Unge som gifter seg

[DDuck]

Skjønner mange her ser på det som dumt å gifte seg når man er unge, men om man gifter seg og det ikke funker så er det jo bare slik... Det er jo ingen som kan vite sikkert hva fremtiden bringer. Man kan jo plutselig vokse fra hverandre når man er godt voksne og selv om man har vært sammen i 10, 20 - 30år... Som sagt vet man ikke noe om fremtiden så det er jo en sjangse å ta, og føles det rett så hvorfor ikke???

Da ser jeg egentlig mørkere på dem som velger å få barn i tidlig alder.. Da har man et ansvar resten av livet og det er ikke noe man kan løpe fra... Ungen vil jo være der og kontakt mellom mor og far vil forhåpentligvis måtte være der for alltid.

Jeg mener ikke at det bare er å løpe fra et ekteskap, men det er faktisk lettere enn å løpe fra et barn...

Håper ingen missforstår meg

[Gjest Gjest]

Noen her etterspurte statistikk:

http://www.ssb.no/emner/02/02/30/ekteskap/arkiv/

http://www.ssb.no/emner/02/02/30/ekteskap/...5-09-01-11.html

Her ser man at kvinner som gjennomsnitt har ca 12 skilsmisser per 1000 giftermål.

De i alderen 20-24 har 20, aldersgruppen 25-29 har nesten 24.

Ja det er større antall skilsmisser blandt kvinner i 20 årene og menn i 30 årene, men det denne statestikken ikke sier noe om er om hvor lenge disse parene har vært gift. Det er mulig at skilsmissestatetstikken er størst et par år etter giftemål, og at flere gifter seg i den aldersgruppa og derfor flere også skiller seg. Statestikken tar altså ikke med når de giftet se, bare når de skiller seg og dette blir bare en liten del av bildet på om alder er risikofaktor. Kan man litt om statestikk kan man lett lese ut at dette er veldig ufulstendig for å forklare årsaksforhold. Jeg har lett etter statestikk tidligere, men kom frem til at statestikken som fantes var så dårlig til å en gang begynne å danne et årsak-virknings bilde at det ikke var vits å poste den en gang. Minimum må være kryssjekking for når man giftet seg, og hvor lenge man er gift før man kan trekke konklusjon. Det er mulig at parene som skillte seg i 30-40 årene også giftet seg tidig, noe statestikken ikke sa noe om.

Det skille være interessant å sett statestikk i henhold til alder OG hvor lenge parene har vært sammen, men det fant jeg ikke.

[Donpedro]

Jeg vet at statistikk er mer komplisert enn som så, men det er ikke slik at det er flest som gifter seg i aldersgruppen 20-24 år. Gjennomsnittlig giftelader for 1. gangs ekteskap er ca 30 for damer og 32 for menn, mener jeg å huske (mulig jeg tar feil).

[Demonio]

Ganske morsom diskusjon.

Hvorfor kan ikke en bare la de som vil få gifte seg med hverandre, hvis de er sikre på valget de gjør, selv om de er unge?

Jeg er ung, men skal gifte meg, det er jo helt opp til meg, og ikke til "deg" med lengre livserfaring enn meg.

[karamella]

Akkurat myndig ja... Ikke vanlig at man er sammen med noen som er 10 år yngre når man er nesten 30.

At noen som akkurat er myndig kan ha noe til felles med en på neste 30 er lite sannsynlig, skal vel heller gifte seg fordi hun har havnet på tjukken eller noe. Lykke til, varer nok lenge.

Hvis det er hun som er så moden så voksen hun nok snart fra sin umode 30 åring.

He he, skal si du er frekk ja... nå er han ikke hele ti år eldre heller da.... og når jeg gifter meg så er jeg 19, blir 20 i samme år. Og det kan vel sies at vi har kjent hverandre hele livet, vi har hatt og har mye til felles, og at familiene våre har mye til felles...

Er ikke gravid nei, hehe....

Min mann er slettes ikke umoden!!! Det hadde du hvertfall ikke sagt om du hadde visst hvem han er.

Uansett hva mennesker synes så skal vi gifte oss, og vi gleder oss utrolig mye! :rødme:

Jeg skjønner jo at noen sier at jeg er ung (i alder), men å dømme noen man ikke kjenner blir for dumt!

