Unge som gifter seg

[Gjest Gjest]

jeg personlig vil ikke påstå at det å gifte seg når man er under 20 år er universelt sett et dårlig valg.

Da er vi svært uenige.

Det er mange grunner til å vente litt lengere med å gifte seg og det er virkelig ingen grunner til at det haster. Jeg lurer derfor veldig på hvorfor du mener det kan være noe annet enn et dårlig valg.

[Gjest Gjest]

He he he...

Livserfaring er alt annet enn et tall!

Dette (innlegget) forteller jo bare hvor stor livserfaring du har

Ja, jeg må jo være fullstendig umoden som ikke har forstått hvor lurt det er å gifte seg som tennåring.. :kaffe:

[Tabris]

Da er vi svært uenige.

Det er mange grunner til å vente litt lengere med å gifte seg og det er virkelig ingen grunner til at det haster. Jeg lurer derfor veldig på hvorfor du mener det kan være noe annet enn et dårlig valg.

Fordi folk er forskjellige, både i modenhetsgrad, kultur, fremtidsmål, ønsker osv. Det som er helt feil for meg kan være helt riktig for deg - og omvendt. Jeg har sett folk i begynnelsen av 20-årene som på mange måter er mye modnere enn noen som nærmer seg 40.

I tillegg har jeg svært lite til overs for at man skal være ungdommelig (les: umoden og ansvarsløs) til man nærmer seg 30.

Endret 21. september 2007 av Tabris

[Gjest Gjest]

Fordi folk er forskjellige, både i modenhetsgrad, kultur, fremtidsmål, ønsker osv. Det som er helt feil for meg kan være helt riktig for deg - og omvendt.

Absolutt

Jeg har sett folk i begynnelsen av 20-årene som på mange måter er mye modnere enn noen som nærmer seg 40.

Selvfølgelig finnes det relativit modne 20 åringer (selv om det sier seg selv at det er grenser for hvor modne) og det finnes absolutt mange svært umodne 40 åringer. Ingen har vel nektet for det.

(men i stad snakket du om å gifte seg før man fylte 20 og nå er det "i begynnelsen av 20 årene". Det er ENORM forskjell på å gifte seg som 19 åring og å gifte seg som 24 åring!)

I tillegg har jeg svært lite til overs for at man skal være ungdommelig (les: umoden og ansvarsløs) til man nærmer seg 30.

Det ser ikke jeg poenget med heller. Men jeg mener likevel det er grenser for hvor moden man klarer å bli innen man fyller 20 år likevel.

[-Alvildebrud-]

Ja, jeg må jo være fullstendig umoden som ikke har forstått hvor lurt det er å gifte seg som tennåring.. :kaffe:

TENåring.

Nei, ingen har sagt eller påstått at det er lurt å gifte seg som tenåring. Det er vel ikke noe vi har diskutert? 20-åringer, og oppover, det er vel der jeg er... (i min diskusjon til deg)

At det er smart å gifte seg som 18-19-åring er vel ikke akkurat det jeg vil poengtere. For meg og for de fleste, er dette for ungt. Grensen er på en måte dratt litt over den alderen. Likevel betyr det ikke at man ikke kan leve lykkelig som gift 18-åring Det vet nemlig hverden du eller jeg noe om, så fremt du ikke er en selv?

Det å dømme noen som "dum" eller "umoden" fordi de ønsker å gifte seg under 25-årsalder, DET er dumt synes jeg!

[Gjest Jojo]

Jeg synes det er ganske søtt å lese om de på 19-20-21... som har vært gjennom så mye sammen og derfor mener de er klar for ekteskap.

Kommer ikke til å glemme et søvbryllup jeg var i en gang. Mannen dro frem talen han hadde brukt i bryllupet: " Ja, ...... , vi har vært gjennom tykt og tynt sammen...". Og alle lo rått, for alle visste at det de som 20-åringer syntes var "tykt og tynt" ikke akkurat var så viktig når man så tilbake på det senere....

Vel...alle er forskjellige, men det kunne være interessant om noen hadde en statistikk som fortalte sansynligheten for å holde sammen om man gifter seg når man er 20 30 eller 40 år.

