Unge som gifter seg

[Gjest brud86 juni08]

Hei.

Hvorfor ryker flere ekteskap nå til dags kontra i "gamle dager"?

Før var det helt vanlig å gifte seg som 18 og 19 åringer, og de slektninger og beskjente jeg kjenner på mine foreldres alder (ca50år) holder alle sammen. Etter min mening kan ingen holde livet ut sammen om de ikke er innstilt på det og vil jobbe for d. Alle har det vanskeligt i perioder og folk skiller seg for lett nå til dags!!! Folk gifter seg og de kommer ikke til å være forlsket hele livet. Folk innbiller seg at forelskelsen varer livet ut. Den varer i noen år så sviver ekteskapet på at dere er bestevenner, har barn sammen, utvikler felles interesser og har et liv sammen. Folk skiller seg i dag for de har for høye forventninger og krav. Jeg tror ikke de som holder sammen er mer forelsket enn de som skiller seg. Men de har gjerne en annen innstilling og arbeidsmoral, for det å være gift i 60-70 år er ingen lek!

Og det der tullet med å få barn når man er 18 men ikke tørre gifte seg før man er 30. Det er vel et vanvittig mye større ansvar å få et helt barn å ta seg av og samarbeide om enn å være gift!

[Småsmurf]

Hei.

Hvorfor ryker flere ekteskap nå til dags kontra i "gamle dager"?

Før var det helt vanlig å gifte seg som 18 og 19 åringer, og de slektninger og beskjente jeg kjenner på mine foreldres alder (ca50år) holder alle sammen. Etter min mening kan ingen holde livet ut sammen om de ikke er innstilt på det og vil jobbe for d. Alle har det vanskeligt i perioder og folk skiller seg for lett nå til dags!!! Folk gifter seg og de kommer ikke til å være forlsket hele livet. Folk innbiller seg at forelskelsen varer livet ut. Den varer i noen år så sviver ekteskapet på at dere er bestevenner, har barn sammen, utvikler felles interesser og har et liv sammen. Folk skiller seg i dag for de har for høye forventninger og krav. Jeg tror ikke de som holder sammen er mer forelsket enn de som skiller seg. Men de har gjerne en annen innstilling og arbeidsmoral, for det å være gift i 60-70 år er ingen lek!

Og det der tullet med å få barn når man er 18 men ikke tørre gifte seg før man er 30. Det er vel et vanvittig mye større ansvar å få et helt barn å ta seg av og samarbeide om enn å være gift!

Jeg er enig med deg!

[theamoren]

Hei.

Hvorfor ryker flere ekteskap nå til dags kontra i "gamle dager"?

Før var det helt vanlig å gifte seg som 18 og 19 åringer, og de slektninger og beskjente jeg kjenner på mine foreldres alder (ca50år) holder alle sammen. Etter min mening kan ingen holde livet ut sammen om de ikke er innstilt på det og vil jobbe for d. Alle har det vanskeligt i perioder og folk skiller seg for lett nå til dags!!! Folk gifter seg og de kommer ikke til å være forlsket hele livet. Folk innbiller seg at forelskelsen varer livet ut. Den varer i noen år så sviver ekteskapet på at dere er bestevenner, har barn sammen, utvikler felles interesser og har et liv sammen. Folk skiller seg i dag for de har for høye forventninger og krav. Jeg tror ikke de som holder sammen er mer forelsket enn de som skiller seg. Men de har gjerne en annen innstilling og arbeidsmoral, for det å være gift i 60-70 år er ingen lek!

Og det der tullet med å få barn når man er 18 men ikke tørre gifte seg før man er 30. Det er vel et vanvittig mye større ansvar å få et helt barn å ta seg av og samarbeide om enn å være gift!

Dette er det mest fornuftige inlegget her...

helt enig..!

[Gjest imli]

Jeg var 21... Vet ikke om det er "ungt" eller ikke jeg. For meg, helt passe.

Å gifte seg som tenåring synes jeg kanskje er litt tidlig, men når man har passert 20 er man som regel ganske voksen, og om man har lyst til å gifte seg da, kan man vel det?

Uansett hvor lenge man venter med å gifte seg, så kan forholdet ryke i morgen, om man ser sånn på det.

Man bør jo kjenne hverandre godt, men hvor lenge man må ha vært sammen for å kjenne hverandre, er jo veldig individuelt. Så lenge man elsker hverandre og har noenlunde like holdninger og forventninger til familielivet, tror jeg ikke det er noen større sjangs for at det holder uansett om man er 20 eller 50.

