Han er ikke "klar"

[Snabelsnuppa]

Etter en kort og intens romanse der begge går rundt med stjerner i øynene blir det stille. Lenge. Og så sier han (per brev på nettet, han vil ikke snakke i telefonen... ) at han ikke er klar for et forhold - at han feiger ut - til tross for at han også sier at jeg er hans type dame, at han kunne elske meg. Høyt.

Betyr ikke det egentlig at han ikke gidder mer? Så hvorfor ikke bare innrømme det, i stedet for å nekte for at det er sånn? Det hadde jo vært en ærlig sak, så jeg fatter ikke hvorfor han skal insistere på at det ikke er sånn det henger sammen.

Det hører med til historien at han bare har vært singel i et drygt år etter et 15-årig forhold, og at han skylder på harde tak på jobb og andre problemer.

Skal jeg henge i tråden her, eller skal jeg bare "count my losses" ?

[Kosemose]

D

Endret 2. april 2008 av Kosemose

[Sulosi]

Han er bare ikke så interessert som han først trodde han var...altså har følelsene et sted på veien kommet bort.

Tenk selv...om du er aldri så opptatt med ting og tang. Du har alltid tid til den store kjærligheten. Har man ikke muligheten til å treffes personlig bruker man telefon, sms, mail o.l.

Å si at man ikke er klar for et nytt forhold er en skånsom måte å si at "jeg er bare ikke SÅ intressert at jeg vil være sammen med deg". Sansynligvis setter han pris på deg som en god venn men det er også alt. Sorry

[mamut75]

Det er jo ikke 100 % sikkert at han sier han ikke er klar for noe forhold fordi han ikke er interessert da ... Noen måte du kan finne dette ut på ?

Men som regel så er det vel sånn ..

Dårlig gjordt av ham å gjøre det slutt via en email *sukk .

Men er jo mulig at bruddet i det 15 år gamle forholdet hans var av den dramatiske sorten , så da er det vel enklere for ham å bare sende deg en mail .

Hvis han virkelig er verdt det , syntes jeg du skulle holde deg på avstand og se hva han foretar seg framover (hvis noe ) , men hvis ikke hadde iallefall jeg bare sagt takk og farvel og begynt på nytt .

[Cognizance]

Betyr ikke det egentlig at han ikke gidder mer? Så hvorfor ikke bare innrømme det, i stedet for å nekte for at det er sånn? Det hadde jo vært en ærlig sak, så jeg fatter ikke hvorfor han skal insistere på at det ikke er sånn det henger sammen.

Skal jeg henge i tråden her, eller skal jeg bare "count my losses" ?

1. Nei det betyr ikke at han ikke gidder mer, det betyr at han ikke er klart for et forhold nå. Det hadde vært en ærlig sak hvis han hadde ment at dere genuint sett ikke hadde passa sammen, og da hadde han sagt noe annet.

Hadde du vært mann og han kvinne hadde det vært ikke spesielt usannsynlig at du hadde hatt rett i dine mistanker.

2. Du er avvist. Her er det bare å trekke seg ut. Uavhengig av årsaken.

[Gjest Gjest]

Opplevd det samme selv. I følge min date som dumpet meg etter tre måneder bel "for seriøst", men han hadde masse følelser. jeg har ikke noen problemer med å tro ham på det. Selvsagt synes jeg det er feigt, men en må også akseptere at ikke alle orker/vil/kan ha et forhold bare fordi den rette dukkeropp. Folk har ulik mengde bagasje. Uansett. Hvorvidt han har følelser for deg og kunne elsket deg har i grunnen veldig lite å si. Du kan selvsagt prøve å henge deg på lenge nok til at han endrer mening, men detpoenget er at han ikke ønsker å ha et forhold til deg. Så la han gå! utrolig kjipt når det skjer, men ikke ydmyk deg selv, gå heller videre.

[Snabelsnuppa]

Takk for svar alle sammen =)

Nå har det gått noen dager, og det eneste jeg har hørt fra ham er en sms-gratulasjon på bursdagen min.

Jeg grubler og grubler. Typisk kvinnfolk, jeg vet det. Tusen spørsmål svirrer i hodet, skulle så gjerne hatt noen svar og forklaringer, men skjønner da såpass at jeg ikke vil få noen.

Jeg tror fortsatt at når man møter den rette så er man klar - uansett hvordan situasjonen er ellers. Kan ikke fatte et noen vil gi slipp på en potensiell stor kjærlighet bare fordi det ikke passer akkurat der og da... Ingen av de jeg har snakket med om det, tror det heller.

Uansett så er hva-det-nå-var over, jeg får bare leve med det. Men det er faen så surt, siden jeg faktisk var på vei til å forelske meg for første gang på 11 år

[Gjest Gjest]

Jeg tror fortsatt at når man møter den rette så er man klar - uansett hvordan situasjonen er ellers. Kan ikke fatte et noen vil gi slipp på en potensiell stor kjærlighet bare fordi det ikke passer akkurat der og da... Ingen av de jeg har snakket med om det, tror det heller.

