Jul som singel

[Gjest Moncler]

Denne julen blir min fjerde på rad som singel. I fjor var et kjempetrist. Jeg feiret sammen med mamma, pappa, bestemor og en venninne av mamma. I år blir det litt bedre når familien til søstra mi også skal være sammen med oss. Føler likevel at jeg alltid får en klump i halsen når alle andre styrer og ordner med familien og barna sine. Jeg er jo tross alt heldig som har foreldrene mine og søstern min da, så er jo sammen med noen jeg er glad i i hvertfall.

[Gjest vimselot]

Glad du er takknemlig.

Noen år har jeg drivet med oppussing julaften, bare spist pizza grandiosa pga at min eks-mann var så anti-jul, andre år har jeg hatt influensa (jeg er også singel nå) og ligget alene hjemme, og pga. tidligere stoffmisbruk har mine foreldre trudd at jeg lyger igjen og at jeg har begynt med stoff...

Så jeg har følt meg veldig forlatt og alene, men har taklet det (det jeg måtte takle da jeg hadde influensa, var å få i meg vann...og å sove var ikke noe problem)

Men har ikke noe problem med å være helt alene julaften, men i år vet jeg hvor jeg skal være (tar med meg en bikkje dit også) og det er ikke hysterisk julefeiring der, bare god mat og god vin og man blir nærmest fornærmet om man kommer med dyre og flotte gaver...og det er barnefritt (nesten...)

Er jo ikke sikker da, for dette året (nå er det september) har ikke engang mine foreldre begynt å mase om jul...

Begynner de å kverulere, vet jeg ikke, men jeg gjør det jeg har tenkt å gjøre denne julen, spise masse god mat, gå lange turer med den bikkja jeg har lånt, ta par glass rødvin og helst litt mer... og sove, spise mer god mat, gå flere turer...se masse filmer, osv.

[Gjest Moncler]

Jeg kunne aldri ha blitt sammen med en gutt som var antijul. Synes det er hyggelig med barn rundt meg på julaften også jeg, skulle bare ønske noen av de var mine egne en gang.