Håper dere som har så mye livsærfaring og fornuft, bruker den rett. Og at dere finner deres måter å bli lykkelige på. Vi er alle forskjellige, det som føles rett for meg, kan være helt galt for en annen. Jeg unner hverfall alle å være lykkelige, og å være forelsket i en, uansett hvor moden, umoden, gammel eller unge de er.

[Gjest Jenna88]

Jeg bare lurer; hvis du anser diskusjonen som så morsom og totalt uinteressant, hvorfor svarer du fortsatt?

Ganske morsom diskusjon.

Hvorfor kan ikke en bare la de som vil få gifte seg med hverandre, hvis de er sikre på valget de gjør, selv om de er unge?

Jeg er ung, men skal gifte meg, det er jo helt opp til meg, og ikke til "deg" med lengre livserfaring enn meg.

[Gjest Gjest]

Ganske morsom diskusjon.

Hvorfor kan ikke en bare la de som vil få gifte seg med hverandre, hvis de er sikre på valget de gjør, selv om de er unge?

Det er vel ingen som ikke "lar" de som vil gifte seg. (ser ikke noen som foreslår å heve alderen for når man får lov å gifte seg en gang.. )

Jeg er ung, men skal gifte meg, det er jo helt opp til meg, og ikke til "deg" med lengre livserfaring enn meg.

Ingen har påstått at det ikke er opp til deg. Vi bare sier at det ikke er en særlig lur avgjørese.

[Gjest Gjest]

Min mann er slettes ikke umoden!!! Det hadde du hvertfall ikke sagt om du hadde visst hvem han er.

For det er en 19 åring selvfølgelig en god "dommer" for..

Jeg skjønner jo at noen sier at jeg er ung (i alder), men å dømme noen man ikke kjenner blir for dumt!

Hvem "dømmer" hvem? Å si at man mener noe er vel ikke det samme som å dømme noen?

Jeg unner hverfall alle å være lykkelige, og å være forelsket i en, uansett hvor moden, umoden, gammel eller unge de er.

Ingen her som ikke unner deg å være forelsket. Vi unner deg bare samtidig å ta gode valg tross ung alder

[karamella]

For det er en 19 åring selvfølgelig en god "dommer" for..

Hvem "dømmer" hvem? Å si at man mener noe er vel ikke det samme som å dømme noen?

Ingen her som ikke unner deg å være forelsket. Vi unner deg bare samtidig å ta gode valg tross ung alder

Nei, altså, det er ikke bare meg som sier det. Mine foreldre, mine store søsken og mange av mine voksne venner som kjenner han godt, har komt til meg og sagt at jeg er veldig heldig som har fått en slik moden og voksen mann.

Og si at forholdet våres "kommer nok til å vare lenge", er å dømme, etter min mening!!!!

Og jeg mente ikke at ingen unner meg å være forelsket, jeg bare håper alle får oppleve å ha det like fint som meg :rødme:

[DDuck]

Og jeg mente ikke at ingen unner meg å være forelsket, jeg bare håper alle får oppleve å ha det like fint som meg :rødme:

Jeg ønsker dere all lykke og unner dere all forelskelsen dere måtte ha lyst på! Stå på

[Gjest Gjest]

Nei, altså, det er ikke bare meg som sier det. Mine foreldre, mine store søsken og mange av mine voksne venner som kjenner han godt, har komt til meg og sagt at jeg er veldig heldig som har fått en slik moden og voksen mann.

Fint, fint.. Men det er likevel ingen grunn til at det skulle haste så å bli gift..

Og si at forholdet våres "kommer nok til å vare lenge", er å dømme, etter min mening!!!!

"Våres"? Jeg har ikke sagt noe om hvor lenge/kort jeg tror noen andres forhold vil vare (selv ikke de som jeg kjenner!).

Og jeg mente ikke at ingen unner meg å være forelsket, jeg bare håper alle får oppleve å ha det like fint som meg :rødme:

Jeg har opplevd å være 19 år og stormforelsket. Jeg har også opplevd å gifte meg i en alder av 26 år i et forhold som hadde fått modne over tid. Og det unner jeg deg også..

