelse.

forelskelse er barnslig uansett hvordan du snur og vender på det. det betyr ikke at det er godt - men om det er godt å bryte ut av det du allerede har for denne pangforelskelsen, det veit jeg ikke. du kjenner vel innerst inne hva som er rett. "gå glipp av sitt livs kjærlighet"... det fins mange forskjellige former kjærligheten tar form i, den formen du opplever nå er veldig momentan, men ikke nødvendigvis en større kjærlighet enn den du allerede har!?

det siste du vil gjøre akkurat nå er vel å glemme hele greia, og om du bestemte deg for å glemme hele greia, ville du virkelig glemme?... som når man går tur vil man alltid lure på hva som kommer rundt neste sving- det er menneskets natur ser det ut- å være nysgjerrig.

jeg kan ikke gi deg noe svar- jeg er elendig på sånn kjærlighetsgreier, men alt skjer av en grunn - men det er ikke sikkert grunnen er så innlysende som du tror...

tvi tvi

[Gjest tingyting]

Høres da ut som noe ganske likt som en fjortisforelskelse, selv om de er voksne. Problemet med slike forelskelser er jo at varigheten oftest ikke er ubegrenset, og at de ikke tar fornuftshensyn.

Vært nå fjortis forelsket i konstant 1 1/2 år Når skal det gå over spør jeg (bare en mer selvironisk kommentar der.. og det er en helt annen situasjon.. begge frie)

[Gjest =tentacle=]

Vært nå fjortis forelsket i konstant 1 1/2 år Når skal det gå over spør jeg (bare en mer selvironisk kommentar der.. og det er en helt annen situasjon.. begge frie)

Heldige du