Din manns gamle kjærlighet

[Gjest Gjest]

Du og din samboer/mann lever i et godt og stabilt forhold. Dere er over forelskelsen og hverdagen har innhentet dere. Kjærligheten er der, men lidenskapen er ikke så tilstede lenger.

Så en dag får han en henveldelse fra en gamlekjæreste. En du vet at han hadde veldig dype følelser for og det var veldig gjensidig. Tilfeldighetene ville det slik at det ikke ble disse to. Livene deres gikk hver sin vei og han traff så deg.

Henvendelsen til denne kvinnen.... Hun forteller at hun er syk og har kort tid igjen. Hun ber om å få ha din mann i sitt liv den siste tiden hun har igjen. Han er fremdeles hennes store kjærlighet - den hun aldri har glemt. Hennes siste ønske før hun dør er å få oppleve nærhet til ham som er din mann..... Og din mann.... du vet at han har følelser for denne kvinnen, selv om han har "glemt" henne over tid. Du merker godt at hun vekker noe i ham... Men det blir opptil deg hva som skal skje videre.

Hva gjør du?

[Gjest Blondie65]

Hva gjør du?

Kan ikke du fortelle oss hva DU ville gjort?

Jeg mener at man ikke kan oppfylle en døende persons ønske for enhver pris. Syke mennesker er av og til veldig veldig urimelige. Klart at man kan besøke en syk person regelmessig, men jeg ville ikke akseptert det hvis den nye partneren var uønsket ved disse besøkene. Jeg ville heller ikke akseptert at mannen hadde sex med den syke for å oppfylle dennes ønske. Og hadde jeg vært den som hadde en syk eks. hadde jeg fortalt vedkommende hvor grensen gikk for vår kontakt.

De som skal dø slipper å ta konsekvensen av sitt siste ønske hvis det er urimelig. De som skal leve videre må leve med seg selv og det de gjorde etter at den andre er gått bort. Det blir derfor i dette tilfellet viktigere å tenke på de som skal leve videre hvis den syke stiller urimelige krav.

[Gjest =tentacle=]

Jeg låner ikke bort mannen. Menn kan ikke leveres tilbake. Skal han dyrke følelsene for henne og deres forhold, og gå opp i sorgen etter hennes død, får jeg ikke samme mannen tilbake. Jeg lærer også at han var hennes mann, ikke min.

Jeg hadde nektet å ta på meg dette valget, det er han som avgjør hvem som er hans nærmeste. Velger han å være med henne kan jeg forstå det, men jeg tar ham ikke tilbake etterpå.

[Gjest Mysticgirl]

Du og din samboer/mann lever i et godt og stabilt forhold. Dere er over forelskelsen og hverdagen har innhentet dere. Kjærligheten er der, men lidenskapen er ikke så tilstede lenger.

Så en dag får han en henveldelse fra en gamlekjæreste. En du vet at han hadde veldig dype følelser for og det var veldig gjensidig. Tilfeldighetene ville det slik at det ikke ble disse to. Livene deres gikk hver sin vei og han traff så deg.

Henvendelsen til denne kvinnen.... Hun forteller at hun er syk og har kort tid igjen. Hun ber om å få ha din mann i sitt liv den siste tiden hun har igjen. Han er fremdeles hennes store kjærlighet - den hun aldri har glemt. Hennes siste ønske før hun dør er å få oppleve nærhet til ham som er din mann..... Og din mann.... du vet at han har følelser for denne kvinnen, selv om han har "glemt" henne over tid. Du merker godt at hun vekker noe i ham... Men det blir opptil deg hva som skal skje videre.

Hva gjør du?

Det får mannen min avgjøre, men hadde han hatt følelser for henne enda så hadde jeg ganske enkelt ikke vært sammen med han heller!

Og hadde jeg merket at han hadde følelser for henne enda hadde han for min del bare kunnet gitt henne det ønsket, men da hadde han aldri kunnet vært min mann lengre...

