Hvorfor oppfører han seg så rart?

[Gjest Anonymous]

Har en mann jeg har hatt et forhold til siste året.

Vi bor ikke sammen, men treffes ganske ofte. Vi har barn begge så foreløpig har vi valgt å holde en lav profil overfor dem.

Nå føler jeg at han trekker seg unna, samtidig som han ofte sier at kjærligheten til meg er like sterk som den alltid har vært. Han sier han elsker meg..

Han sier så mye rart. Bl.a. tror jeg ikke han helt klarer å svelge at jeg tjener en del mer enn ham, og fortsatt holder på med å videreutdanne meg innen økonomi. Han jobber som ekspeditør, og har ingen utdanning.

Han bor i leid 2-roms leilighet, og har ikke bil. Jeg kjøpte meg 4-roms leilighet, og en forholdsvis ny bil da jeg flyttet fra min x.

Vi er voksne mennesker rundt 40 år, og dette synes jeg blir helt teit. Jeg velger da ikke mann etter hvilken jobb og inntekt han har. Min X tjente innmari bra, men når resten fungerte dårlig, spilte da ikke pengene noen rolle. Men av og til ymter han frempå at han kan ikke tilby meg så mye, da han ikke tjener så godt og betaler bidrag for 2 barn. Har forsøkt å fortelle ham at var det penger jeg ville ha hadde jeg da blitt hos min X (som ikke ville jeg skulle gå) men tror likevel han tenker en del på dette.

For noen dager siden. Fikk jeg en SMS fra han der han sier:

Du er et bra menneske. Du kunne ha møtt en mann som kunne tilbydd deg mye mer enn det jeg kan gjøre.

Hva i huleste er det han mener..

Jeg har spurt om han ikke vil at vi skal fortsette forholdet, men han velger å overse spørsmålet. Prater videre som om jeg aldri har stilt han noen spørsmål..

Kommunikasjon er kjempeviktig for meg i et forhold, og jeg blir både lei meg og irritert når jeg føler at vi har problemer uten at vi kan snakke om det. Har sagt at jeg hverken skal bite av ham hodet eller lage noen scene men at vi bør snakke om hva som er problemet. Men han vil ikke..

Blir så usikker av å ha det slik.. Er faktisk beg. å tenke på om det er best å bryte.. Men jeg er jo blitt så gla i ham, samtidig som jeg føler at jeg ikke når inn til ham..

[Gjest Anonymous]

Like det eller ikke, så er det ofte at andre ting "følger med på lasset" sammen med utdannelse og inntekt. Jeg tenker på interesser etc.

Det er slettes ikke sikkert det bare er penger han har i tankene når han snakker om å kunne "tilby" ting. Kanskje han føler seg intellektuelt underlegen deg (i tillegg til pengene).

Dette har jeg litt peiling på - jeg er en velutdannet mann gift med en intelligent - men mindre utdannet - kvinne.

Jeg må anstrenge meg hele tiden for å ikke gjøre ting som kan få henne til å virke mindreverdig. Må være veldig forsiktig med å referere ting som skjedde på universitetet. Må være veldig forsiktig med venner - de må for all del ikke fremstå som "akademiske". Etc.

Det kan godt hende at dette er like viktig for kjæresten din som dette med penger.

Hvis det er det, må du være forberedt på å trå forsiktig for ikke å såre ham.

[Gjest Gjest nu]

-Har vært borti akkuratt samme dilemma som deg.......og det er ikke meningen å kaste "malurt i begeret", men i mitt tilfelle så ble det slutt.

Jeg mener fremdeles at man kan ha mye felles interesser og god kjemi selv om den ene har flere eksamenspapirer enn den andre, men det er måten man takler det på. Skal den som er "uskolert" gå rundt og føle seg underlegen hele tiden, så er det ikke liv laga..........mener nå jeg.

Og dette med økonomi er jo et veldig "touchy" tema.-Jeg har også min egen kjøpte leilighet, nedbetalt bil og greier meg bra - har råd til en utenlandsferie sånn dann og vann, men det hadde ikke denne mannen som jeg prøvde å få det til å funke med. Jeg sa sjølsagt aldri noe om min økonomiske situasjon - men realitetene kommer jo frem etterhvert.

Jeg tror ikke det hadde falt i god jord om jeg hadde tilbudt meg å spandere en ferie-tur på ham, nei. Dette har jo å gjøre med inngrodde kjønnsrollemønster også - "menn skal være forsørgere".

Så klok av skade, er jeg kommet til den konklusjonen at "like barn leker best", tross alt.........selv om det finnes noen få, enkle unntak!!

[Gjest Anonymous]

Ja, penger er nok ikke hele saken her, selv om det kan være sakens kjerne. Husk også at:

- du har sikkert større ordforråd enn ham

- du kan sikkert flere språk enn ham

- du kan kanskje "konversere" om flere emner enn ham

- du følger deg kanskje komfortabel i "finere" selskap, mens han føler seg meget ukomfortabel der

- Etc

Du kan være verdens mest usnobbete menneske, men disse tingene kan være der alike vel.