Hilsen en som traff mannen i sitt liv da hun var 20 men som ventet flere år før hun giftet seg.

[Gjest 86 modell, bryllup neste sommer]

Hei.

Nå har jeg lest gjennom hele denne tråden og skjønner egentligt ikke hvorfor dette er noe å diskutere. Ingen bryllup blir avlyst pga deres meninger.

Folk snakkes om umodenhet, livserfaring, alder osv osv som argumenter enten for eller imot giftermål. Noen må være over 20 andre vil ha dem over 30 år. Dette er da fryktelig individuelt og bør ikke kunne dømmes av utenforstående.

Leste om denne stakkar jenta som skal gifte seg som 18 i januar. Hun blir her hudflettet av personer som ikke kjenner henne. Hvordan våger dere?!?! Legge skygge over denne store hendelsen og mer eller mindre kjefte på henne. Det er vel hennes valg? Og om noen rundt henne, noen som faktisk kjenner henne, mener dette er for tidligt er det deres jobb og plikt til å veilede henne, ikke dere som ikke kjenner henne og har noe annet enn alder å dømme etter.

Etter min mening er det andre ting som avgjør om et ekteskap holder!!

En av de viktigste tingene etter min mening er hva som er motivet for bryllupet. Jeg føler at mange av de som er unge når de gifter seg er religiøse. Føler et standard spørsmål når en gifter seg ung er om man er religiøs. Dette synes jeg er et veldig uheldigt tilfelle. Flesteparten av disse har verken bodd sammen eller hatt sex. Sex er for meg ikke det viktigste, men det at de ikkje har opplevd å bodd sammen er ødeleggende for mange av disse ekteskapene. Det å bo sammen er noe helt annet enn å "bare" være kjærester. Du må sammarbeide, kommunisere å arbeide på et helt annet vis. Klart at hvis det er utgangspunktet kan du plutselig føle du blir kjent med en helt ny person. Kjenner frykteligt mange i nærmiljøet som har hoppet i det rett fra pikerommet grunnet tro, gjerne press fra foreldre osv, og som har bidrat til den skummle skilsmisse statistikken. Synes ikke religion skal være avgjørende for bryllupsdatoen, men føler ofte den blir det sånn at de kan flytte sammen. Føler det er så gale i noen tilfeller.

En annen viktig ting tror jeg er hvilke forventninger mann går inn i med ekteskapet. Folk som tar ut skillsmisse etter et år for de har vokst fra hverandre blir jeg litt paffe av. Hvordan er det mulig? Dette skal jeg bare legge til er argument fra både 20 og 40 åringer. Jeg føler mange av de som gifter seg tror ekteskap er en evig dans må roser. Nå er vi gift, så vi setter oss i sofaen, og ved den første ekte nedturen i forholdet blir det skillsmisse. Det er jo da jobben begynner. Alle snakker om og leser i blader om ektepar som er like forelsket livet ut. Dette tror jeg hender me svært få. Et ekteskap er jobbing. Forelskelsen varer noen år så går det over på noe dypere. Mine foreldre sier at hvis de ikke hadde hatt unger og felles ting i livet er det ikke sikkert de hadde vært sammen. Klart det kribler hos de også i ny og ne, men sånn i det dagligdagse så gjelder helt andre ting. Det at de har bygget en felles plattform og blitt bestevenner som deler alt, og utviklet felles interesser. Forelskelse alene kan ikke bære et forhold og det tror jeg mange er blinde for!!

Spesielt viktig tror jeg det er at mannen og konen deler samme visjon. Hvis en tror mann skal være like forelsket hver dag og den andre tror det blir mer arbeid er det klart at det blir problemer.

Kunne skrevet og skrevet men gir meg nå Blir bare vond i magen når dere hudfletter folk som dere ikke kjenner pga to tall. Alder har liten betydning for folk som ikkje kjenner personen. Kan hende hun har mer i hodet og bedre "grunnlag" enn mange andre. Jeg er ung men både mine foleldre og mine tilkommende svigerforeldre, søsken osv har alltid "mobbet" meg og min forlovede for vi har slått oss sånn til ro og har sagt i to år nå at vi er det første og mest sannsynlige til å gifte oss og de er kjempefornøyde nå når avgjørelsen er tatt.

