Vil jeg greie å glemme?

[Gjest Gjest_Sliten_*]

Vi er et samboerpar i 40-årene. Har vært samboere i halvannet år nå. Like etter at han flyttet inn hos meg hadde han en affære med ei anna jente. Jeg oppdaget det i fjor høst, og han tilsto at de hadde hatt kontakt ca 2 mnd. i fjor sommer. De hadde ikke kommet så langt at de hadde hatt sex, men de hadde møttes noen ganger på fest og hatt kontakt på msn, sms o.l. daglig.

Han sier at han var usikker i begynnelsen, og at det nok var derfor det ble slik, men at han nå vet hva han har, og han vil for alt i verden ikke miste meg, eller gjøre noe slikt igjen.

Jeg valgte å prøve å tro på ham og å legge det bak meg og fortsette forholdet. Har virkelig jobbet med meg selv for å prøve å tro på ham igjen. Men det har jammen kostet både tårer, og slitt meg aldeles ut. Men føler at jeg er kommet et godt stykke på vei med å greie det. Men får tilbakeslag hver gang jeg går meg på ho som han hadde affæren med. Ho er flytta i nabolaget, og iblant er det uungåelig at vi møtes.

Både jeg og han har jobber som tilsier at vi reiser en del.

I hverdagen går det greit, men så snart han er ute og farter og jeg er ute og reiser sånn at han er alene i byen, kjenner jeg at store stygge troll kommer og plager meg.. Jeg sliter virkelig. Er blitt skikkelig mistenksom og sjalu av meg, noe jeg aldri har vært tidligere. Min x gjennom mange år jobbet utenbys halve året, og jeg var aldri mistenksom overfor ham. Trodde fullt og helt på at han visste at han hadde dame, og oppførte seg deretter. Men nå sliter jeg. Og jeg kan jo ikke drive å gnåle om dette sidespranget hans i all evighet heller. Jeg har valgt å fortsette med ham å må prøve å legge dette bort.

Tanken på at forholdet skulle ryke er ikke det som plager meg mest, det er tanken på at han og ei annen jente går bak ryggen på meg, som gnager på meg til stadighet. Jeg vil ikke bli bedratt.. Et brudd overlever jeg. Tøft, men det går over.

Det jeg lurer på fra dere som er blitt bedratt og valgt å fortsette forholdet. Har dere greid å legge dette bak dere, og fortsette uten at det plager dere mer. Eller må jeg regne med at det blir sånn for alltid.. Jeg vil ikke ha det sånn.. Vurderer faktisk om jeg greier å leve resten av livet med dette. Samtidig som jeg føler at vi har så mye fint sammen som det ville være synd å gi på båten om det nå virkelig er sånn som han sier at det aldri kommer til å skje igjen...

Han er nå begynt å prate om at han har lyst at vi skal gifte oss, uten at han direkte har fridd. Men jeg er redd.. Redd for å bli såret igjen..

Tror dere det vil bli lettere for meg etterhvert. Eller må jeg regne med å ha vondt i magen rett som det er i all fremtid om vi fortsetter sammen..

Hilsen sliten

[Gjest Gjest]

Jeg har erfaring her ja

Er to år siden nå. I mitt tilfelle hadde han seg en one night stand i fylla, ingen kontakt verken før eller etter. Tenker ikke på det daglig, men får sånne "perioder", for eksempel nå som han skal til Oslo en helg med jobben.

Det viktigste er egentlig at HAN har forståelse for at dette kommer til å komme opp igjen i lang tid fremover, at ikke HAN blir sur om du bringer det opp fordi det sliter på deg. Det er ikke bare for deg å tilgi og glemme.

Jeg har selvfølgelig ingen garantier for at det ikke skjer igjen, men føler at det er verdt å ta sjansen:) Så til neste år gifter vi oss:D

Når det gjelder naboen du møter på, så får du heller smile pent og tenke at han valgte deg ovenfor henne

Lykke til

[Gjest Kvinne 30]

Må si at jeg håper at du får mange svar på denne tråden, da jeg har vært/er i en lignende situasjon selv.

