Kollega som nekter å være sosial

[Gjest Gudrun]

Vi har en kollega som nekter å være sosial! Hun spiser aldri lunch med oss og nekter å finne på noe i helgene. Vi andre forsøker å invitere henne med hele tiden men hun vil ikke. Vi tror ikke hun trives på stedet og kanskje søker seg bort...

[Bokormen]

Om dere er hyggelige mot vedkommende og prøver å inkludere personen, men hun ikke er interessert er det vel ikke så mye mer dere kan gjøre?

[Gjest Gudrun]

Spørsmålet er jo hva som er galt med henne og hvorfor hun er slik!?

[Gjest =tentacle=]

Vi har en kollega som nekter å være sosial! Hun spiser aldri lunch med oss og nekter å finne på noe i helgene. Vi andre forsøker å invitere henne med hele tiden men hun vil ikke. Vi tror ikke hun trives på stedet og kanskje søker seg bort...

Kanskje hun har litt sosial angst, kanskje hun ikke vil blande privatliv og jobb, kanskje kollegene ikke er hennes type mennesker.

Vær positive, fortsett å invitere, kanskje èn kan invitere henne på noe i stedet for at hun må forholde seg til hele gjengen i kantinen eller i helgen? Spiser hun alltid lunsj på kontoret er hun gjerne litt vel sjenert.

[Gjest angst]

Jeg har sosial angst. Jeg passer bra til beskrivelsen av din kollega. Mitt råd er: Ikke press henne hvis hun ikke vil! Ikke gjør noen big deal ut av det, det gjør det bare verre. Når noen til stadighet skal poengtere at jeg ikke er med på ting gjør det bare at jeg føler meg mislykket, og selvtilliten synker enda noen flere hakk, og det blir -enda- vanskeligere å delta. Hvis jeg så skulle ha en god dag så tør jeg ikke være med på sosiale aktiviteter likevel siden det da får folk til å kommentere det, noe jeg synes er ekstremt ubehagelig. I tillegg forventer de da at jeg skal klare det en annen gang også. "Men du var jo med forrige gang??"

Ikke alle liker å sosialisere. La henne komme til dere hvis hun noen gang føler for det, og hvis hun en dag deltar, så ikke lag masse styr med "Se hvem som kommer her dere!".

[Bokormen]

Trenger det å være noe galt med henne da?

Noen har mindre behov for å være sosial enn andre. Det kan være så enkelt som det

[Tussi!]

Hva med å ta en prat med henne alene, kan jo være at hun har sosial angst e.l. og kanskje trenger å prate litt alene med noen. Jeg trives i hvertfall selv best når jeg kun snakker med en person først, og føler at jeg har en spesiell person jeg kan forholde meg til, før jeg skal omgåes mange.

[Gjest StoreSky]

Dere har gjort det dere kan.

Mulig hun finner dere oversosial, slitsomme, uinteressante, og en gjeng med ytterst teite mennesker som hun ikke gidder å spandere fritiden sin på

Eller; Hun har nok med dere på jobb, har sine egne venner og interesser.

Eller; Hun LIKER å være alene, trenger ensomhet tid for seg selv.

Vanskelig og si når man ikke vet noe om jobb, alder, livssituasjon, etc etc.

Enkleste er vel å spørre vedkommende???

[Gjest Gudrun]

Jeg kan ikke skjønne hvordan hun kan være alene i eget selskap en hel helg!! Selv må jeg være sosial rett etter jobb og helst hver dag inkludert helgene

Mens denne kollegaen er mer og det blir jo kjedli!

[Gjest ¤bella¤]

Kanskje hun rett og slett ikke liker dere.

Og jeg er glad den tiden er forbi hvor jeg må være sosial hver eneste helg. Noen ganger er det rett og slett deilig å være alene. Og jeg stortrives i mitt eget selskap.

Eller kanskje hun rett og slett har et liv utenom dere kollegaer på jobb.

Endret 18. september 2007 av ¤bella¤

[Gjest Gjest]

Jeg kan ikke skjønne hvordan hun kan være alene i eget selskap en hel helg!! Selv må jeg være sosial rett etter jobb og helst hver dag inkludert helgene

Mens denne kollegaen er mer og det blir jo kjedli!

Så det finnes ikke sjans i havet for at hun har andre mennesker å tilbringe tid med en dere, mener du? Noen mennesker har faktisk familie, venner og andre bekjente enn kollegaer også.

Fortsett å invitere henne, men la henne for all del få velge selv hvem hun vil bruke fritida si med.

[kamela]

Dette kunne sikkert vært meg også!

Jeg er ikke interessert i å tilbringe helger eller kvelder sammen med kollegaene mine, er ikke mange på jobb jeg har noe til felles med og vil bruke fritiden min sammen med. Lunchpausene på jobb hos meg brukes til jobbdiskusjoner, og det har jeg ikke lyst på i den tiden som skal være avkobling.

La henne leve sitt eget liv og ikke mas på henne, mest sannsynlig har hun det bra sånn som det er

[Gjest StockDama]

Man er sammen med kollegaene sine dag ut dag inn, og når helga endelig kommer, skal man være enda mer sammen med de?

Kanskje hun vil holde jobb og fritid separat.

Og ja, det går faktisk ann å kjenne andre enn bare de man jobber med.

[Altena]

Kanskje hun rett og slett ikke liker dere.

Og jeg er glad den tiden er forbi hvor jeg må være sosial hver eneste helg. Noen ganger er det rett og slett deilig å være alene. Og jeg stortrives i mitt eget selskap.