[Gjest imli]

En ting jeg har tenkt på i det siste etter å ha sett mye på venner og deres forhold, er det at vi i ung alder faktisk har en tendens til å "kaste bort" helt fantastiske gutter nettopp fordi vi er så redde for å ikke få prøvd ut nok forskjellig.

Det er så integrert i samfunnet vårt at for å være vellykket skal man få seg en høy utdannelse, ha et interessant kjærlighetsliv med både hjerteskjærende brudd og one night stands, og så tilslutt gifte seg i en alder av kanskje 27, sånn at man akkurat rekker å kjøpe hus før man får barn i en alder av 30.

Såklart synes jeg dette høres perrfekt ut selv, gifter jeg meg når jeg er 27 og får barn når jeg er 30 er det ingen som dømmer meg fordi jeg er for ung, det er ingen som sier at jeg ikke kan vite at dette er rett, for jeg har jo tross alt hatt 30 forskjellige forhold tidligere som jeg kan sammenligne med.

Men så tenkte jeg på det. Her sitter jeg da, 2,5 år inne i ett forhold som til nå har vært mer eller mindre perfekt på grunn av den fantastiske gutten jeg er så heldig å ha. Skal jeg da kaste bort alt dette fordi dette ikke riktig i forhold til samfunnet sin plan for meg? Det er jo fortsatt meningen at jeg skal ha 30 gutter til før jeg finner den rette, han her kan jo ikke være den rette.

Så si at jeg er så dum da, at jeg dumper denne gutten som så langt er det mest fantastiske menneske jeg noen gang har møtt, som ikke behandler meg med noe annet enn respekt og som gjør meg mer glad enn jeg noen gang hadde trodd mulig. Og så får jeg oppleve alle de 30 andre guttene, men finner ut at hm... Shit, jeg finner ikke den rette.. Kanskje jeg da har kastet bort det beste som noen gang har og noen gang kommer til å skje meg, bare pga samfunnets forventninger til meg.

Jeg tror det er viktig å verdsette det man har der og da, og bare sette pris på det. Er man sikker på at dette er den riktige så må man faktisk bare drite i samfunnets forventniger til deg, for bryr du deg for mye om dette kan du komme til å gjøre den største tabben i ditt liv.

Nå mener jeg likevel at man selvfølgelig ikke nødvendigvis må gifte seg med en gang. Men når man skal møte den riktige kan man ikke selv bestemme, så pass på å ikke kaste han bort hvis du allerede har funnet han

Utrolig bra innlegg. Du har rett i mye av det, at det er forventet at vi skal "prøve" en masse partnere for å kunne vite hvem som er den rette.

Jeg har hatt et forhold før jeg møtte min mann. Betyr det at forholdet vårt ikke vil vare, fordi jeg sikkert kommer til å få et kjempebehov for å "prøve" en 10-12 andre menn? Tviler på det. Folk må gjerne ha mange partnere om de ønsker det, men det er ikke sånn at alle har et behov for det.

[Gjest Beliver]

Selv om en gifter seg når en er 20 så vil ikke de si at en skal bygge hus og få unger med det samme.

Noen føler seg sikre på at parteren er den rette, og du vet med deg selv at han/hun er den du vil dele resten av livet ditt sammen med. Jeg personlig synes å gifte seg ung er greit, men når man gifter seg bare for å gifte seg og følelsene som bør være der ikke er der, så er det ganske forkastelig. Du bør være sikker på følelsene dine, og å være innstilt på at alle forhold må en både gi og ta. Du må jobbe for å få et forhold til å fungere, og det har ikke noe med hvor ung du var når du giftet deg.

Noen forhold er kanskje klare for noe nytt, og noen er klare for å vise resten av verden at du elsker han/hun og at han/hun er din!

Jeg er ung og elsker samboeren min, og jeg vet at han er den jeg vil dele resten av livet mitt med, så jeg vil gifte meg med han når vi begge er klar for det. :rødme:

[DDuck]

mange som gifter seg i ung alder nyter livet som nygifte lengre før de får barn enn de som er litt eldre virker det som

[BAMBI<3]

Jeg gifta meg da jeg var 18 og angrer ikke et sekund! Ikke er jeg dum heller. Jeg fant bare mannen i mitt liv veldig tidlig, og om man er 18 eller 90 når man gifter seg har ingen ting og si så lenge man gifter seg av fri vilje og fordi man elsker den personen man skal gifte seg med

[Gir]

Dette er det mest fornuftige inlegget her...

helt enig..!