Jeg skjønner ikke hva du tror du har å tape på å ta det LITT roligere i svingene og vente 2-3 år!

[Gjest Gjest]

En ting jeg har tenkt på i det siste etter å ha sett mye på venner og deres forhold, er det at vi i ung alder faktisk har en tendens til å "kaste bort" helt fantastiske gutter nettopp fordi vi er så redde for å ikke få prøvd ut nok forskjellig.

Det er så integrert i samfunnet vårt at for å være vellykket skal man få seg en høy utdannelse, ha et interessant kjærlighetsliv med både hjerteskjærende brudd og one night stands, og så tilslutt gifte seg i en alder av kanskje 27, sånn at man akkurat rekker å kjøpe hus før man får barn i en alder av 30.

Såklart synes jeg dette høres perrfekt ut selv, gifter jeg meg når jeg er 27 og får barn når jeg er 30 er det ingen som dømmer meg fordi jeg er for ung, det er ingen som sier at jeg ikke kan vite at dette er rett, for jeg har jo tross alt hatt 30 forskjellige forhold tidligere som jeg kan sammenligne med.

Men så tenkte jeg på det. Her sitter jeg da, 2,5 år inne i ett forhold som til nå har vært mer eller mindre perfekt på grunn av den fantastiske gutten jeg er så heldig å ha. Skal jeg da kaste bort alt dette fordi dette ikke riktig i forhold til samfunnet sin plan for meg? Det er jo fortsatt meningen at jeg skal ha 30 gutter til før jeg finner den rette, han her kan jo ikke være den rette.

Så si at jeg er så dum da, at jeg dumper denne gutten som så langt er det mest fantastiske menneske jeg noen gang har møtt, som ikke behandler meg med noe annet enn respekt og som gjør meg mer glad enn jeg noen gang hadde trodd mulig. Og så får jeg oppleve alle de 30 andre guttene, men finner ut at hm... Shit, jeg finner ikke den rette.. Kanskje jeg da har kastet bort det beste som noen gang har og noen gang kommer til å skje meg, bare pga samfunnets forventninger til meg.

Jeg tror det er viktig å verdsette det man har der og da, og bare sette pris på det. Er man sikker på at dette er den riktige så må man faktisk bare drite i samfunnets forventniger til deg, for bryr du deg for mye om dette kan du komme til å gjøre den største tabben i ditt liv.

Nå mener jeg likevel at man selvfølgelig ikke nødvendigvis må gifte seg med en gang. Men når man skal møte den riktige kan man ikke selv bestemme, så pass på å ikke kaste han bort hvis du allerede har funnet han

[Gjest Gjest_sandra82_*]

det er mange som er sammen i år og dager før de gifter seg så nei man må jo ikke kaste bort kjærligheten om man er ung, men skjønner ideen liksom...

Det er blitt mer og mer vanlig at folk vil ha de beste forutsettningene før de gifter seg og får barn, og all respekt til dem. Det handler egentlig bare om hva man prioriterer.

Jeg er selv 25 og har en datter på 1,5. Jeg holder på å utdanne meg nå, fordi jeg tidligere ikke har vært klar for det, og skal gifte meg til sommeren. Jeg kommer antageligvis til å være ferdig med utdannelse jobb gifting og stort sett alt som har med etablering å gjøre samtidig som de vennene mine som akkurat er ferdig med å studere og fått en jobb...

Det er klart at hvordan en har vokst opp og blitt oppdratt kan ha en innvirkning på de valg man gjør. så det er ingenting som er riktig eller galt. Folk er forskjellige og personlig synes jeg det er dumt å gifte seg som veldig ung, men jeg kan jo ikke sette meg inn i den situasjonen noen sitter i og hva dem føler, så hvorfor utaler jeg meg da om det?!?!

Fordi alle har synspunkter og det skal man ha lov til å ha og utrykke så lenge en ikke tvinger andre til å følge dem..

det handler rett og slett om respekt!

[*Tausa*]

Siterer innlegget til Gjest 19:47.

