Hvorfor skjule leiebilen?

[Gjest Gjest]

Foreldrenes oppførsel rimer dårlig med hvordan folk flest ville ha reagert rett etter en sånn hendelse som at et barn er borte.

De fleste leter før dem ringer politiet. Disse foreldrene ringte pressen før dem ringte politiet for å sette søkelyset vekk fra dem selv.Aldri før har vi heller sett maken til presseomtale besørget først og fremst av foreldrene selv

Jeg er sikker på at dem må ha drept henne ved et uhell!Jeg tror nå det!

Desverre så tror jeg at dem har noe med dette å gjør, men de kommer nok aldri til å innrømme det.

[Gjest annen gjest]

Foreldrenes oppførsel rimer dårlig med hvordan folk flest ville ha reagert rett etter en sånn hendelse som at et barn er borte.

De fleste leter før dem ringer politiet. Disse foreldrene ringte pressen før dem ringte politiet for å sette søkelyset vekk fra dem selv.Aldri før har vi heller sett maken til presseomtale besørget først og fremst av foreldrene selv

Jeg er sikker på at dem må ha drept henne ved et uhell!Jeg tror nå det!

Desverre så tror jeg at dem har noe med dette å gjør, men de kommer nok aldri til å innrømme det.

En annen ting politiet iflg pressen skal ha hengt seg opp i, er at moren ropte ut av vinduet at noen hadde tatt barnet hennes med en gang hun skal ha oppdaget av barnet ikke lå i sengen. Det normale her burde iflg. politiet være å tilkalle hjelp og lete etter barnet.

Uff, denne saken er så fæl.

Den er fæl om foreldrene er skyldig, og den er fæl om de er uskyldige.

Det eneste vi kan håpe på, er at jenta ikke hadde det vondt.

[Gjest Blondie65]

Jeg forstår ikke helt disse spekulasjonene i "normal" oppførsel.

Hva er korrekt og normal oppførsel når barnet ditt forsvinner? Hva slags reaksjon er forventet av de rundt? Jeg vil tippe at vi alle hadde oppført oss snålt og kanskje ikke helt som forventet dersom det var vårt barn som var borte.

I følge pressen skal hun ha ringt pressen først deretter politiet. Men dette vet jo vi ikke gjør vi vel?

Ekteparet tilbakeviste i går at de skal ha dopet barna sine. Da blir dette ord mot ord, og kanksje med et syltynt DNA bevis.

Jeg håper den eller de som har gjort dette blir tatt slik at vi kan få vite hva som hendte - men jeg frykter at uten liket får vi aldri frem sannheten.

Endret 19. september 2007 av Blondie65

[Gjest Gjest]

Om du er på ferie eller hjemm ogbarnet ditt brått blir borte så er det ikke det første du tenker på kidnapping!

Du tenker først at barnet har tatt seg en tur på egenhånd og begynner å lete! Når dere da leter å ikke finner ringer man politiet!

Det er det mest "normale" å gjøre!

[Gjest Gjest_mor_*]

Om du er på ferie eller hjemm ogbarnet ditt brått blir borte så er det ikke det første du tenker på kidnapping!

Du tenker først at barnet har tatt seg en tur på egenhånd og begynner å lete! Når dere da leter å ikke finner ringer man politiet!

Det er det mest "normale" å gjøre!

Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort hvis barnet mitt hadde blitt borte, om jeg hadde klart å oppføre meg på en måte som for andre hadde virket normalt. Og jeg håper jeg aldri får oppleve det.

Nå er det så mye som kommer fram i avisen, den ene dagen påstander og den andre dagen slår man ihjel de samme påstandene. Så hvordan folk kan sitte og dømme ut fra hva man leser i avisene er for meg en gåte.

Er foreldrene skyldig så håper jeg de blir straffet, er de ikke skyldig så håper jeg at det kommer for en dag hva som har skjedd med jenta deres og at de i verste fall i hvert fall kan få en grav å gå til. Å ikke vite er nok det verste man kan oppleve, se bare på Marianne- saken her til lands, og den andre jenta som forsvant.

[Gjest Blondie65]

Om du er på ferie eller hjemm ogbarnet ditt brått blir borte så er det ikke det første du tenker på kidnapping!

Du tenker først at barnet har tatt seg en tur på egenhånd og begynner å lete! Når dere da leter å ikke finner ringer man politiet!

Det er det mest "normale" å gjøre!

... for deg. Andre blir helt handlingslammet, noen blir hysteriske og andre blir kald og fattet. Noen ganger er det naturlig å gjøre helt irrasjonelle ting i motsatt rekkefølge av all logikk uten at det ligger noe kriminelt bak.

Det blir spekulasjoner hva som er naturlig å gjøre.

Det eneste jeg synes er rart i oppførselen deres er det massive presseoppbudet og uttalelser hele tiden. Jeg forstår at de leter etter barnet, men jeg forstår ikke at de i den situasjonen orker å være i pressen hele tiden. Dette reagerte jeg på fra dag en - både i Madeleine-saken og i Dung-saken her i Bergen.

[Gjest Gjest]

Synes det er litt merkelig hvis foreldrene fraktet tvillingenes brukte bleier i leiebilen da de skulle flytte fra leiligheten til villaen de senere leide. De mener at DNA funn kan stamme fra bleiene.

Da mine barn brukte bleier pleide jeg å kaste bleiene i søppla så fort som mulig. Jeg ville ikke tatt med brukte bleier på flyttelasset.

http://www.timesonline.co.uk/tol/news/worl...icle2485260.ece

Mulig det er mer oppspinn fra media...? Uansett en komplisert og trist sak.

[mysan]

Etterforskerene er neppe i tvil om dna-profilen til jenta.

Hvis de ikke nå så mange dager etter hun forsvant har sikret seg Madeleines dna-profil med de tilgjengelige kilder som må ha foreligget, vil jeg tillate meg å stille spørsmålstengn ved politiets arbeid.

Det er jo folk som har stilt seg spørsmål nettopp ved politiets manglende sikring av åstedet da de fikk meldingen om at ungen var savnet.

En annen ting politiet iflg pressen skal ha hengt seg opp i, er at moren ropte ut av vinduet at noen hadde tatt barnet hennes med en gang hun skal ha oppdaget av barnet ikke lå i sengen. Det normale her burde iflg. politiet være å tilkalle hjelp og lete etter barnet.

Normalt og normalt. Hadde jeg kommet til mitt hotellrom og oppdaget at ungen min var vekk, ville antakelig jeg også ha ropt ut av vinduet til barnas far som satt hundre meter unna på en restaurant FØR jeg ringte politiet...

Ellers er det ikke godt å vite hvordan man reagerer i en gitt situasjon før man står midt oppi det selv.

Jeg ville trodd at jeg selv ville reagert med hysterisk krampegråt dersom et av barna mine kom ut for en ulykke og livet ikke så ut til å kunne reddes.

I sommer opplevde jeg akkurat det, men min reaksjon var stikk i mot hva jeg ville trodd. Jeg hadde aldri trodd jeg ville klart å komme meg videre etter å ha mistet et barn. Men det har gått forbausende lett faktisk.

Så vær forsiktig med å stille spørsmål ved folks reaksjoner i gitte situasjoner. Alle er forskjellige, og har man ikke vært der selv så aner man simpelthen ikke hva man snakker om.