Hva tenker dere om dette med å være forelsket livet ut? eller hva mener dere burde være tanken og grunnlaget i ekteskapet??

[Gjest Brud2008]

Hei.

Nå har jeg lest gjennom hele denne tråden og skjønner egentligt ikke hvorfor dette er noe å diskutere. Ingen bryllup blir avlyst pga deres meninger.

Folk snakkes om umodenhet, livserfaring, alder osv osv som argumenter enten for eller imot giftermål. Noen må være over 20 andre vil ha dem over 30 år. Dette er da fryktelig individuelt og bør ikke kunne dømmes av utenforstående.

Leste om denne stakkar jenta som skal gifte seg som 18 i januar. Hun blir her hudflettet av personer som ikke kjenner henne. Hvordan våger dere?!?! Legge skygge over denne store hendelsen og mer eller mindre kjefte på henne. Det er vel hennes valg? Og om noen rundt henne, noen som faktisk kjenner henne, mener dette er for tidligt er det deres jobb og plikt til å veilede henne, ikke dere som ikke kjenner henne og har noe annet enn alder å dømme etter.

Etter min mening er det andre ting som avgjør om et ekteskap holder!!

En av de viktigste tingene etter min mening er hva som er motivet for bryllupet. Jeg føler at mange av de som er unge når de gifter seg er religiøse. Føler et standard spørsmål når en gifter seg ung er om man er religiøs. Dette synes jeg er et veldig uheldigt tilfelle. Flesteparten av disse har verken bodd sammen eller hatt sex. Sex er for meg ikke det viktigste, men det at de ikkje har opplevd å bodd sammen er ødeleggende for mange av disse ekteskapene. Det å bo sammen er noe helt annet enn å "bare" være kjærester. Du må sammarbeide, kommunisere å arbeide på et helt annet vis. Klart at hvis det er utgangspunktet kan du plutselig føle du blir kjent med en helt ny person. Kjenner frykteligt mange i nærmiljøet som har hoppet i det rett fra pikerommet grunnet tro, gjerne press fra foreldre osv, og som har bidrat til den skummle skilsmisse statistikken. Synes ikke religion skal være avgjørende for bryllupsdatoen, men føler ofte den blir det sånn at de kan flytte sammen. Føler det er så gale i noen tilfeller.

En annen viktig ting tror jeg er hvilke forventninger mann går inn i med ekteskapet. Folk som tar ut skillsmisse etter et år for de har vokst fra hverandre blir jeg litt paffe av. Hvordan er det mulig? Dette skal jeg bare legge til er argument fra både 20 og 40 åringer. Jeg føler mange av de som gifter seg tror ekteskap er en evig dans må roser. Nå er vi gift, så vi setter oss i sofaen, og ved den første ekte nedturen i forholdet blir det skillsmisse. Det er jo da jobben begynner. Alle snakker om og leser i blader om ektepar som er like forelsket livet ut. Dette tror jeg hender me svært få. Et ekteskap er jobbing. Forelskelsen varer noen år så går det over på noe dypere. Mine foreldre sier at hvis de ikke hadde hatt unger og felles ting i livet er det ikke sikkert de hadde vært sammen. Klart det kribler hos de også i ny og ne, men sånn i det dagligdagse så gjelder helt andre ting. Det at de har bygget en felles plattform og blitt bestevenner som deler alt, og utviklet felles interesser. Forelskelse alene kan ikke bære et forhold og det tror jeg mange er blinde for!!

Spesielt viktig tror jeg det er at mannen og konen deler samme visjon. Hvis en tror mann skal være like forelsket hver dag og den andre tror det blir mer arbeid er det klart at det blir problemer.

