Hvorfor ble det slutt?

[Gjest Vinga]

Hva gjorde at det ble kroken på døra for dere som par? Var det du som tok initiativet? Han? Ble dere enige om det?

Hva var grunnen til at det ble slutt?

[Gjest Bris]

Jeg har tre seriøse forhold bak meg. Jeg gjorde det slutt hver gang.

Han første var utro. Han andre greide å lure av meg en god del penger før jeg skjønte hva som skjedde. Han tredje var voldelig i fylla.. Ingen av de jeg gjorde det slutt med ville at det skulle bli slutt, og kom angrende på døra senere.. uten at jeg åpnet.

(Har på følelsen av at jeg en drittsekkmagnet).

[SunC@t]

Det er jo ofte flere årsaker til at man tar hatten sin og går, men en årsak som kan nevnes var at vi ble mer som venner enn kjærester, faktisk føltes det mer som om vi var søsken.

Det var flere årsaker som gjorde at jeg nevnte at jeg ikke syns dette var helt riktig, men det var litt frem og tilbake før vi til slutt var enige om å gå fra hverandre.

[Gjest uelsket]

Jeg har vært i fire seriøse forhold. Jeg har gjort det slutt i to av dem; da pga uforenlige ønsker fra forholdet. Det siste var det han som gjorde det slutt, da han ikke hadde de rette følelsene for meg.

[wishingitwas]

Siste gjorde jeg det slutt fordi jeg mente at forholdet vårt ikke var sunt for noen av oss. Kom veldig brått og uventet på han. Har tidligere gjort det slutt fordi jeg føler meg fanget i forhold, og ønsker friheten utenfor. Jeg er ikke så flink til å fortsette når den første forelskelsen har lagt seg. Og jeg har ikke mye tilgivelse på lager. Uff. Er ikke klar for mann og barn helt enda, tror jeg.

[Gjest Gjest]

hmm.. jeg fikk mitt første ordnetlige forhold når jeg var 16, og det varte til jeg var 18.. jeg gikk fordi han var voldelig og misshandlet meg..

så traff jeg en annen, det varte i 5 år. jeg gikk da fordi jeg ikke hadde noen andre enn vennskapelige følelser igjen..

så traff jeg en som jeg ble hodestups forelsket i.. første gang jeg har opplevd kjærlighet ved første blikk.. men han var så usikker hele veien.. forholdte varte i bare 5 måneder.. så gikk han tilslutt fordi han ikke følte at jeg var den rette.. han hadde følelser for meg, men det var for mange hinder i veien for oss, samt at vi kranglet en del.. vi var for ulike.. aaaalt for ulike..

aldri opplevd så vond kjærlighetssorg.. begynner sakte men sikkert å komme over det nå.. vært slutt noen måneder.. men savner han fortsatt

har truffet andre i ettertid.. men det er liksom ikke det samme.. noe som mangler..

*sukk* den kjærligheta den kjærligheta.. skal ikke være enkelt gitt..

[Gjest StockDama]

Pga lang avstand, og jeg ville virkelig ikke i noe avstandsforhold.

Moro at jeg ble sammen med en som bodde enda lengre unna kort tid etterpå, men vi gikk på skole sammen, så vi hadde et år på å finne ut om det var verdt det eller ikke. (og det var det, og er det enda, bor sammen, yay!)

[Gjest Gjest_Julie_*]

Først jeg, så begge, så han!

Vi var for ulike i verdisyn og kommunikasjon!

Glad det ikke gikk lengre.

[Gjest Gjest]

Sist jeg gjorde det slutt så var det av flere grunner. Han stilte ikke opp som pappa, han var alltid ute med kamerater og lot meg sitte igjen hjemme med babyen, jeg fikk en dårlig magefølelse ang andre jenter, vi mistet gnisten.. og begeret rant over da han var fysisk ufin mot meg.

[Gjest milkyway]

Har blitt dumpet 4 ganger, og alle gangene har det vært den "Jeg ser mer på deg som en venn..". Høhø. Skjønner ikke jeg tør å være i forhold nå engang, men det er jo et bra tegn at han ser på meg som bestevenn og dama si. Yeah!