Jeg henger meg på Min oppfatning er at når man gifter seg, er det en avtale mellom to mennesker. Når man får barn involverer man et helt annet menneske i en enda mer alvorlig avtale, og dette mennekset må komme først, foran foreldrene, i enhver situasjon.

Derfor er det mye mer alvorlig å få barn sammen enn å gifte seg, om man er 18 eller 30... Jeg fant også min store kjærlighet allerede som 19-åring. Hadde vi giftet oss allerede da, hadde vi snart kunnet feire 10 års bryllupsdag

[Jade]

Foreldrene mine giftet seg når de var 18/20 år. De er lykkelig gift enda. De visste at de hadde funnet sine rette. Det er det sikkert mange i dag også som vet, selv om de bare er 18 år. Samtidig er det mange som tar feil. Eller de finner en annen rett - mange år senere. Livet er ikke enkelt. Skal man være 110% sikker på at man har tatt riktig avgjørelse før man tar den, blir det nok få som blir gift... uansett alder...

[Leanne]

min svigerinne gjorde alt "rett" var kjærester noen år, så ble hun samboer, etter 7 år som samboere fikk de et barn, da barnet var 2 år gammelt giftet de seg....

Da de hadde vært samboere i 10 år, gift i 1,5 tok flyttet de fra hverandre, ble senere skilt....

Jeg og minn mann gjorde alt "galt" ble kjærester, flyttet sammen etter 3 uker, ble prøvere da vi hadde vært sammen i 3 mnd, ble gravid da vi hadde vært sammen i 1 år. Da vi hadde vært kjærester i 2 år (hadde en datter på 5 mnd) giftet vi oss.. Da hadde jeg akkurat fylt 20.

Et halvt år senere kjøpte vi hus, da jeg var 22 fikk vi barn nr 2.

Er nå 23, har vært gift i 3 år, og stortrives sammen med mannen og familien min...

Tror ikke det finnes noen fasit svar på livet jeg.... Man kan være sammen i mange år og så plutselig gå fra hverandre like etter at man får sitt første barn... eller man kan få barn etter en ONS og klarer allikevel å holde sammen til man endre på gamlehjemmet...

Folk får gjøre som de vil - Det gjør i alle fall jeg

[Arkana]

Foreldrene mine giftet seg når de var 18/20 år. De er lykkelig gift enda. De visste at de hadde funnet sine rette. Det er det sikkert mange i dag også som vet, selv om de bare er 18 år. Samtidig er det mange som tar feil. Eller de finner en annen rett - mange år senere. Livet er ikke enkelt. Skal man være 110% sikker på at man har tatt riktig avgjørelse før man tar den, blir det nok få som blir gift... uansett alder...

Det handler ikke nødvendigvis om å skulle være 110% sikker på at man gjør det rette, det kan man aldri være. Det handler i mine øyne mer om å øke sjansene for at det går bra. Jeg leste en gang for lenge siden av de som giftet seg etter at de var fylt 25 eller 27 (husker ikke hvilken) hadde betydelig større sjanse for et varig ekteskap enn de som giftet seg tidligere, og det uavhengig av hvor lenge forholdet hadde vart på forhånd. Jeg synes det sier litt om den modningen man går gjennom i begynnelsen av 20-årene. Det er lett å sitte 40 år etterpå å si at "vi giftet oss da vi var 20 og er gift fremdeles", men når man er 20-åringer kan man ikke vite hva som skjer flere år fram i tid. Jeg ville være overrasket hvis ikke skillsmissetallene for de som giftet seg unge var høyere enn de som er noe eldre.

[Gjest Gjest]

Jeg giftet meg i fjor som 20 år, og noe av gleden over alt det fantastiske vi hadde sammen ble dempet av andres fordommer og mumling. På grunn av det hadde vi borgerlig vielse med bare forlovere tilstede. Vi har blitt "akseptert" etter hvert, og i sommer arrangerer vi derfor bryllupsfest.

Jeg synesfolk skal bli flinkere til å glede seg over andre. Selv om man gifter seg ung betyr ikke det at man er stokk dum eller blir tvunget til det.

Jeg elsker han jeg giftet meg med av alt mitt hjerte, og så ingen grunn til å vente. Venter man kan det være for sent. Jeg har nemlig opplevd å miste to nære venner - en gjennom ulykke og en i selvmord, og det har lært meg å leve i NÅTIDEN. Det er øyeblikkene som betyr noe, og hvordan jeg har det NÅ. Hadde jeg ventet med å gifte meg hadde jeg ikke hatt det så bra som nå, så hvorfor drøye gleden på grunn av andre?

