Antoinette Skrevet 18. september 2007 #1 Skrevet 18. september 2007 Ble tidligere i sommer såvidt spurt av min søsters nest eldste datter om det var en bra skole her hvor jeg bor. Jeg visste ikke noe særlig om det så jeg hadde ikke noe svar å gi henne. Men nå noen mnd. etter viser det seg at hun mistrives på skolen (stor ungdomsskole i Oslo), hun har få venner, miljøet er ikke godt og hun føler at hun ikke lærer det hun skal. Hun vil bytte skole og jeg har snakket med søsteren min om dette og hun bekrefter at det stemmer. Det har også vært endel episoder med mobbing og seksuell trakassering av mannlige medelever. Her hvor jeg bor er det en fin ungdomsskole, den er liten men har godt miljø. Spørsmålet nå er om hun skal søke om å bli flyttet hit å gjøre ferdig skolen. Jeg tar gjerne i mot henne men er også skeptisk. Hva med de vennene hun har i Oslo? Er det en for stor overgang mellom Oslo og her for en 14 åring? Hva gjør vi hvis hun ikke trives på skolen? Blir hun enda mer isolert her? Hva med foreldrene hennes, er det nok å dra hjem i helger/ferier? Blir glad hvis noen har noen innspill å komme med.
Gjest Gjest Skrevet 18. september 2007 #2 Skrevet 18. september 2007 Ta deg en prat med søstern din. Og så må du kjenne på om du har lyst til å ha niesen din boende hos deg. For skal du si ja, så må du gå inn i det med hele deg. Du må følge opp på skolen, fritidsaktiviteter. Selv har jeg hatt en nevø boende, og det gikk kjempefint. Jeg var da singel og bodde alene, men det gikk storartet. Hadde en samtale med ham før han flyttet inn, og vi ble enige om husregler. Han ble nok en mer ansvarlig gutt av å få denne erfaringen.
Gjest Gjest Skrevet 18. september 2007 #3 Skrevet 18. september 2007 Jeg hadde ihvertfall ikke tatt inn en 147-årig jente som ikke var min egen i huset. Er du klar over hvor vanskelige de fleste jenter er fra de er ca 12 og fram til de er rundt 18? Ja, lykke til, sier jeg. Jeg hadde ihvertfall ikke gjort det. Det høres ikke ut som du skjønner noe særlig av dette. Flytte fra en stor by til et lite sted uten noen tilbud og bo sammen med tanta si som ikke er vant til undgommer? Risikoprosjekt.
Gjest Gjest Skrevet 18. september 2007 #4 Skrevet 18. september 2007 147-årig jente He He.. skulle selvsagt være 14-årig...
Antoinette Skrevet 18. september 2007 Forfatter #5 Skrevet 18. september 2007 Jeg er fullstendig klar over at jeg må følge opp. Singel er jeg ikke men kjæresten min og jeg bor ikke sammen fast, han bor her i perioder. Tantebarnet mitt er supertrivelig og koselig, har null betenkeligheter med å la henne bo her men det er jo en overgang å flytte fra Oslo og ut hit.
Gjest tante Skrevet 18. september 2007 #6 Skrevet 18. september 2007 Jeg hadde ihvertfall ikke tatt inn en 147-årig jente som ikke var min egen i huset. Er du klar over hvor vanskelige de fleste jenter er fra de er ca 12 og fram til de er rundt 18? Ja, lykke til, sier jeg. Jeg hadde ihvertfall ikke gjort det. Det høres ikke ut som du skjønner noe særlig av dette. Flytte fra en stor by til et lite sted uten noen tilbud og bo sammen med tanta si som ikke er vant til undgommer? Risikoprosjekt. Det var da voldsomt så negativ du var da. TS er nok klar over at ungdom i den alderen kan være krevende, men det er ikke dermed sagt at denne jenta er veldig krevende, å at det vil gå dårlig for henne. Jeg synes det er fint at TS vil hjelpe sin niese. I min familie hjelper vi hverandre der det er behov for det. Ungene har kjempefine forhold til sine søskenbarn, å som tante er jeg glad for den fine kontakten jeg har med nieser og nevøer.