Det behøver ikke være noe "galt" med deg eller ham. Det er noe i dette med "like barn" etc. Kanskje det er nettopp det han har innsett.

[Gjest Cruella]

Det høres sikkert åndssnobbete ut, men jeg kunne ikke tenke meg en mann som ikke hadde hatt høyere utdanning.

Min mann har to år mer på universitetet enn meg, om det hadde vært omvendt hadde ikke det spilt noen rolle, men vi bør befinne oss innen samme akademiske nivå.

Dette har, som noen har nevnt, ikke noe med penger å gjøre.

Jeg faller ikke for en mann pga utseende alene, det er like mye det som befinner seg på innsiden av pannebrasken.

Skjønner at kjæresten din føler seg utilpass.

L-B

[Gjest Gyldenløwe]

Kjipern, det der. Redd det fortsatt er langt mer problematisk at forskjellene på utdanning og lønn går i kvinnens favør enn i mannens. Synd, men det kommer vel litt av at mannen ikke ennå har funnet andre kvaliteter enn de tradisjonelle å bringe inn hjemmet. Kvinner både med og uten utdannelse er fortsatt de som bringer følelser/omsorg/hjemlig hygge inn i et forhold, mens mannen ofte ikke vet om annet enn å være den som tjener penger, skifter dekk på bilen og fortelle den lille kvinnen hva de vanskelige ordene i avisen betyr.

I løpet av kvinnefrigjøringen har vi dessverre glemt å gi mannen nye roller i takt med at hans gamle må deles med kvinnen. Samtidig har vi foretatt en nedjustering av verdien av de klassiske "mannlige" personlige egenskapene. Ikke alltid så lett å vite hvem man skal være. Skulle ønske det hadde vært litt mer fres i mannsdebatten ...

For egen del har det så langt vært uproblematisk at kjærestene mine har hatt like stor eller større akademisk suksess enn meg selv. Men jeg har fortsatt behov for at min kjære trenger meg til ett eller annet, være seg praktisk eller følelesmessig. Om jeg ikke kan tilby penger og status eller mitt vannvittige intellekt, så stiller jeg opp med en trygg armkrok når verden blir for vanskelig. Kanskje er det bare fordi jeg er en fattig student, men jeg hadde forresten sagt ja takk til en ferietur :D

Skal innrømme at det er noe som kribler langt nede i ryggmargen når jeg kan komme hjem med egenskutt vilt og slenge det på bordet. "Kvinne, jeg bringer mat til famlien!" (Selv om jeg må tilberede det på egenhånd. Finnes jo faen meg ikke et eneste kvinnfolk under 30 som kan lage mat lenger :blunke:)

Den totalt uavhengige kvinnen som ikke trenger meg til noen verdens ting synes jeg derimot fort kan bli litt for kald. Ikke noe artig å føle seg som et vedheng. Kanske litt un-PC, men slik er det.

[Litago]

Jeg skjønner deg Gjest!

Jeg opplevde også dette inntil jeg traff Ferdinand. (Som liker sterke kvinner, men som tilfeldigvis er på samme nivå utdannings- og inntektsmessig som meg.)

Jeg tror det er lett for menn å få dårlig selvtillit når kvinnen er den som tjener mest. I begynnelsen synes de det bare er stas, men etter en stund slår selvtilliten inn.

Din kjæreste kan være verdens mest intelligente mann selv om han ikke har utdannelse. Han kan inneha alle de egenskapene du ønsker deg hos en partner uten at han trekker hjem den feteste lønnssjekken.

Hvis du vil at dette forholdet skal fungere så vil jeg anbefale deg å begynne å bygge opp selvtilliten hans. Trekk frem de egenskapene du elsker ham for. Fortell ham ofte hvor viktig han er i livet ditt. Så vil han etterhvert kanskje få tilbake selvtilliten.

Lykke til!

[Bettie]

Det er synd hvis ulik lønn eller utdanning skal få betydning for om et forhold skal funke eller ikke.

Jeg har mye høyere utdanning en halvdelen og tjener omtrent dobbelt så mye som ham. Men han forelsket seg ikke i utdanninga mi, eller lønna mi, like lite som jeg forelsket meg i dette hos ham. Jeg foreldske meg i personen - med søkke og snøre, og alle de sidene ved ham som er spennende og morsomme og så er han en snill person.

Han har ingen problemer med at jeg har prioritert annerledes eller tjener mer, for det handler også om en gjensidig respekt.

Vi har fellesinteresser, men dyrker også hver våre interesser - som vi ikke har felles. Og vi har nå holdt ut med hverandre i både gode og mindre gode dager . og satser fortsatt sammen.

Men respekt og aksept for forskjellene (som også gjør det spennende), er avgjørende.

Ta en god, lang prat med vennen din, du, så kan det hende det ordner seg.

[Gjest Anonymous]

Klarer ikke helt å riste av meg tanken på at det muligens ligger noe mer i bakgrunnen her........... :-?

Sikker på at han ikke har en på si´?

FOR når våre menn forandrer seg, så viser det seg at det svært ofte er en ny kvinne inne i bildet! :o

Så det så............ :oops:

Og når han i tillegg oppfører seg rart......Hm.