[Gjest Gjest]

Tenker du på Einar Førde , den kreftsyke eksen hans og kona? Må si jeg ble imponert over at hun faktisk tillot ham å være så nær henne da hun døde, men det betyr jo ikke at det nødvendigvis er det som er det "riktige".. Kan forsovet forstå at noen vil gjøre opp, ta farvel og sånn, men.. .. Det beste er vel egentlig å prøve å unngå å ha slike uoppogjorte ting i livet sitt, men det er sannelig ikke lett det heller. Vi har vel alle en eller annen som "slapp unna" og hvilke følelser og behov som vekkes når en er dødssyk er ikke godt å si. Jeg håper uansett at jeg kan leve med mine tapte kjærligheter som det de er -tapte, og at min fremtidige partner kan det samme.

[Gjest vimselot]

Hvis jeg hadde en mann da, ville jeg ønsket at hun også ville inkludere meg også litt, for om hun var så glad i han, ville hun sikkert likt å i alle fall vite hvem jeg var, som han elsket nå...Dvs om hun hadde flere mnd. igjen...

Svarer hypotetisk på et hypotetisk spørsmål fra en gjest. Ville hun ikke det, lå for døden på sykehuset og på det siste, så for all del, skulle de fått ordnet opp, uten meg. Og uten sjalusi fra min side.

Vet om ekser (vet ikke om h*n var singel da h*n oppsøkte, men tror ikke det, men de fikk tilgitt hverandre, jeg var ikke tilstede, men den som skulle død og som nå er død, ble utrolig lettet fordi h*n kom, og fordi de kunne glemme alt det vonde de hadde gjort, som h*n hadde gjort)

Så jeg ville ikke tviholdt på mannen min, i ett sånt tilfelle, nei.

Men svarer bare uten å vite noenting om hva ts vil fram til nå...

[Gjest StockDama]

Jeg låner ikke bort mannen. Menn kan ikke leveres tilbake. Skal han dyrke følelsene for henne og deres forhold, og gå opp i sorgen etter hennes død, får jeg ikke samme mannen tilbake. Jeg lærer også at han var hennes mann, ikke min.

Jeg hadde nektet å ta på meg dette valget, det er han som avgjør hvem som er hans nærmeste. Velger han å være med henne kan jeg forstå det, men jeg tar ham ikke tilbake etterpå.

Ville gjort det samme.

[Gjest Piper]

Jeg låner ikke bort mannen. Menn kan ikke leveres tilbake. Skal han dyrke følelsene for henne og deres forhold, og gå opp i sorgen etter hennes død, får jeg ikke samme mannen tilbake. Jeg lærer også at han var hennes mann, ikke min.

Jeg hadde nektet å ta på meg dette valget, det er han som avgjør hvem som er hans nærmeste. Velger han å være med henne kan jeg forstå det, men jeg tar ham ikke tilbake etterpå.

Helt enig

[Ce'Nedra]

Det hadde vært min manns valg, ja.

[Mann 42]

Kan ikke du fortelle oss hva DU ville gjort?

Jeg mener at man ikke kan oppfylle en døende persons ønske for enhver pris. Syke mennesker er av og til veldig veldig urimelige. Klart at man kan besøke en syk person regelmessig, men jeg ville ikke akseptert det hvis den nye partneren var uønsket ved disse besøkene. Jeg ville heller ikke akseptert at mannen hadde sex med den syke for å oppfylle dennes ønske. Og hadde jeg vært den som hadde en syk eks. hadde jeg fortalt vedkommende hvor grensen gikk for vår kontakt.

De som skal dø slipper å ta konsekvensen av sitt siste ønske hvis det er urimelig. De som skal leve videre må leve med seg selv og det de gjorde etter at den andre er gått bort. Det blir derfor i dette tilfellet viktigere å tenke på de som skal leve videre hvis den syke stiller urimelige krav.

Men er det nødvendigvis snakk om sex her? "Oppleve nærhet" sier trådstarter. Jeg oppfattet det ikke som om problemstillingen var sex, men at det var å være nær hverandre, sånn som det kanskje ville vært dersom det hadde blitt de to.