Det var min mening i kortversjon. Alle unge bruder - stå på!

[Gjest Gir]

Er det mulig å svare så frekt!!! en ting er å diskutere hva man syns,men å "angripe" andre på den måten..er det mulig!?! Ta deg sammen. Du som liksom skal være så "voksen" får jo oppføre deg der etter og da

Jeg også er HELT enig her! Det er hun på 18 år som har oppført seg voksent i diskusjonen rundt henne, svart skikkelig, vært logget inn etc (nå kaster jeg stein i glasshus for jeg er ikke logget inn selv, men det er fordi jeg har glemt passordet til både mailen og KG og er på en annen PC enn vanlig).

Personangrep er barnslig

Hvis hun på 18 vil gifte seg med den hun elsker, så hell og lykke med dere begge! Men vent litt med å få barn da, få deg en utdannelse og ha en ungdomstid først. Det er i hvert fall mitt råd. Som jeg har sagt før: Når man gifter seg, går det evt ut over 2 personer hvis det ryker. Får man barn og forholdet ryker, går det også utover et helt uskyldig individ i tillegg til de som har valgt å lage dette individet sammen. Og dette gjelder om man er 30 så vel som 18.

[Nadir]

Kjæresten min e 22. Han føler seg klar til å gifte seg.

[Gjest Gjest]

En nokså dødfødt diskusjon etter min mening. At noen av dere mener man må være så og så gammel for å gifte seg får da være opp til dere, også handler dere ut ifra det selv. Hva andre velger å gjøre må være opp til dem og hva de føler seg moden/klar for. Alder er uansett bare et tall. Jeg har 3 søstre, og vi er alle veldig forskjellige. Jeg er 26 år og gifter meg i august, mens to av mine søstre fikk barn som 20 år (noe som etter min mening er et større valg enn å gifte seg). Foreldrene mine giftet seg da min mor var 17 år og gravid, og er fortsatt lykkelig gift. Om det så er sånn at statistikken viser at det er oftere skilsmisse blandt unge, so what!?? Hvem bryr seg om statistikker? Hvis man som 20 åring føler at det er riktig å gifte seg, så er det vel ingen andre som kan si noe på det.. Uansett så er det da kun 'du' som kan avgjøre hva som er riktig å gjøre, ikke sant?

Det som forbauser meg er alle skilsmissene som kommmer etter at par har giftet seg etter mange års samboerskap. Gifter de seg da for å prøve å redde forholdet? Jeg har ikke vært sammen med kjæresten min ett år en gang. Mange syns vi er gale som gifter oss så tidlig. Kunne ikke brydd meg mindre så lenge vi føler det er riktig. Vi ønsker barn om ikke alt for lenge og da ønsker vi trygge rammer først, samtidig som vi elsker hverandre. Om andre syns det blir feil så får det være opp til dem, for meg er det det eneste riktige:)

[Gjest Gjest_ung jente_*]

Jeg synes det er patetisk hvis det er noen som er i mot ungdommer som vil gifte seg tidlig.

det virker kansje riktig for noen og merkelig for andre, men det er kjærlighet som setter dem sammen til ett sånt valg(med midre de blir tvunget)

jeg er selv ganske ung og har allerede forlovet meg med min kjæreste. det er også mange andre som vi kjenner som har gjort det samme fordi de føler at de har funnet ``den rette``. jeg elsker kjæresten min over alt og jeg har vært sammen med flere men har alldri følt meg så trygg sammen med han. jeg kommer ut av en ktrisen familie og derfor blir det også mer riktig for oss å gjøre det i følge bibelen. men jeg ser også på det av min egen grunn.

de som mener at man skal fylle 25+ for å være ``klar`` for ekteskap er for gammeldagse. det er ikke noe som heter at man skal være gammel nok i alder for å gifte seg. modenheten starter innen i fra og kan ikke vises på alderdom. hvis man føler seg moden nok for å ta ett slik stort valg sammen med sin elskede skal man gå for det. man kan også vente, men hvofor utsette valget. kansje det var det som skulle til for å opprettholde deres kjærlighet? det kan skje at man venter for lenge med å gifte seg at man går lei av hverandre. hvis dere hadde giftet dere kunne standandar mål og jobbe med. enn det man har i vanlig forhold. det er ikke like lett og avslutte ett ektesakp som ett forhold. skillsmisse og advokat ikke mist snakk om penger. dette vil gjøre at dere vil jobbe mer med ekteskapet for å unngå slik ett styr.forhold kan man bare avslutte uten og henlegge noen dokumenter.

jeg har mange historier om ungdommer som har blitt fort voksne og da snakker jeg ikke om graviditet men valg som de har gjort på grunn av modenheten sin.

modenheten kommer først når det gjelder unge som gifter seg.