Antoinette Skrevet 18. september 2007 Forfatter #7 Skrevet 18. september 2007 Det høres ikke ut som du skjønner noe særlig av dette. Flytte fra en stor by til et lite sted uten noen tilbud og bo sammen med tanta si som ikke er vant til undgommer? Risikoprosjekt. Det var da voldsomt. Du vet åpenbart ikke hvor gammel jeg er eller hvor mye erfaring jeg har med ungdom. Jeg er ikke en gammel tante, min alder begynner fortsatt med tallet 2. Jeg vet at det er en risiko men moren hennes føler at hun trenger å komme seg ut av Oslo og bort fra det dårlige miljøet hun har havnet i. Her kan hun begynne fra scratch så å si og få en ny sjanse. Og hun er selv innstilt på å komme hit, dette er ikke noe hennes mor har bestemt. Men ingen ting er avgjort, jeg ber bare om innspill. Jenta er sunn og frisk, både fysisk og mentalt.
Gjest Gjest Skrevet 18. september 2007 #8 Skrevet 18. september 2007 Man sier ikke at en flytter fra Oslo og UT til Gudbrandsdalen, men OPP! Du prøver å framstille live ditt som en romantisk, engelsk roman, og nå skal du redde et barn fra slummen og ghettoen i indre Oslo øst også? Stakkar de som går på dette, sier jeg.
Gjest tanta Skrevet 18. september 2007 #9 Skrevet 18. september 2007 Man sier ikke at en flytter fra Oslo og UT til Gudbrandsdalen, men OPP! Du prøver å framstille live ditt som en romantisk, engelsk roman, og nå skal du redde et barn fra slummen og ghettoen i indre Oslo øst også? Stakkar de som går på dette, sier jeg. Og poenget ditt med dette var? Jeg syns det er flott at jenta har en tante som vil hjelpe henne når hun har det vanskelig. Tenk om alle kunne vært så heldige og hatt en familie som stilte opp for hverandre. Antoinette, jeg syns du skal ta en prat med både søsteren din og tantebarnet ditt, gjerne alle tre sammen. Snakke om både fordeler og ulemper. Og hvis dere blir enige om at hun skal bo hos deg så setter dere opp noen spilleregler sammen som skal gjelde den tiden hun bor der. Det viktige tror jeg at dere er sammen om avgjørelsen, at alle parter får si sitt og ingen føler at dette går over deres hoder. Lykke til!
Antoinette Skrevet 18. september 2007 Forfatter #10 Skrevet 18. september 2007 Man sier ikke at en flytter fra Oslo og UT til Gudbrandsdalen, men OPP! Du prøver å framstille live ditt som en romantisk, engelsk roman, og nå skal du redde et barn fra slummen og ghettoen i indre Oslo øst også? Stakkar de som går på dette, sier jeg. Bor nok ikke så langt opp som Gudbrandsdalen. Tantebarnet mitt bor heller ikke i Oslo øst og jeg har heller ingen planer om å "redde" noen. Liker Jane Austen da :rødme:
La Luna Skrevet 18. september 2007 #11 Skrevet 18. september 2007 Hvis jenta sjøl vil bytte skole, og sjøl vil bo hos deg, så synes jeg det høres ut som en kjempegod idé, jeg Synes det er snilt av deg å ta på deg det ansvaret. I og med at hun fortsatt kommer til å bo hos familie (deg), og hu har mulighet til å se dra hjem i helger og ferier, tror jeg det burde gå helt fint å ikke bo sammen med foreldra i skoleåret. Tror bare du bør passe på at hu blir ordentlig inkludert hjemme hos deg, og ikke behandlet som en gjest. For da kan hjemmet ditt bli "hjemme" for henne også.
