Irriterende kolega

[Gjest Gjest]

Må bare logge meg ut et øyeblikk og få ut litt frustrasjon.

Jeg jobber på en liten avdeling, hvor vi alle har våre faste ansvarsområder, men også et felles ansvar for at alt blir gjort (altså, dropper gjerne mine egne oppgaver en dag, hvis jeg ser at noen andre har fått ekstra mye). Sjefen min ble sykemeldt i to måneder, og jeg fikk daglig ansvar for avdelingen. En kolega virket som om hun tok dette ganske dårlig, og virket irritert hver gang jeg ba henne gjøre noe. hun har tidligere sagt at hun ikke ønsket ansvar, og viser ikke noe initiativ til å ta det heller. Hun er også mest opptatt av sine egne oppgaver, og ikke så mye av felleskapet. Jeg har greit kunnet overse dette, siden alle andre jobber så bra.

Men, så ble hun sykemeldt med belastningsskader. Da hun kom tilbake prøvde jeg å være hyggelig mot henne, og spørre hvordan vi kunne tilrettelegge hverdagen hennes slik at det ble minst mulig belastning på henne. Hun svarte at alt var like ille, så jeg regnet med at hun ville klare å regulere det selv. Jeg spurte et par ganger om jeg skulle ta over spesielle oppgaver, da det hun drev med ikke så behagelig ut, men hun svarte litt småsurt tilbake, så jeg sluttet med det.

Idag hadde hun satt igang med sin vanlig oppgave, og spurte om hun ikke kunne ta en annen oppgave, da den personen var på ferie og det hastet mer. For meg så det ut som om oppgavene gav akkurat like mye belastning. Hun går over til det, men jeg kan høre henne sutre og mumle for seg selv at dette er det værste hun kan gjøre for skaden sin, og at ingen andre bryr seg om at hun har det vondt, og bare tenker på at ting må gjøres. Da hun fortsatt holder på neste gang jeg går forbi sier jeg litt surt at hun trenger ikke å gjøre det hvis hun ikke vil, men hun fortsetter og gjør seg ferdig. Jeg kunne ha gitt oppgaven til noen andre om hun hadde sagt noe, men akkurat da virket som om hun var den beste til å sette til den oppgaven.

Oj, dette ble langt. Er bare så akkurat nå og trengte å få det ut. Noen som har erfaring til hva å gjøre med slike folk? Liker hun bare å syte og jeg burde ignorere det? Er hun sur fordi jeg fikk ansvaret isteden for henne som har jobbet der mye lenger og er mye eldre (og ikke har vist noe interesse for å ta ansvar eller lært seg det som må læres)?

[Gjest Gjest]

Hvorfor skal du be folk om å gjøre andres arbeidsoppgaver? Det er vel ikke spesielt klokt?

Folk er vant med sine egne arbeidsoppgaver og vil nødig ha ansvar for andres. Det er jo forståelig!

[Gjest TS]

Hvorfor skal du be folk om å gjøre andres arbeidsoppgaver? Det er vel ikke spesielt klokt?

Øhm... fordi det må gjøres? Når en person er borte fra jobb, enten på grunn av sykdom eller ferie, så må noen andre ta de oppgavene. Eller mener du at det er helt greit at ting ikke blir gjort når noen er borte fra jobben, f.eks sortere posten, svare telefoner eller betale ut lønnen?

Folk er vant med sine egne arbeidsoppgaver og vil nødig ha ansvar for andres. Det er jo forståelig!

OK, så det hele bunner i total personlighets-kræsj? Jeg er en person som trår til der det trengs, gjør det oppgavene jeg ser at må gjøres, og elsker å lære nye ting. Hun trengte ikke å ha noe ansvar, jeg fortalte henne hva som måtte gjøres. Hadde hun sagt at hun helst ville slippe, hadde jeg bare bedt noen andre om å gjøre det. Det jeg ikke forstår er klagingen og sutringen hennes, uten å vise noe initiativ til å gjøre det bedre for seg selv. Jeg orker ikke å sitte barnevakt for voksne mennesker.

[Gjest Mayamor]

Noen mennesker er mer ledertyper enn andre. Kanskje det beste ville være å snakke med henne? Spørre henne om hun er intressert i mer ansvar? Innebærer denne økte innsatsen din mer lønn, eller samme som før? Muligens er hun sjalu og reagerer på en avisende måte? Hvordan var samarbeidet tidligere da? Var hun syten da også, eller har det eskalert etter hun ble sykemeldt?

[Nabodama]

Øhm... fordi det må gjøres? Når en person er borte fra jobb, enten på grunn av sykdom eller ferie, så må noen andre ta de oppgavene. Eller mener du at det er helt greit at ting ikke blir gjort når noen er borte fra jobben, f.eks sortere posten, svare telefoner eller betale ut lønnen?

OK, så det hele bunner i total personlighets-kræsj? Jeg er en person som trår til der det trengs, gjør det oppgavene jeg ser at må gjøres, og elsker å lære nye ting. Hun trengte ikke å ha noe ansvar, jeg fortalte henne hva som måtte gjøres. Hadde hun sagt at hun helst ville slippe, hadde jeg bare bedt noen andre om å gjøre det. Det jeg ikke forstår er klagingen og sutringen hennes, uten å vise noe initiativ til å gjøre det bedre for seg selv. Jeg orker ikke å sitte barnevakt for voksne mennesker.

Først og fremst må du gjøre noe med din egen innstilling. Hvis du skal fungere som leder, må du også prøve å være en god leder og ha litt innsikt i forskjellige måter å uttrykke ting på og reagere på.

Denne damen klager og sutrer, sier du. Har du tenkt på hvordan og hvor godt du selv gir uttrykk for hva du føler angående henne?

For det vises garantert. Og damen har kanskje ikke nok tillit til deg til at hun sier hva hun vil slippe og ikke, kanskje av frykt for din reaksjon.

Prøv heller å være mer positiv, gi henne litt ros når hun gjør noe bra, var raus med oppmuntring, ikke bare til henne, men generelt. Lag en positiv steming på jobb.

Ta en prat med henne alene, og vær åpen og deltagende. Kanskje hun åpner litt mer, og sier noe mer om hva som plager henne.

At hun er som hun er, har sin årsak. Slikt er som regel symptomer på mistrivsel, kanskje langvarig stress også. Da hjelper det absolutt ikke å ha en leder som irriterer seg over det.

[Ugla]

Sjefen min ble sykemeldt i to måneder, og jeg fikk daglig ansvar for avdelingen.

Hvorfor skal du be folk om å gjøre andres arbeidsoppgaver? Det er vel ikke spesielt klokt?

Er det ikke naturlig at den som har daglig ansvar fordeler arbeidsoppgaver da?

[Kosemose]

V

Endret 2. april 2008 av Kosemose