Selv er jeg sammen med og skal gifte meg med min første ordentlige kjærlighet. Vi ble sammen da jeg var 18/19, og jeg hadde ingen større erfaring med gutter før dette. En venninne kunne ikke skjønne at jeg ville holde meg til denne ene gutten uten å ha smakt skikkelig på livet og prøvd ut mye annet. Jeg er iallfall veldig glad for at jeg ikke hørte på henne!

Jeg synes også det nærmest er et krav fra samfunnet å ha mye erfaring med det motsatte kjønn. Folk skjønner ikke "hvordan man klarer å holde ut med kun en person" og mener at vi "vet ikke hva vi går glipp av". Nå vet jeg jo faktisk ikke helt hva jeg går glipp av, men akter heller ikke å finne ut av det.

Når det gjelder gifting i ung alder, synes jeg det kun er en sak for brudeparet - ingen andre. Jeg stusser selvsagt når jeg hører om ungdommer som gifter seg som 18-åringer, men jeg stusser vel så mye når jeg hører om folk som har vært sammen i kanskje 20 år før de gifter seg. Vi gifter oss etter 7 år sammen, og hadde det vært opp til meg, hadde det nok blitt litt før dette også.

Mitt råd er iallfall: Har du funnet kjærligheten, så hold på ham!

Endret 11. desember 2007 av *Tausa*

[Gjest smotti]

...... :kaffe:

:rødme:

..... Ja, satt å leste gjennom hele tråden, er imponert over alle disse modne mennesker der ute som venter med å gifte seg til de har vokst ifra hverandre... eh.. nei.. det ble feil..

Jaja, godt jeg aldri hører på hva andre synser og mener om ting...

[Gjest foxy09]

jeg skjøner ikke helt hvorfor alle skal ha så mye negative meninger om det å gifte seg ungt.

men vet jo aldri hva livet bringer uansett, mennesker skiller seg jo når de er førti og femti, like lett som de som er tjue og tretti år.

jeg tror at et forhold må pleies å jobbes med hele tiden, man må jobbe sammen og ikke mot hverandre uansett om man gifter seg når man er nitten eller om man er tretti.

jeg gifter meg rett før jeg er 21 og han er nettop fylt 24. da har vi bodd sammen i to år, og forholdet er veldig trygt og stabilt.vi har opplevd masse sammen, og har ledd og grått sammen. og jeg kan ikke forestille livet mitt uten han. vi har begge to vært på den andre siden, og vet veldig godt at gresset ikke er noe grønnere der.

jeg er glad for at jeg har etablert meg tidlig, og kunne ikke ønske livet mitt var noe andreledes. vi har ikke barn enda, og det har vi planer om å vente med.

jeg vil gifte meg fordi jeg føler at vi har kommet så langt at det holder ikke å "bare" være samboer lengre, jeg synes ikke at man skal bo sammen i evigheter å få alle barna sine før man velger å gifte meg. jeg er på bryllupet som en fest for at to mennesker har funnet hverandre, og ønsker å leve resten av livet sammen. det er liksom et "spark" ut i livet, hvor venner og familie er med for å ønske lykke til, og feire denne begivenheten.

vi gifter oss ikke bare fordi vi har lyst på en fest og styr og stas,, vi gifter oss fordi vi føler at det er det riktige å gjøre, før vi etablerer oss mer en det vi er nå.

men er er enig at det e rlitt rart at 18 åringer som har vært sammen i litt under et år gifter seg. men det er ikke alle tilfeller som er sånn, som oftes så har parene vært sammen lenge, og gifter seg av riktige grunner.

er eing med dinedama er bedre at folk gifter seg, en at de setter barn til verden.

:-D

alle er forskjellige, og det er veldig forskjellig hva vi legger i det å være gift. for meg er ekteskapet hellig, og når man først har giftet seg, så skal man ikke skille seg, mener jeg. da skal man jobbe med problemet sammen, og gjøre det som trengs for å få forholdet til å fungere( med mindre det er utroskap eller mishandling det er snakk om). for jeg tror at så lenge det en gang har vært en forelskelse, kan man alltid finne tilbake til den.

men som sagt, vi er jo forskjellige, og det vil vi jo alltid være.

jeg gleder meg hvertfal veldig til våt store dag, og til livet mitt sammen med den jeg elsker

[Gjest Gjest_sandra82_*]

men er er enig at det e rlitt rart at 18 åringer som har vært sammen i litt under et år gifter seg. men det er ikke alle tilfeller som er sånn, som oftes så har parene vært sammen lenge, og gifter seg av riktige grunner.

er eing med dinedama er bedre at folk gifter seg, en at de setter barn til verden.

