Suksess

[Far til 2]

Jeg så i kveld et intervju med musikeren James Blunt som fikk meg til å stille spørsmål jeg sjeldent gjør.

Han nevnte i intervjuet at all suksess måles i penger eller menneskeskapte verdier. For egen del vil jeg legge til makt.

Men er dette med penger, makt eller "ting" riktig måleverdi på suksess (slik Blunt satte spørsmålstegn ved)?

Jeg sitter med inntrykk av at vi menn (i hovedsak) bør bli flinkere til å stille oss selv dette spørsmålet. Men også en del kvinner.

Hvorfor måles ikke suksess i gleden/kjærligheten til egen familie ? Hvorfor måles ikke suksess i den hengivenhet ens egne barn viser oss foreldre ? Hvorfor måles ikke suksess i gleden våre barn viser når vi lykkes med å gjøre dem fornøyde ? Hvorfor måles ikke suksess i evnen til å finne den rette partneren samtidig med at vi kan prioritere våre barn ?

Det siste året har jeg lest såkalte suksess historier om forretningsfolk, musikere/entertainment og innen helse. Men i flere tilfeller har det hele endt tragisk fordi denne form for suksess likevel ikke har vært den suksess menneskene har søkt.

Bør vi i større grad måle vår suksess på en helt annen måte ? Bør vi måle vår suksess i f.eks. gleden over våre barn eller ektefelle/samboer. Kan våre barn gi en følelse av egen suksess når de stolt kommer hjem fra skole eller fritidsaktivitet og stolt forteller hva de har klart ?

Hvilken suksess har du hatt i det siste ? Har du opplevd barn som stolt skal fortelle vise hva de har klart ? Har du en partner som har vist omtanke for deg og dine følelser ? Har du lykkes i å forstå andre med problemstillinger du selv ikke har hatt ?

Kansje vi alle har suksess oftere enn vi selv innser ?

[Gjest Blondie65]

Vi bestemmer vel selv hvilken standard vi setter og hvordan vi måler oss selv. Men det er lett å gå i den fellen å sette feil standard.

Mitt eget liv ble langt bedre etter at jeg sluttet å tenke på alt jeg ikke hadde som alle andre har.

Jeg så også det intervjuet med James Blunt. Meget godt sagt av han, og jeg er også enig med deg.

En del av disse såkalt suksess rike menneskene er jo ikke lykkelige heller - de ruser seg og gjør andre ekstreme ting for å finne den lykken som de trodde suksessen skulle gi.

Sangen "De nære ting" illustrerer vel egentlig veldig godt akkurat dette.

Vi må finne tilbake til de enkle gledene, enten det er det barna våre gir oss, eller å gå en tur og nyte naturen. Ikke ting, men det vi har rundt oss hele tiden.

[emi]

*opprydding*

Endret 17. september 2007 av emi

[Gjest s.n]

Jeg så i kveld et intervju med musikeren James Blunt som fikk meg til å stille spørsmål jeg sjeldent gjør.

Han nevnte i intervjuet at all suksess måles i penger eller menneskeskapte verdier. For egen del vil jeg legge til makt.

Men er dette med penger, makt eller "ting" riktig måleverdi på suksess (slik Blunt satte spørsmålstegn ved)?

De fleste som opplever denne type 'suksess' ser jo tilbake på familien og takker dem fordi de fikk det till... Et paradoks, eller hva???

Jeg er selv tilhenger av det enkle liv, der min grad av suksess måles ut fra mine egne forutsetninger, og ikke andres krav/forestillinger. Jeg er glad når jeg og samboeren har hatt nok en fin dag sammen, når datteren smiler bredt, og jeg vet hun har det godt. At familien er velfungerende er suksess for meg.

Men jeg tror grunnen til at en måler suksess i penger og verdier er fordi det er lettest. Det er for vanskelig å sammenlilgne/måle individuelle opplevelser av suksess i det private liv. Da må en ty til sammenligninger (hvor suksessfull opplever du at du er i forhold til naboen...etc).

Jeg må legge til at jeg blir nesten kvalm av å se på serier som The Apprentice og lignede, der penger og lykke så sterkt blir knyttt sammen. Bare en får denne drømmejobber, så er lykke og suksess sikret for all fremtid... Så sipper en champagne og flyr i helikopter og blir vertet opp, og så er alle glade... Er lykken virkelig å ha 62 par med sko??