[Gjest Gjest]

Han gjorde det slutt og flere mnd etter vet jeg fremdeles ikke hvorfor. Fikk aldri noen forklaring, og det gjør det jo vanskelig ettersom jeg fortsatt mener vi passet utrolig bra sammen med tanke på kjemi, sex, vennskap, verdisyn, kommunikasjon, interesser, intimitet og nærhet Men, men. Det er kanskje ikke alt man skal fortså i denne verden.

[Gjest Mysticgirl]

Alt fra vold,drikking,uansvarlighet til å miste følelser for dem og det er jeg som alltid har brutt..

[Gjest Gjest_Trine_*]

Han ble mer og mer tøffel og sa meg skjelden eller aldri imot. Dersom han gjorde ting han trodde jeg ikke ville like, løy han og fant på andre sannheter. Jeg ble stadig konfrontert med helt tåpelige ting jeg trodde var sant, men som bare fantes i hans fantasi. Dette gjorde meg stadig mer frustrert, men det var vanskelig å forlate mannen siden han også var verdens snilleste og vi har barn sammen. Bruddet kom da jeg forelsket meg i en annen.

[Gjest Gjest_blabla_*]

jeg gjorde det slutt frdi jeg ikke elsket henne og pga alder- 25- følte jeg at jeg måtte ta et oppgjør før det ble barn etc. Vanskeligste jeg har gjort siden jeg jo var glad i henne - men ikke glad nok Kom veldig uventet på henne dessverre.

[suzie]

Jeg gjorde det slutt fordi jeg fant en annen... (... men det er lenge lenge siden - og han nye jeg traff er jeg i dag gift og har to barn med...)

[Gjest ...]

jeg var sammen med xen i 4 år før jeg gjorde det slutt. I løpet av disse årene hadde vi vært av og på (i begynnelsen av forholdet), han løy til meg om div. gikk ikke an å diskutere med han når han var beruset(enormt sinne, men bare da). Trodde jeg hadde kommet over alle løgnene hans, men plutslig en dag gikk det opp et lys for meg. Følte kun "vennskaplige" følelser for ham og ville rett og slett ut av forholet. Var svært vansklig å si det til han, men har ikke angret en eneste gang.

Idag har jeg en fantastisk samboer=)

[Gjest Jenna88]

Fordi han gav blaffen. Rett og slett.

[Gjest lissi32]

Er det ok at de gir blaffen hvis de er deprimerte?? Er det bra nok unnskyldning?

[Gjest Jenna88]

Eksen min var ikke deprimert. Han hadde bare ikke tid til meg. Han ville heller dra på byen med kompisene, dra på fotballkamp, etc.

Når jeg truet med å slå opp lovet han gull og grønne skoger. Den tilværelsen varte i ca. en uke.

Han stilte ikke opp for meg da farmoren min døde, heller ikke på andre tidspunkter som var viktige for meg.

Jeg synes det er god nok unnskyldning, ja...

Er det ok at de gir blaffen hvis de er deprimerte?? Er det bra nok unnskyldning?

[FrizzleSizzle]

Fordi jeg gikk inn i forholdet på feil premisser. Var ikke ordentlig forelska i ham. Og det tror jeg ikke han var heller. Og da vi fikk barn, ga han fullstendig f. I husarbeid, meg, samvær med barna og i det hele tatt. Selvtilliten min var på bunn, for han hadde denne evnen til å kritisere og virke nedlatende mot meg, uten at han egentlig trengte å si så mye. Ble dårlig med sex, hvilket gjorde at jeg følte meg enda mer mislykket, jeg greide jo ikke å stille opp med det engang.

Så en vakker dag forelsket jeg meg i en helt "umulig" person, dvs, et forhold med ham var ikke å tenke på engang, men denne nokså tåpelige avstandsforelskelsen fikk meg til å innse alt som manglet i mitt eget forhold, og ga meg utrolig nok noe selvtillit tilbake - "jeg fortjener bedre". Så klaffet dette sammen med at vi ikke kunne leie lenger der vi bodde, og dermed var det good-bye. Følte jeg hadde gått ned 75 kg etterpå, det var så sinnsykt deilig å være kvitt ham.

Hadde definitivt ikke vært så deilig om mitt nåværende forhold hadde røket.