Her har det samme skjedd flere ganger, men med flere forskjellige damer. Samboeren min har i perioder på noen måneder hatt daglig kontakt med dem via internett og mobil, uten å fortelle om det til meg. Han sier dog at han ikke har vært utro med dem og at han ikke har flørtet med dem.

Jeg sliter med akkurat de samme følelsene som du beskriver, og er bare dødsliten akkurat nå. Selv om han sier at dette ikke skal gjenta seg, så klarer jeg bare ikke å tro på han.

[Gjest saddy]

Vi er et samboerpar i 40-årene. Har vært samboere i halvannet år nå. Like etter at han flyttet inn hos meg hadde han en affære med ei anna jente. Jeg oppdaget det i fjor høst, og han tilsto at de hadde hatt kontakt ca 2 mnd. i fjor sommer. De hadde ikke kommet så langt at de hadde hatt sex, men de hadde møttes noen ganger på fest og hatt kontakt på msn, sms o.l. daglig.

Han sier at han var usikker i begynnelsen, og at det nok var derfor det ble slik, men at han nå vet hva han har, og han vil for alt i verden ikke miste meg, eller gjøre noe slikt igjen.

Hilsen sliten

Det er gutten sin det som kan det der med unnskyldninger. Flørte med andre fordi han var usikker og nettopp flyttet inn sammen med deg. Herlighet, det er jo tiden for å slå seg løs med deg og feire at han har funnet en å dele livet med.

Jeg bodde sammen med en notorisk utro mann da jeg var ung. Han var eldre enn meg. Før vi flyttet sammen hadde han flere affærer med andre jenter, det oppdaget jeg ikke før jeg flyttet inn og fant bilder av alle. Han hadde glemt å gjemme unna bildene.

Det endte med at jeg flyttet ut et halvt år etter for jeg klarte ikke å stole på han. Hver gang jeg var borte så var jeg sikker på at han var utro og det slet på meg og følelsene forsvant. Jeg klarte ikke å leve med det og jeg vet at jeg gjorde et riktig valg den gangen, for han har vel ennå tilgode å være trofast mot en kjæreste.

[Gjest Gjest]

Nei! Du kommer aldri til å glemme dette!

En gang utro alltid utro er ordtaket som beskriver denne situasjonen som den egentlig er!

Du kan tilgi han tusen ganger men vil for alltid bli påminnet hans svik uansett om han holder seg i skinnet til graven tar han!

Det er meningen med ordtaket og det er det du kommer til å oppleve resten av tiden du tilbringer med han!

KOKOOOO! Livet er sprøt!

[Gjest Blondie65]

Mitt råd til trådstarter er å sette deg ned og snakke med din samboer. Jeg ser at du har fått diverse råd her og av forskjellig kaliber. Ikke to personer eller forhold er like. Noen er notorisk utro og fortjener ikke tilgivelse, andre kan falle ut på og snu i tide og aldri gjøre noe sånt igjen. Hvem er han av disse?

Det å elske noen betyr faktisk å ta noen risikoer. En av disse risikoene er at man tar feil av partneren og at han viser seg å ikke elske deg nok til å fortsette å være trofast. Dette er en kalkulert risiko - dvs at når man har opplevd noe som du har så må man enten ta spranget og velge å stole på partneren eller man kan snu og gå en annen vei og velge å avslutte forholdet. Velger du å stole på partneren må du JOBBE med din sjalusi. Dvs. det må partneren din også, men du MÅ ikke male fanden på veggen og tro det verste hele tiden. Din partner kan hjelpe deg når han er på reise ved å være tilgjengelig på mobil evt. ta rikelig med initiativ ved å ringe deg og sms'e deg.

Hvis dette sliter sånn på deg og du ikke ser noen annen utvei enn brudd så bør du faktsk bryte. Hvis han er verdt å satse på bør du kunne greie å kvele sjalusien også.

