Dilemma

[Gjest Gjest nå]

Huff. Største dilemmaet jeg og mannen min er i nå.

Mannen min sin familie, altså mor, far og resten av slekta kan man kalle for tja..folk med penger.

mens min mor, far osv kan man si at de klarer seg sånn akkurat med det lønna de har.

for tre å siden fikk vi vår førstefødte.

foreldre osv til mannen min overfylte da fødeavd og soverommet til lillegutt med fine (dyre) gaver. mens mine hadde bare råd til en sånn sett med lue, body, sokk, vanter og smekke.

menmen det er ikke bare det.

de siste tre årene, har vi fått fine, dyre, nye babyting tl småen av mannen min sin familie, mens mine har vi bare fått sånne billige, enkle, "ikke så fine men billige", til og med brukte ting som de har kjøpt på bruktmarked/loppemarked.

og det ender med at vi velger å bruke de fine enn de som ikke er så fine til og med brukte, og da blir mine folk veldig lei seg.

hva gjør man i en sånn situasjon da?

jeg kan jo ikke nekte mannen min å bruke de tingene vi har fått i gave av sine folk heller. Og det handler ikke bare om fin "fin", men om kvalitet også selvfølgelig. Og en brukt ting er brukt, og kommer ikke til å vare så lenge som en "ny" .

Jeg blir dratt i to retninger. Er så lei meg.

Mine blir også lei seg fordi det er det de får råd til. Og de vil gjerne overraske/glede meg, mannen min og småen med en gave hver gang det er bursdager osv.

Håper at noen har noen råd å gi.

[Gjest Pax]

Bruk de brukte tingene.

[nettvenninnen]

Er det ikke bare å ta ting som det er? At foreldrene dine har dårligere råd enn den andre familien er jo ingenting å ta på vei for med mindre man selv lager det til et problem. Foreldrene dine gjør tross alt sitt beste. Og så lenge de klarer å glede dere, så ser jeg ikke helt problemstillingen. Om de ikke klarer å glede dere, så har det heller noe med mottagers innstilling å gjøre.

At dere velger å bruke de såkalt "finere" tingene er deres eget valg. Så det er trolig der ting kan ligge. Og det eneste dere kan gjøre med det er å velge annerledes. Bruke de andre tingene også.

Selv har jeg vært alenemor og fattig student i mange år. Jeg har heller ingen foreldre. Selv om ting er billigere eller brukt og/eller arvet, så betyr det faktisk ikke at det er av dårligere kvalitet. Heller ikke at noe er styggere enn andre ting. Jeg sørger selvfølgelig for å kjøpe noe som ser pent og/eller robust ut. Og om foreldrene dine ikke kjøper noe pent, så har det heller noe med smaken å gjøre enn pengene.

En annen sak er at hvis dere får et barn til. Hva skjer da? Må dere kjøpe alt helt nytt i neste omgang også? Bare fordi dere mener kvaliteten er dårlig hvis ting ikke er flunkende nytt?

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ikke helt problemet ditt? Det er i såfall et luksusproblem... Er det slik at dere unngår å bruke de billigere/brukte tingene fordi de faktisk er billigere og brukt, eller fordi dere ikke trenger dem? Hvis dere får to ting av noe, så er det jo bare å si ifra til en av dem at dere har fått dobbelt opp av noe...

Og så kan du jo la ungen ha på seg klærne fra din familie og bruke dem når du vet de kommer på besøk.

Du trenger ikkeå lage dette til et stort problem heller. Detter virker litt småsnobbete egentlig

[CoolDuckie]

Jeg blir dratt i to retninger. Er så lei meg.

Mine blir også lei seg fordi det er det de får råd til. Og de vil gjerne overraske/glede meg, mannen min og småen med en gave hver gang det er bursdager osv.

Håper at noen har noen råd å gi.

Besteforeldrenes bidrag vil trolig fremover først og fremst ligge i hva de prøver å yte når det gjelder støtte i form av f.eks barnepass (om dere bor nært nok da), men selvsagt også rett og slett om de viser at de er glad i barnebarna.

For meg betyr materielle ting null og niks, og mine to døtre har aldri lagt vekt på slikt når de snakker om besteforeldrene sine. Menneskelige egenskaper er det som teller. Det er dette som det er viktig at dine foreldre får klart formidlet. Kanskje de allerede vet det? Har du prøvd å snakke med dem om det?

CD

[Gjest =tentacle=]

En treåring kan ikke gjette prisen på en gave. (De elsker også ofte "billig skit".) Det er det dere voksne som gjør, og det er deres ansvar å vise at dere verdsetter at din familie bidrar etter sin evne.

Hvis barnet ser veldig tydelig skille når det blir litt eldre, er det mulig å begrense gavene litt, eller at noen av de rike besteforeldrenes gaver kamufleres som ting fra dere to, i den perioden hvor barnet skjønner hva som er dyrt, og tror at flottere gave=snillere/mer glad i.

Endret 18. september 2007 av =tentacle=

[Gjest Frk Åberg]

Ja, man kan kalle det et luksusproblem, men ser likevel at det ikke er så morsomt. Kan dere ikke bare bruke klærne fra dine foreldre når de er på besøk hvis dere ikke vil bruke dem ellers?

Selv om vi ikke har barn, er det litt sånn hos oss også. Moren til samboeren vil gjerne overøse oss med gaver, men samboeren har faktisk snakket med henne om det. At vi ikke ønsker masse ting, og at det fort blir veldig skjevt i forhold til mine foreldre som ikke har like god råd som dem. Når vi får barn, så vil jeg ikke at barna skal syns det er ekstra stas med hans foreldre siden de får masse og dyrere gaver av dem. Nå ønsker jeg uansett ikke at barn skal få masse ting, men det er nå en annen diskusjon. Vel, er det mulig å snakk med svigers? Eller vil dere gjerne fortsette å få de fine tingene like mye? I så fall er det jo hos dere problemet ligger.

[Ce'Nedra]

"til og med brukte ting som de har kjøpt på bruktmarked/loppemarked.

og det ender med at vi velger å bruke de fine enn de som ikke er så fine til og med brukte, og da blir mine folk veldig lei seg."

Skjønner ikke dette jeg. Kan dere ikke bruke alt sammen om hverandre? En ny bukse, en brukt genser? Viktigere at alle har det bra enn at babyen har siste mote vel?