Når man er så syk at man holder på å dø, så er vel ikke sex det man tenker mest på.

[mamut75]

Jeg tror jeg hadde latt det være opp til min kjære hva han hadde ønsket å gjøre .

[Merneith]

Jeg synes det er lettere å svare utifra hva JEG hadde gjort om jeg fikk en slik henvendelse.

Jeg hadde nok møtt denne ekskjæresten. Men bare for at han skulle få nøstet opp sine tråder før han gikk bort. Det ville ikke vært snakk om fysisk nærhet, men jeg ville helt klart ønsket å støtte han i en sikkert vanskelig situasjon.

Så kan jeg bare håpe at kjæresten min hadde tenkt noe liknende.

[Gjest Ikke trådstarter]

En interessant problemstilling!

Jeg hadde ikke lånt bort mannen min, det er i alle fall sikkert! Hadde han gått til henne, hadde han gått fra meg.

Hadde mannen vært klart avvisende, hadde jeg ikke gjort noe.

Men om jeg så at han ble slitt mellom "plikten" det er å oppfylle en døende kvinnes siste ønske der det er praktisk mulig, en kvinne han tidligere hadde elsket, og plikten, ansvaret og respekten han har for meg som sin kone, hadde jeg nok kommet opp med et kompromiss.

Jeg ville tilbydd henne en plass i vårt hjem, der hun kunne leve sine siste dager som et likeverdig familiemedlem. (ikke kone, elskerinne... mer som en søster)

Da ville hun hatt mannen hun elsket rundt seg de siste dagene, som hun ønsket, men samtidig uten at de levde sammen som et par. De ville fått dele de siste dagene sammen, og fått tatt farvel på en god måte.

Dette ville vært mitt forslag til løsning! Om mannen og hun hadde akseptert mitt forslag til kompromiss hadde det vært greit, om de ikke hadde alseptert det... vel da er valget deres!

[Gjest Marillia]

Jeg er nok ikke så storsinnet at jeg ville godta at mannen min flyttet til ekskjæresten for å pleie henne på slutten. Likevel ville jeg at han skulle besøke henne, og være der for henne som en nær venn.

[Gjest Frk Åberg]

Det hadde ikke spilt noen rolle om hun var døende eller ei. Tviler på at jeg hadde vært like forståelsesfull som Førdes kone.

[Mann 42]

Kona til Førde var nok meget trygg på ham.

[Gjest Gjest]

Kona til Førde var nok meget trygg på ham.

Kan godt hende det, men ekteskapet endte nå i skilsmisse da.

Ellers støtter jeg fullt ut det Blondie 65 skriver om hvem det bør tas hensyn til.

Jeg synes det er urimelig av et døende menneske å be om et nært forhold som ekskluderer nåværende kone/samboer.

[wishingitwas]

Jeg tror ikke jeg hadde hatt noe problem med det.

Så rar er jeg altså.

Eller lite sjalu.

Hvis det hadde vært en dyp kjærlighet fra fortida, og jeg hadde følt meg så trygg som jeg pleier å gjøre i forhold - så hadde jeg gitt grønt lys.

[Gjest Mayamor]

Var det som en nær venn, min mann var åpen til meg om hva som skjedde - ville jeg godtatt masse besøk formiddag/ettermiddag/kveld, men ikke overnatting.

[Gjest Gjest]

Sånn som du skriver det forstår jeg det nesten som om han skal bli hennes igjen frem til "døden skiller dem av". Det hadde jeg ikke akseptert. Han måtte gjerne valgt det, men da hadde det ikke vært noe oss etterpå.

Det er greit at det er hennes siste ønske, men dere skal takle hele resten av livet sammen. For meg er det viktigere.

Å besøke henne en gang og prate godt sammen hadde selvfølgelig vært helt greit. Jeg er ikke spesielt sjalu, men det du beskriver ser jeg på som en unødvendig prøvelse i forholdet.

Du kan ikke få mannen til en annen fordi du er døende. Det er rett og slett et uakseptabelt "siste ønske".