Kunne skrevet og skrevet men gir meg nå Blir bare vond i magen når dere hudfletter folk som dere ikke kjenner pga to tall. Alder har liten betydning for folk som ikkje kjenner personen. Kan hende hun har mer i hodet og bedre "grunnlag" enn mange andre. Jeg er ung men både mine foleldre og mine tilkommende svigerforeldre, søsken osv har alltid "mobbet" meg og min forlovede for vi har slått oss sånn til ro og har sagt i to år nå at vi er det første og mest sannsynlige til å gifte oss og de er kjempefornøyde nå når avgjørelsen er tatt.

Hva tenker dere om dette med å være forelsket livet ut? eller hva mener dere burde være tanken og grunnlaget i ekteskapet??

Kunne ikke ha sagt det bedre selv

[bunadbrud]

Når vi gifter oss er jeg 23 og han 29 og da har vi nesten vært sammen i 8 år, og bodd sammen i 4 av dem. Jeg ser ingen problem i å gifte meg når jeg er 23 år, og jeg synes at det er naturlig at vi har forlovet oss og nå planlegger bryllup. Jeg forstår ikke alt det her problematikken med at alle forandrer seg så mye i løpet av 20-åra. Hva med foreldregenereasjonen vår som (veldig mange) holder sammen fremdeles til tross for at de giftet seg som unge.

Ingen har reagert med overraskelse på vårt valg om å gifte oss, og veldig mange har gitt uttrykk for at de bare har ventet på det.

Derimot må jeg si meg enig me de som reagrerer på "unge" som gifter seg, når en gifter seg få uker etter 18 års dagen og har vært sammen i 1/2 år. Da reagerer jeg. Det handler ikke om hvor gammel en er, det det handler om er hvor godt en kjenner til sin tilkommende ektefelle, både i gode og dårlige stunder.

[Gjest Gjest]

ho er da myndig. det er ikke så himla uvanlig at menn på den alderen er sammens med yngre kvinner.

Akkurat myndig ja... Ikke vanlig at man er sammen med noen som er 10 år yngre når man er nesten 30.

At noen som akkurat er myndig kan ha noe til felles med en på neste 30 er lite sannsynlig, skal vel heller gifte seg fordi hun har havnet på tjukken eller noe. Lykke til, varer nok lenge.

Hvis det er hun som er så moden så voksen hun nok snart fra sin umode 30 åring.

[LilleSolstråle]

Akkurat myndig ja... Ikke vanlig at man er sammen med noen som er 10 år yngre når man er nesten 30.

At noen som akkurat er myndig kan ha noe til felles med en på neste 30 er lite sannsynlig, skal vel heller gifte seg fordi hun har havnet på tjukken eller noe. Lykke til, varer nok lenge.

Hvis det er hun som er så moden så voksen hun nok snart fra sin umode 30 åring.

Er det mulig å svare så frekt!!! en ting er å diskutere hva man syns,men å "angripe" andre på den måten..er det mulig!?! Ta deg sammen. Du som liksom skal være så "voksen" får jo oppføre deg der etter og da

Endret 22. september 2007 av SynneMarie

[-Alvildebrud-]

Er det mulig å svare så frekt!!! en ting er å diskutere hva man syns,men å "angripe" andre på den måten..er det mulig!?! Ta deg sammen. Du som liksom skal være så "voksen" får jo oppføre deg der etter og da

Helt enig!

dette er noen av det frekkeste jeg har lest!

Min svigerinne er 10 år yngre enn min bors mann. Hun var 18 da de traff hverandre - nå er hun 25. Like glade er de i hverandre, og lykkeligere enn noensinne! Om de hadde giftet seg da de var 20 hadde jeg ikke rynket på nesa. Min svoger er en vellykket mann med sjefsstilling og nå, to barn. Min svigerinne likeså "vellykket" (om det nå finnes noen målestokk) med lang utdannelse, bra jobb osv. Ikke noe merkelig med det paret!

[Gjest imli]

Jeg er 10 år yngre enn min mann.. Jeg var 20 og han 30 da vi traff hverandre.

[Gjest Jenna88]

Synes du sier mye fornuftig jeg, gjest.

Jeg tror de fleste innser at en person på 24 år er mye modnere enn en person på f.eks 18 år.

Og til tross for at noen personer er modne/reflekterte for alderen, stopper de forhåpentligvis ikke å utvikle seg av den grunn?