Det er tydelig at du er KLAR! Men er han den rette kun på bakgrunn av dette?

Logikken din har en vesentlig svakhet som krever en smule tankevirksomhet fra din side!

[Snabelsnuppa]

Det er tydelig at du er KLAR! Men er han den rette kun på bakgrunn av dette?

Logikken din har en vesentlig svakhet som krever en smule tankevirksomhet fra din side!

Jeg var i grunnen ikke klar for annet enn å se hvordan ting utviklet seg etter en veldig god start. Jeg var/er hverken gifteklar eller sikker på om han er "it" for meg.

Det som er ubegripelig er at han kan si at han kunne elske meg høyt, og i neste setning gi meg på båten - når det hadde vært nok å si at han ikke vil treffe meg mer (som jeg tror er hovedbudskapet hans).

[Gjest Don Giovanni]

Betyr ikke det egentlig at han ikke gidder mer?

Ja.

[Gjest Blondie65]

Skal jeg henge i tråden her, eller skal jeg bare "count my losses" ?

Jeg er enig med de andre her ...

... og så ville jeg bare si at det heter "cut my losses" som betyr "begrense tapet".

Du "count your blessings" og "cut your losses", yo see ...? :-)

[Snabelsnuppa]

Du "count your blessings" og "cut your losses", yo see ...? :-)

Mai bæd ;-)

Endret 19. september 2007 av Snabelsnuppa

[Gjest s0l]

Jeg vet om et par... De er samboere og nesten nyforelsket fremdeles, har vært kjærester i litt over 2 år.

De "rota" og oppførte seg som kjærester et halvt år før de "ble sammen", og det skjedde flere ganger at gutten "gjorde det slutt" med jenta fordi han "ikke ville ha noe forhold, men om han skulle hatt et forhold skulle det vært med henne" blabla...

Der det er liv fins det håp..

Endret 24. september 2007 av s0l

[Gjest Gjest_Snabelsnuppa_*]

Ja, det finnes visst håp... Jeg har fått et par brev ham der han sier han tenker mye på meg, at han savner meg og ber om unnskyldning for måten han har oppført seg på. Litt i seneste laget, føler jeg, men ok.

Vi skal møtes i helgen og prate. Nå har det gått såpass lang tid at jeg ikke går og lengter etter ham lenger, men helt ute av systemet er han nok ikke. Vet ikke hva som vil komme ut av dette - vet ikke engang hva jeg vil lenger - vi får bare vente og se.

[Gjest Gjest]

hva skjedde?

[Gjest Snabelsnuppa (i.i.)]

Til de som lurer: Vi har påbegynt nye "innledende runder". Vi har pratet mye, tar tingene litt roligere enn i første omgang og koser oss veldig sammen. Han virker trygg på at det er dette han vil, men jeg har ting friskt i minne enda merker jeg... Vi får bare la tiden vise om dette kan utvikle seg til noe (enda) finere. :love:

[Gjest CiZi(ii)]

Til de som lurer: Vi har påbegynt nye "innledende runder". Vi har pratet mye, tar tingene litt roligere enn i første omgang og koser oss veldig sammen. Han virker trygg på at det er dette han vil, men jeg har ting friskt i minne enda merker jeg... Vi får bare la tiden vise om dette kan utvikle seg til noe (enda) finere. :love:

Dytter på denne tråden

fordi jeg er nysgjerrig på hvordan det går

[Gjest Snabelsnuppa (i.i.)]

Dytter på denne tråden

fordi jeg er nysgjerrig på hvordan det går

Måtte le da jeg så at tråden min poppet opp igjen. Vel, fortsettelsen på denne historien hadde jeg i grunnen tenkt å holde for meg selv (siden jeg sikkert kommer til å få litt pepper for å være passe naiv) men skitt, siden du spør så...

Disse "innledende runder 2" varte ikke så veldig lenge før mannen forsvant igjen. Denne gangen midt på natta - han sto opp, sendte meg en sms om at ting føltes klaustrofobisk og feil, og dro hjem. Siden har ingen sett ham. Dette etter at han med overbevisende entusiasme hadde sagt ja til å være med meg på dansekurs, gjennomført første del, spist middag og knødd på sofaen en hel kveld. Forstå det den som kan. Ingen jeg har fortalt det til begriper et døyt hvertfall.

Dette begynner å bli lenge siden nå, og jeg synes det hele er mer komisk enn tragisk, men jeg kan love at jeg var forbanna i ettertid. En god stund, faktisk. Og siden har jeg gått i kloster

[Kosemose]

S

Endret 2. april 2008 av Kosemose

[Nynaeve]

For en dust.. Egentlig er det best han stakk nå, og senere. Lykke til videre i hvertfall