[Gjest Gjest_Josefine_*]

For en helt utrolig latterlig tråd!

På den ene siden sitter de som mener at det er viktig å "rase fra seg" frem til man er 30.

På den andre siden sitter de som ikke har brukt opp penger på fest og moro i 10 år og som har vært kjedelige og såkalt "etablert" lenge.

Dette minner meg om en samtale jeg hadde med en singel venninne for en stund tilbake. Jeg er såkalt kjedelig, fester ikke (fikk nok av å være bakfull og sitte blakk tilbake etter hver helg når jeg var rundt 20-21, 4-5 år er mer enn nok med et slikt liv for min del), tar livet med ro og sparer, arbeider, studerer og har bodd sammen med forloveden min nå i mange år.

Hun mente at når hun var 28-30 så ville drømmeprinsen noe magisk dukke opp. Samtidig ville hus, stasjonsvogn og under magisk dukke opp i denne perioden. Nå er hun 23 og arbeider for å spare opp penger til et år på reise i Sør-Amerika, slik som en god del av våres venninner også alt har gjort mens jeg var så kjedelig at jeg har spart mine penger, og planlegger fremover med et liv sammen med den jeg elsker over alt på jord.

Det er noe hinsidig idiotisk over det å anta at siden en selv føler seg slik og slik, og at en selv oppfører seg slik og slik, så bør andre også leve livet sitt slik. Problemet er vel at folk skremmes av andres valg og liv, spesielt når disse ikke er like ens egne.

I følge logikken til enkelte i denne tråden burde jo alle vente til 40-års krisen er over, siden det er da de fleste skilsmisser slår inn. At en liksom går igjennom store livsendringer i løpet av 20- åra er et idiotisk argument i forhold til det at for mange er det å få barn ganske stort og gjør til en stor endring i livet, å få jobb for noen, for noen er det å slanke seg nok, for andre er det stort å skifte ut skoene, dette er så individuelt at det er ikke noe fasit, og det er ikke noe grunn til å tro at endringene skjer hverken i 20,30,40 eller 50 åra og at en er bedre rustet til å møte dem da.

Aksepter at vi er forskjellige og gjør forskjellige valg.

[babord]

Det jeg reagerer på, er at det nok dessverre stemmer at man bør være godt over tyve før man gifter seg i dag - fordi i dag skal man være ungdom og tenåring til man nærmer seg tredve.

Jeg husker en tråd på KG for en stund siden om ei på 21 år som hadde lyst å bli gravid - og fikk beskjed om at det nok var for tidlig. Burde man ikke være moden nok til å få barn når man er 21 år lenger i Norge? Jeg synes det er en trist utvikling, det hele.

Enig! Det er greit at noen føler behov for å 'rase fra seg' til man er 30, men det er mange som ikke trenger det også.

Jeg er tidlig i 20årene, og føler meg ganske så frarast

Jeg (og flere andre unge) lever stabile liv og eier egen bolig, og er ikke interessert i å feste så ofte. Jeg begynte å 'rase' forholdsvis tidlig, og det kan nok ha noe med det å gjøre

Forøvrig får man gifte seg når man føler seg sikker. Jeg skal ikke gifte meg ennå, både av økonomiske grunner, fordi jeg har lyst til at forholdet vårt skal gå igjennom litt større vanskeligheter først, og rett og slett fordi jeg ikke har blitt fridd til.

Mange unge par idag lever i et ekteskapslignende forhold, og jeg ser ikke helt hvorfor de forholdene skulle gå på trynet fordi de involverte var gift.

[Gjest Gjest_Geir_*]

[..]

Forøvrig får man gifte seg når man føler seg sikker. Jeg skal ikke gifte meg ennå, både av økonomiske grunner, fordi jeg har lyst til at forholdet vårt skal gå igjennom litt større vanskeligheter først, og rett og slett fordi jeg ikke har blitt fridd til.

[...]

Er jo bare å lage problemer det Vær utro, se om han takler det. Bruk opp alle pengene deres på tull. Vær en ufølsom drittsekk og se om han takler det. Kjøp hore til han og se om han tar i mot, legg feller.

Kanskje kan du gi han eller deg selv en alvorlig sykdom eller lidelse slik at dere kan teste det ut før dere gifter dere?

Du får ikke vanskeligheter om du ikke fikser det selv.