[Gjest TS]

Takk for tilbakemeldinger. Ja hvilken type han er, er jo fryktelig vanskelig å vite. Jeg vil jo gjerne tro at han ikke er notorisk utro, men frykter jo det verste når jeg får mine perioder.

Samtidig som jeg vet at han ei stund før jeg traff han var kommet ut av et over 20 år langt ekteskap, som tok slutt fordi hun hadde vært utro. Så da trodde jo jeg at dette var en stabil mann, som ikke gjorde sånn.. Han hadde jo kjent på kroppen selv hvordan det smakte å bli bedratt, og skulle ikke tro at det første han gjorde i et nytt forhold var nettopp det han selv nylig hadde gjennomgått.

Nå vet jeg at han er opptatt av sitt utseende, kanskje mer enn menn flest. Så det er mulig han er en mann som må ha bekreftelse fra omverden på at han fortsatt er atraktiv og har "draget".. Men å flørte litt for å få bekreftelse, og å innlede ett slags forhold er jo ikke helt det samme.. En uskyldig flørt er da helt i orden, det gjør vi vel alle sammen litt i hverdagen. Men derfra til å gå videre med den synes jeg blir helt feil. Er selv blitt kontaktet pr sms av menn som vil ha kontakt med meg etter at de har møtt meg i forskjellige settinger. Men jeg avviser dem da høflig og sier at jeg ikke synes at det passer seg at vi har sånn kontakt når jeg er i et forhold. Og det aksepterer de da.

Han påstår at det begynte med en uskyldig flørt fra hans side, og derfra tok det av pr sms og msn, i begynnelsen vitser o.l. til etterhvert å bli direkte savner deg meldinger o.l. og det ble noe annet enn det han hadde tenkt i utgangspunktet.. Han ble bare revet med, før han sier han kuttet kontakten.

Har via andre hørt at ho har skullet sagt at hun ikke forsto hvorfor han aldri lenger svarte henne på meldinger o.l. Så jeg tror ikke akkurat at de har kontakt lenger, men her er da massevis av flotte jenter, og han er flott han også.

Nei det er vanskelig å vite om man kan stole på den man innleder et forhold til, og når man tillater seg å bli glad i noen, så utsetter man jo seg selv samtidig for å kunne bli såret og skuffet. Men hva hadde livet vært om man ikke hadde tillatt seg å oppleve kjærligheten..

Livet er ikke lett. Og jeg blir forbannet når jeg tenkter på hva han har ødelagt for oss egentlig. Tenk om vi fortsatt kunne levd sammen med god samvittighet begge to. Da hadde vi vært spart for noen timers kranglig og litre tårer..

[Ce'Nedra]

Samboeren min var også utro en gang i fylla. Nå har det snart gått et halvt år, og jeg tenker ikke lenger på det hver dag. Føler i grunnen at jeg har klart å glemme det..

Han har sluttet å drikke seg full, og han er sjelden ute på byen lenger. Da er det med de gamle kompisene, ikke nye, single venner.

Han har lagt alt åpent for meg. Jeg har fått tillatelse til å sjekke hva jeg vil når jeg vil, selv om han selvfølgelig syntes det var ubehagelig i starten.

Jeg tror det er mulig å leve med noe sånt. Jeg har hatt det helt jævlig pga. dette, men han har jammen grått i mange timer han også. Ønsker deg lykke til, er ikke noen god følelse du sitter med nå..

[caso]

Det er akkurat dette som gjør at en del lar vær å fortelle om ting de har gjort som de selv vet er dumme i etterkant.

Hvis man gjør ei blemme og har fylle ONS, hvorfor må man fortelle om det? Dere ser jo hvor mye kvaler det skaper for den andre.

Man ønsker jo at folk skal være ærlige i forhold, men... uansett?

Det rette er selvsagt å la VÆRE å gjøre noe dumt.

Selv har jeg ikke vært i problemstillingen heldigvis, jeg uttaler meg litt ideologisk.