Jeg er enig i at det er mer alvorlig å sette ett barn til verden enn å gifte seg med noen!! Men nå er ett giftemål mer kontrollert enn ett barn.. man blir ikke plutselig bare forlovet... man kan faktisk bli gravid til tross for at man går på p-piller og slikt, og da må en ta ett valg.

Det er sikkert ikke sånn folk mener det sånn, men det er en sak som ligger meg veldig nært og det er da sånn at jeg fort "tenner" når en nevner det..

for eksempel at man skal gifte seg før en for barn... hvorfor det?!?! jeg synes det er helt fantastisk at datteren vår kan ta del i bryllupet vårt.. vi ventet faktisk ett år vi så hun skulle være eldre og kunne forstå noe av det hele..

og det jeg sier nå kommer antageligvis til å provosere veldig mange, desverre..

MEN for meg så er ikke ett bryllup så hellig.. Vi gifter oss fordi vi har lyst til å være en familie på den måten, ha flere rettigheter og for å feire oss...

men på en annen side kan jeg ikke love at jeg skal forbli gift, jeg går inn i ekteskapet med tro og håp på at det blir oss, men det vet en aldri. Og jeg skiller meg heller enn å la barna mine vokse opp i ett ekteskap som ikke er som det skal...

Jeg tror, som jeg har sagt tidligere, at folk tror og gjør ting ettersom hva slags oppvekst de har hatt.. Man kan jo pent si at mine foreldre burde ha skilt seg lenge før de gjorde, om i det hele tatt giftet seg.. og ja det har påvirket mitt syn, samtidig som familien til sambo ikke har noen skilsmisser...

Det eneste jeg vet er at jeg kan bare leve i nåtiden, og hva som skjer fremover det må jeg nesten ta da...

sorry avsporing....

[Gjest Peachbud]

Det er stort sett ikke noe problem i Norge at folk gifter seg for ungt.

Gjennsomsnitlig giftealder er like over 30 for damer. Gjennomsnittlig alder for førstegangsfødende er 28,1.

Kari Nordmann får først ett barn. Så gifter hun seg, og får ett til.

Jeg synes det er like greit å gifte seg når en bestemmer seg for å få barn sammen. En bør ikke få barn sammen med en en ikke kan tenke seg å leve sammen med resten av livet (Ja, selvfølgelig kan prevensjon svikte, men ved riktig bruk er det sjelden det skjer. Det er dessuten ikke de tilfellene jeg snakker om her. Her tenker jeg på dem som planlegger å få barn sammen).

[Gjest Gjest_sandra82_*]

Det er stort sett ikke noe problem i Norge at folk gifter seg for ungt.

Gjennsomsnitlig giftealder er like over 30 for damer. Gjennomsnittlig alder for førstegangsfødende er 28,1.

Kari Nordmann får først ett barn. Så gifter hun seg, og får ett til.

Jeg synes det er like greit å gifte seg når en bestemmer seg for å få barn sammen. En bør ikke få barn sammen med en en ikke kan tenke seg å leve sammen med resten av livet (Ja, selvfølgelig kan prevensjon svikte, men ved riktig bruk er det sjelden det skjer. Det er dessuten ikke de tilfellene jeg snakker om her. Her tenker jeg på dem som planlegger å få barn sammen).

Jeg er enig i at skal man ha barn bør man være klar for å leve resten av sitt liv med det mennesker..men det er ikke alle som tror på ekteskap, eller ser vitsen i det.. tror faktisk det blir mer og mer normalt å aldri gifte seg med sin samboer ..

[Gjest Peachbud]

Jeg er enig i at skal man ha barn bør man være klar for å leve resten av sitt liv med det mennesker..men det er ikke alle som tror på ekteskap, eller ser vitsen i det.. tror faktisk det blir mer og mer normalt å aldri gifte seg med sin samboer ..

Ja, det er et poeng. Jeg er enig.