Gjest Gjest Skrevet 18. september 2007 #12 Skrevet 18. september 2007 Tror dette er det beste for alle parter jeg. Dere går jo veldig bra overens du og ditt tantebarn utfra hva jeg husker fra denne tråden http://forum.kvinneguiden.no/index.php?sho...p;hl=konfirmant
Antoinette Skrevet 18. september 2007 Forfatter #13 Skrevet 18. september 2007 Tror dette er det beste for alle parter jeg. Dere går jo veldig bra overens du og ditt tantebarn utfra hva jeg husker fra denne tråden http://forum.kvinneguiden.no/index.php?sho...p;hl=konfirmant Dette er ikke samme jenta, det er hennes lillesøster. Men hun er like trivelig som storesøsteren
Gjest Gjest- Skrevet 18. september 2007 #14 Skrevet 18. september 2007 Synes du kan si ja, jeg. Hvis du har lyst og anledning. Min nevø bodde hos meg i 4 år. Det gikk for all del ikke knirkefritt, og det han sa i ettertid var at han nok ikke hadde regnet med hverdagene, at de var like grå som der han bodde før. Grunnen til at han bodde hos meg var at han ville gå på en spesiell linje på skolen her som de ikke hadde på hjemstedet. Det jeg ser i ettertid er at det kostet mer enn jeg hadde trodd. Men jeg fikk barnetrygd og et fast beløp i mnd av foreldrene hans. Det gikk kjempefint. Vi har den dag i dag veldig hyppig og nær kontakt. Og ja, det var deilig når han dro til foreldrene noen helger og i ferier
Gjest neni Skrevet 18. september 2007 #15 Skrevet 18. september 2007 Dette høres ut som en kjempeide! Greit nok, du har ikke barn eller vet noe særlig om barn, men det vil du lære. Javisst, hun ble mobbet på sin gamle skole og trenger antakelig mye støtte..men en slik oppgave vil bare føre dere nærmere hverandre En 14-åring er da heller ikke spesielt krevende. Nærmest en voksen som man kan sitte foran peisen og snakke med. Hun vil sikkert ikke aldri gå på fester og drikke alkohol, og om hun så skulle gjøre det, så vil du sikkert fort skjønne hvilket rammeverk ungdom trenger. Og tenk så koselig det blir å ha samtalen om blomster og bier med henne. Hun kan betro seg til deg om fremtidige kjærester og hvor håpløst konservativ hennes mor er. Og bare tenk hvor gøy det er å pusse opp et rom for en ungdom! Og hvor takknemlige de er for alt mulig rart i den alderen. Go for it!
Julianne Skrevet 18. september 2007 #16 Skrevet 18. september 2007 Det er ikke helt uvanlig at ungdom flytter til nære slektninger eller familievenner pga misstrivsel på skolen og i miljøet. Siden hun er så stor, må hun jo gjøre dette valget selv, og hun må tenke på at det ikke vil være så lett å komme tilbake igjen hvis det ikke fungerer. Dere kunne jo prøvd fram til sommeren, også gjort en evaluering da. Hvor ofte hun skal til foreldrene sine må dere jo nesten føle på underveis. Dere kan jo lage en fast avtale om hver annen helg, og la det være opp til henne de andre helgene, slik at hun kan ta del i miljøet hos deg i helgene også hvis hun vil. Jeg syns hun er veldig heldig som har deg som tante, og du har her mulighet til å gjøre noe veldig bra for en ung jente i en sårbar situasjon. Så lenge det er jenta som bestemmer, og du ikke overkjører foreldrene hennes men er lojal mot dem, har dette alle forutsetninger for å gå bra.