Kanskje han gjør et tappert forsøk på å bryte med deg, ved disse sms-meldingene?

Ja, ikke vet jeg. Kan bare gjette. Men at det ligger noe mere BAK her, er jeg helt sikker på!

[Gjest Bambus]

Jeg skjønner ham. Han føler seg underlegen.

Omtrent set samme som om du skulle være 20 cm høyere enn ham.

Eller at du hadde utseende som en fotomodell og han så ut som et helvete.

Jeg ville ga følt det på samme viset, vet ikke hvorfor men antageligvis fordi jeg ville føle at det var en stor risiko for at du ville stikke av. Kanskje.

Han sliter med selvtilliten, tror jeg

[Gjest Anonymous]

Jeg tror ikke nødvendigvis at det er antall år på skole som bestemmer om man er intellektuell eller ikke.

(vi skiller på intellektuell og intelligens her)

Personlig synes jeg at man er informert og reflektert, kunnskapsrik gir meg langt flere impulser fra en livspartner og at dette virker tiltrekkende på meg.

Jeg har avsluttet datingen med damer som ikke kan "noenting"

Men ikke pga utdanningsnivå, som i beste fall gir en pekepinn på de egenskapene i forrige avsnitt. Tror man kan være veldig intelligent og kunnskapsrik uten å ha 3 år på høyskole i maskinfag liksom.

Det virker utrolig kunstig at man må "nedgradere" sine daglige samtaler i ett ekteskap pga at livspartner ikke "tåler" akademiske synsinger på aktuelle saker. Høres ut som en liten livsløgn det der..

At like barn leker best er ikke sant uansett, folk er SÅ forskjellige at man kan ikke lage noen fasit på hva som vil fungere og hva som vil sprekke av forhold. Vi snakker jo følelser her..

x-zloty

[Gjest Dr Zoidberg]

Man skulle tro man ennå levde på 1800-tallet.

Jeg tror jeg forstår fyren, men jeg tror ikke problemet ligger der noe av dere stikker.

Ja, status kan bli drepen i et forhold hvis man glemmer å fotfølge et poeng - kommunikasjon.

Tenkt på at det kan være noe du sier eller gjør som får han til å sende deg en slik SMS? Tenkt på at det kan være folk rundt dere som gir ham disse hentydningene?

Mange menn som kommer fra havarerte forhold (spesielt med barn i) føler seg rett og slett usikkre på seg selv. "If, when why what?", og alt annet man funderer på.

Hvis akademisk nivå skulle ha så mye å si for to personers følelser for hverandre, så ville vel denne verden egentlig ikke holdt sammen i utgangspunktet.

En professor kan høre på DDE, samtidig som en septik-kjører kan høre på Beethoven.

Finn samlingspunkt i interesser, musikk, etc. Ha respekt for hverandres interesser, gjerne utforsk dem. Ikke innvader hjemmet med for mye statusting, samtidig som andre parten burde få seg en sokkeskuff.

Hvis alt handler om hvor mye tid en stakkar har på skole, så er det vel neppe den enkelte som lager problematikken, det er vel heller alle rundt - samfunnet man befinner seg i.

Jeg foreslår at du snakker med ham. Om nødvendig tvinger ham til å prate selv.

[Gjest Vega]

Spør ham da vel? Om forskjellen mellom dere er plagsom?

Hva med å få ham til å ta en slags leksjon, dersom han mener gapet er for stort, synes ikke dere skal sette lokk på emner han ikke vet noe om, blir jo bare verre og han vil føle seg enda mer utestengt.

Kan han ikke sette seg inn i de mest primære områdene - lese litt om filosofi, historie, religion osv. - bare det grunnleggende - slik at han vet hva "dere" snakker om... (Det er jo ikke så innviklet høres bare sånn ut når ting blir uttalt med den akademiske sjargongen.) Han trenger jo ikke delta i alle samtaler om han ikke vil, men det vil være mer begivende å lytte. Men da må han jo være en smule interessert i disse tingene, er jo ikke alle som leser noe i det hele tatt. Har han en grunnpilar, blir det jo enklere å spinne videre. Du kan bidra med å liste opp emner og finne fram stoff og fremmedordbok. leksikon, bøker. Og bruke det språket du bruker, men legge til en liten forklaring i en bisetning.

Jeg mener ikke at dette er svaret - jeg bare lufter en mulighet... Det kan like godt være drepen også... her må du lirke og spørre i akkurat riktig øyeblikk og med akkurat de rette ordene...

Men spør ham - og si at det ikke betyr noe for deg. Hvis det plager ham, og han er glad i deg, er det mulig han gjerne vil lære, men ikke vet åssen han skal gå fram. Hva med å ganske enkelt legge fram bøker, på skrivebordet, stuebordet, kjøkkenbordet osv. uten å si noe.

Økonomien kommer nok i andre rekke her, tror jeg. Kanskje det er lettere å være kvinne i en slik situasjon, men utdannelse og dannelse har ikke noe med hverandre å gjøre. Og dannelse er mye mer viktig...