Det er tross alt slutten av tenårene/tidlig i tjueårene som er de årene som medbringer flest endringer i hverdagslivet til de fleste. Jeg tror, (håper i alle fall), at de fleste vokser på erfaringene de får i løpet av disse årene.

Men for all del, hvis folk vil gifte seg, må de gjerne gjøre det for min del. Personlig ser jeg ikke helt vitsen dersom begge er svært unge.

Jeg hadde heller forlovet meg og ventet med å gifte meg til jeg ble eldre, (modnere), samt hadde større økonomisk frihet til å finansere et bryllup.

Ja, jeg må jo være fullstendig umoden som ikke har forstått hvor lurt det er å gifte seg som tennåring.. :kaffe:

[Gjest Gjest]

Jeg og mannen min ble sammen da vi var atten og nitten. Forlovet oss et år senere. Men ventet ni år med å gifte oss.

Jeg er veldig glad for at jeg ikke giftet meg så tidlig. Da ville vi nok fått barn tidlig også, og blitt ferdig med det som man egetlig har å se frem til.

Jeg føler også at vi i vår alder (snart tredve) at vi klarer å sette mer pris på at vi nå er gift og at vi har hverandre enn det vi var da. Og at vi derfor har et bedre grunnlag nå enn om vi hadde giftet oss da, og på en måte tatt alt for gitt og jeg hadde nok følt meg litt fanget...

[Gjest *Gjest*]

Har lest gjennom hele tråden nå, og bare lurer;

Hva er god nok grunn til å gifte seg ?

[Donpedro]

Noen her etterspurte statistikk:

http://www.ssb.no/emner/02/02/30/ekteskap/arkiv/

Giftermålsratane for førstegongsgifte var framleis høgast for 30-34-årige menn og 25-29-årige kvinner.

http://www.ssb.no/emner/02/02/30/ekteskap/...5-09-01-11.html

Her ser man at kvinner som gjennomsnitt har ca 12 skilsmisser per 1000 giftermål.

De i alderen 20-24 har 20, aldersgruppen 25-29 har nesten 24.

[LilleSolstråle]

Jeg og mannen min ble sammen da vi var atten og nitten. Forlovet oss et år senere. Men ventet ni år med å gifte oss.

Jeg er veldig glad for at jeg ikke giftet meg så tidlig. Da ville vi nok fått barn tidlig også, og blitt ferdig med det som man egetlig har å se frem til.

Jeg føler også at vi i vår alder (snart tredve) at vi klarer å sette mer pris på at vi nå er gift og at vi har hverandre enn det vi var da. Og at vi derfor har et bedre grunnlag nå enn om vi hadde giftet oss da, og på en måte tatt alt for gitt og jeg hadde nok følt meg litt fanget...

Hvorfor er det sånn at mange tenker at de skal ha barn med en gang de er gift? Vi gifter oss om 1 år og 3 mnd,da er vi 23 år,men unger skal vi vente med. Nettopp fordi vi fortsatt ønsker å være alene oss to,en stund til. Vi syns det er viktig å kunne føle at vi faktisk er gift og har tatt et nytt steg i forholdet ( :rødme: ),før vi blir flere... Men mulig det bare er vi som tenker sånn

[Branna]

Hvorfor er det sånn at mange tenker at de skal ha barn med en gang de er gift? Vi gifter oss om 1 år og 3 mnd,da er vi 23 år,men unger skal vi vente med. Nettopp fordi vi fortsatt ønsker å være alene oss to,en stund til. Vi syns det er viktig å kunne føle at vi faktisk er gift og har tatt et nytt steg i forholdet ( :rødme: ),før vi blir flere... Men mulig det bare er vi som tenker sånn

Er nok ikke det, for vi gjør også det Barn kan vi fint vente med i fem-seks år, vi vil gjerne kunne reise litt og bare være oss to først.

[LilleSolstråle]

Er nok ikke det, for vi gjør også det Barn kan vi fint vente med i fem-seks år, vi vil gjerne kunne reise litt og bare være oss to først.

vi vil også reise litt