Eller kanskje hun rett og slett har et liv utenom dere kollegaer på jobb.

Jeg er så hjertens enig

Jeg er kanskje ikke verdens mest sosiale person selv, men jeg trives utmerket godt i mitt eget selskap og kan uten problemer tilbringe en hel helg alene(eller fire på rad for den del) uten å kjede meg eller føle meg ensom.

Har også en del kollegaer av den über-sosiale typen.....jeg spiser lunsj med dem dersom jeg føler for det, men enkelte ganger har jeg rett og slett ikke noe behov for å sitte og tørrpreike over kaffekoppen. For det er stort sett tørrpreik det blir til når de fleste jeg jobber med er langt eldre enn meg og jeg overhodet ikke har noe annet til felles med dem enn at vi jobber på samme sted.

Å mase på folk er vel noe av det som hjelper aller minst. For Guds skyld: vil dama være alene så la henne endelig få være det da. Kan jo kanskje også tenkes at hun har familie eller andre venner å tilbringe tiden med? Ikke alle har bestevennene rundt seg på arbeidsplassen eller 21 timer i døgnet ellers og ikke alle har de samme sosiale behovene som andre. Synes faktisk litt synd på mennesker som ikke kan være for seg selv i mer enn et par timer før de flyr på veggene Det må være utrolig slitsomt i lengden å ikke kunne nyte kvalitetstid for seg selv over lengre tid.

Ut fra egne erfaringer: dersom folk maser på at jeg må være med på ditt og datt virker det som regel mot sin hensikt. For det første føler jeg meg utrolig dum og ille til mote fordi mitt "usosiale vesen" tydeligvis har blitt et samtaleemne og for det andre får det meg til å føle at jeg blir invitert med rett og slett fordi folk synes synd på meg, "stakkars liten, så ensom hun må være" osv. I tillegg blir det utrolig slitsomt å hele tiden få folks sosiale tilværelse trykket opp i ansiktet som om dette er noe som absolutt må gjelde for alle.

Er ganske lei av å høre det evinnelige "ja, men sosial omgang må jo være viktig for alle". Nei, det må ikke det og jeg liker best å tro at jeg selv vet hva som er riktig for meg eller ikke.

Som sagt: jeg tror ikke mas er den rette veien å gå. Det er greit å invitere henne ut i helgene og sånt, men sier hun nei så aksepter det uten noen mer om og men. Det er ene og alene hennes eget liv og hun må styre det som hun selv vil. Skulle hun føle seg selvsikker nok til å ønske å komme litt ut av skallet er dette noe som ofte kommer av seg selv.

[Rosalie]

Dette kunne sikkert vært meg også!

Jeg er ikke interessert i å tilbringe helger eller kvelder sammen med kollegaene mine, er ikke mange på jobb jeg har noe til felles med og vil bruke fritiden min sammen med. Lunchpausene på jobb hos meg brukes til jobbdiskusjoner, og det har jeg ikke lyst på i den tiden som skal være avkobling.

La henne leve sitt eget liv og ikke mas på henne, mest sannsynlig har hun det bra sånn som det er

Nettopp. Jeg tilbringer 40 timer i uka på jobb. I helgene og ellers på fritida mi vil jeg være med venner.

Jeg deltar i lunsjpausene, da, men det må da være lov til å spise foran PCen, evt. droppe lunsjen og gå hjem en time tidligere? Og hva om hun har sosialangst? Den type mas dere bedriver gjør det ihvertfall ikke bedre!

[Gjest Gjest_gnist_*]

Jeg kjenner meg også igjen, i likhet med flere som svarer deg her. Sosial angst eller ikke, hun velger dere bort og det må hun få lov til. Du får gode råd her også, fortsett å invitere men respekter hennes valg.

Det virker som om dere har et problem mer enn hun?

Kjedeli?? Hvorfor det da? Det handler bare om respekt for andres måter å leve på. Kanskje hun egentlig vil eller kanskje ikke, men å gå til store tiltak i denne sammenhengen er neppe løsningen.

Hva vil du egentlig oppnå med dette utspillet?

[Tabris]

Forstår henne godt - kunne tenkt meg å gjort det samme selv i min forrige jobb. Jeg har ikke sosial angst eller problemer, men trives godt i eget selskap.

Synes ikke dere skal gjøre mer, la henne få velge selv.

[Gjest Pax]

Spørsmålet er jo hva som er galt med henne og hvorfor hun er slik!?

Hva med å respektere at hun ikke er som dere?

Bortsett fra det, var det jo hyggelig av dere å prøve å inkludere henne.

[Gjest Allikatt]

Jeg kan ikke skjønne hvordan hun kan være alene i eget selskap en hel helg!! Selv må jeg være sosial rett etter jobb og helst hver dag inkludert helgene

Mens denne kollegaen er mer og det blir jo kjedli!

Jeg synes det er kjedelig å måtte være sosial mot min vilje. Jeg er verken spesielt sosial eller anti-sosial, er hyggelig mot folk på jobb, med på fester osv., men liker å sitte for meg selv i lunsjen. Med mindre noe spesielt skjer med jobben som jeg vil (les: ikke må) være med på, finner jeg på mine egne ting etter jobb og i helgene.

Gjør dette meg kjedelig eller unormal? Enkelte vil kanskje kalle meg det, men det er deres problem, ikke mitt.

La folk få gjøre det de vil, så blir de mye gladere

[Gjest Yoletta]

Spørsmålet er jo hva som er galt med henne og hvorfor hun er slik!?

Må det være noe galt med henne da??..Kanskje hun bare trives i sitt eget selskap.