Anglofil Skrevet 18. september 2007 #17 Skrevet 18. september 2007 (endret) Sommeren jeg skulle begynne på videregående flyttet min familie fra Oslo til Akershus. Selv om jeg hadde alle mine venner i Oslo, gikk flyttingen helt fint. Jeg gikk riktignok på videregående i Oslo (en skole hvor jeg mistrivdes veldig - selv savnet jeg de store flerkulturelle skolene jeg hadde gått på tidligere), men det førte jo til at jeg mistet litt kontakt med venner. Men de aller nærmeste holder jeg kontakten med, og i dagens teknologiske samfunn tror jeg ikke det er noe vanskelig å holde kontakten med sine venner - hvis man vil. Det er klart - jeg skulle gjerne sett mer til min bestevenninne, men vi begge skjønner situasjonen. Da handler det om å sette av noen helger å prioritere de man er glad i. Hvis dette er noe jenta vil, så synes jeg absolutt at du skal la henne prøve. Selv skulle jeg ønske at jeg bytta skole på videregående, det er tre år jeg ikke ser tilbake på med glede. Jeg ble selv mobbet på henholdsvis barneskolen og vgs. Jo, hun vil nok trenge støtte, men det jeg satte mest pris på som mobbeoffer, var at noen bare var der for meg, uten at det egentlig resulterte i lange og dype samtaler. Så lenge du kan tilby et trygt og godt hjem ser jeg ingen grunn til at det ikke skulle fungere. Selvsagt er vi ulike, mobbeofre opplever sin situasjon forskjellig og det finnes derfor ingen fasitsvar. Det virker som du bryr deg om jenta og at hun liker deg og jeg tror egentlig at denne jenta er veldig heldig som har deg. Gi henne litt tid, det er nok ikke lett å omstilles, det kan godt hende at hun vil trives meget godt. Mvh Yvonne Endret 18. september 2007 av yvonne
Gjest =tentacle= Skrevet 18. september 2007 #18 Skrevet 18. september 2007 Men nå noen mnd. etter viser det seg at hun mistrives på skolen (stor ungdomsskole i Oslo), Er det ikke mulighet for å søke henne over på en annen Osloskole, slik at hun fortsatt kan bo hjemme? Det skulle lagt veldig vektige argumenter til grunn før jeg ville vært "fostermor" for et 14-årig tantebarn som allerede har oppegående foreldre.
Julianne Skrevet 18. september 2007 #19 Skrevet 18. september 2007 Er det ikke mulighet for å søke henne over på en annen Osloskole, slik at hun fortsatt kan bo hjemme? Det skulle lagt veldig vektige argumenter til grunn før jeg ville vært "fostermor" for et 14-årig tantebarn som allerede har oppegående foreldre. Må bare kommentere: En av mine beste venninner hadde det pyton på ungdomsskolen der vi bodde. Hun hadde særdeles oppegående foreldre som skjønte situasjonen, og som torde å la henne bo disse årene hos en nær slektning et godt stykke unna. Venninnen min blomstret opp, og er i dag utrolig taknemmelig over at foreldrene lot henne gjøre dette, til tross for at det sikkert var noen som rynket på nesen og mente at det var et ukonvensjonelt valg. Noen ganger kan det være godt å få en ny start, og man trenger ikke brenne alle bruer, og det er reversibelt hvis det fungerer dårlig. At man bor hos en slektning fordi man skal gå på skole, betyr ikke at man får en fostermor som skal ta over for foreldrene. Det betyr heller ikke at foreldrene ikke er i stand til å gjøre foreldrejobben sin.
Tule Skrevet 18. september 2007 #20 Skrevet 18. september 2007 Man sier ikke at en flytter fra Oslo og UT til Gudbrandsdalen, men OPP! Du prøver å framstille live ditt som en romantisk, engelsk roman, og nå skal du redde et barn fra slummen og ghettoen i indre Oslo øst også? Stakkar de som går på dette, sier jeg. hei jeg ma også spørre hva dette opstøtet var, brukte hun feil ord? dine synspunkter om bygda kan du hole for deg selv siden du ikke kan skile melom forskjelige bygder eler bydeler i oslo dete dreier seg om en som vil hjelpe tantebarnet sit eter forsporsel fra hene og moren hennes og som er usikker på om hun skal ta det på seg eller ikke og spør om råd da trenger hun ikke oppstøt som dette og flere har spurt sa vorfor ikke svare eler feiger du ut Dessuten hvordan vet du vor hun bor kjener du hene hilsen
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå