Jeg er så fortvilet!

[Gjest Anonym nå]

Dette er en skam rett og slett! Helt forferdelig å være meg nå.

Jeg er målløs. helt målløs.

Har aldri kjent/visst hvem bilogiske faren min er. Jeg var adoptert da jeg var 8, og adoptivfaren min ble da som min egen pappa. Nå er jeg 27, og først nå får jeg vite at biologiske faren min er et av søskenbarna mine. Mamma lå med sin egen nevø/tantebarn. Gud hjelpes!

Hva er det med folk? Er det så mange som har mistet moralen sin? Dette er jo helt utrolig da! Helt uakseptabelt!

Faren min er noen år yngre enn mamma. Søsteren til mamma fikk unger veldig tidlig, og hun er mye eldre enn mamma, hun er eldst i flokken. men allikevel!

Hva i alle dager skal jeg gjøre nå da?

Hva synes dere? Skal jeg dra i gang en stor diskusjon med mamma nå for å ha holdt dette hemmelig for meg alle disse årene?

[Gjest Para]

Hvordan fikk du vite dette da?

Hvor mange vet at du vet det? Og er du 100% sikker?

[Gjest ts]

Jeg fikk vite det av en annen søskenbarn.

Derfor har de holdt dette hemmelig nemlig!

Derfor jeg ligner sånn på han(faren min), og ligner sånn på ungene hans. F* s*ren! Han har tre unger, som jeg ligner veldig mye på.. men tenkte aldri noe mer på dette her. pga vi er lissom i familie/ i slekt. Dææven!

Ja, jeg tror det.

[Gjest ts]

hun som har fortalt meg dette idag, hadde overhørt mora si og en annen tante av oss diskuterte at det er veldig dumt at ikke JEG vet det. for stakars meg som ikke vet dette osv.

[Gjest vimselot]

Vet ikke hva du skal gjøre.

Vet om en som fikk vite at hennes bestefar var hennes bio-far, men det hjelper ikke deg. Bortsett fra at ditt søskenbarn er lenger unna genetisk enn din bestefar da... (liten trøst, men...)

Trur ikke jeg ville tatt dette opp med din mor, men helt umulig for meg å svare på dette, hvis det er ikke er en ny tulletråd da...

For hvordan kan du ligne så mye på faren din, som ikke er din bio-far, når det var din mor som lå med sin nevø???

[Gjest ts]

Vet ikke hva du skal gjøre.

Vet om en som fikk vite at hennes bestefar var hennes bio-far, men det hjelper ikke deg. Bortsett fra at ditt søskenbarn er lenger unna genetisk enn din bestefar da... (liten trøst, men...)

Trur ikke jeg ville tatt dette opp med din mor, men helt umulig for meg å svare på dette, hvis det er ikke er en ny tulletråd da...

For hvordan kan du ligne så mye på faren din, som ikke er din bio-far, når det var din mor som lå med sin nevø???

ånei, nå misforsto du litt kanksje.

Jeg mente at jeg ligner så mye på både min biologiske far(som jeg trodde bare var min søskenbarn helt til idag), som er nevøen til mamma, som mamma hadde lugget med, og derfor er jeg her nå. Skjønner du?

eh litt vanskelig å forklare men...

håper du skjønner.

men takk for svar dere

[Gjest ts]

Det jeg mener med faren min er noen år yngre enn mamma er..

Biologiske faren min, som er nevøen til mamma, som jeg trodde bare vare mitt søskenbarn før idag, som mamma hadde et affære med eller hva det var de hadde holdt på med, ER NOEN ÅR YNGRE ENN MAMMA. Fordi moren til biologiske faren min, som er søster til mamma er mye eldre enn mamma. Hun er eldst i søskenflokken til mamma. Derfor er mamma og bilogiske faren min nesten like gammel. Og hun eldste søsteren til mamma (som er mora til biologiske fraen min) er halvsøster av mamma, som er en datter av faren til mamma fra første ekteskapet.

uff, nå ble det så krumlete her.. håper dere skjønner.

men uansett da dere. dette er uakseptabelt for meg!

[Gjest lillebøll]

dette er uakseptabelt for meg!

Og uansett ikke en dritt du får gjort noe med. Spist er spist og pult er pult.

Hvor mye leven er du villig å lage for noe som du uansett ikke kan endre? De valgene som er tatt er garantert tatt i beste mening. Det eneste du kan få er en unnskyldning. Hjelper det så for all del, sett i gang. Bare pass på å ikke ødelegg mer en du tenkte.

[la Flaca]

dette er uakseptabelt for meg!

Om du aksepterer det eller ikke er det jo ikke mindre en realitet. Moren din er nok heller ikke den første som har lurt litt i krokene med tantebarnet sitt. (er selv like gammel som tantebarnet mitt, uten sammenlikning forøvrig). Men å beholde et barn som er produkt av noe sånt er selvfølgelig litt spesielt.

Ikke tenk mer på dette før du har snakket med moren din, og fått greie på om det virkelig stemmer.

[Gjest Chrizzy]

Jeg synes du skal snakke med din mor om det. Jeg synes du skal vente litt og være sikker på at du har fått roet deg ned litt og fått det litt mer på avstand, så prater du med henne. Jeg tror ikke det tjener noen noe godt at du ikke tar det opp med henne.

Lytkke til

[Gjest ts]

jeg skal uansett snakke med mamma,

Men hva med familien til bio faren min? ungene da? or særlig kona hans? åfy, hun kommer nok til tro at vi er en helt fucked-up familie/slekt. At jeg er en sånn som jeg er?? at jeg ble til ut av tanta/nevø forhold?? hva med..å dette er jo bare så flaut. hva skal jeg si til samboeren min? at jeg kanskje får hjerneskade etterhvert og at ungen vår kanskje får hjernesakde etterhvert fordi jeg er sånn som jeg er??

ååå, jeg klarer ikke å slappe av. jeg er bare så sint. jeg kan da heller ikke bare rase inn hos bio faren min å begynne å kjefte! hvorfor i alle dager har ingen sagt noe om dette til meg før nå da?

kan jeg anmelde noen av de her partene?

[Gjest vimselot]

Nei, du kan ikke anmelde så vidt jeg vet...

Chrizzy svarte deg, og les hva hun sa en gang til.

Ellers kan du jo nesten omtrent sammenlignes med de kongelige, de med blått blod, de har jo i gjennom genererasjoner inngått ekteskap med sine søskenbarn.

Forstår at dette er et sjokk, men det er vel likevel ikke helt håpløst?

Hva din mor gjorde med sin nevø og de var like gamle, og det ble en graviditet, forstår at de har holdt dette hemmelig for deg, eller trur du det ville vært bedre å få vite det mens du ennå var et barn?

Ts, jeg håper dette er en tulletråd, men svarer, fordi jeg kjenner en som fikk vite (tidlig) at hennes bio-far var hennes egen bestefar.

Nei, er ikke i familie med de, men verden kan være sjuk mange ganger, men synes verre om bestefar-bio-far, enn jeg synes om en ung mamma som hadde seg med en like gammel nevø.

Ro deg litt ned, og spør din mor, men jeg vet ikke hvilket forhold du har til henne. Kjeft på henne om du føler for det, men stopp og tenk litt mer over saken?

Ang. ditt forhold til din samboer, så aner jeg ikke hvordan dere kommuniserer og har det sammen, men han må vel merke at noe har "skjedd", eller er du så flink til å late som om ingenting har hendt?

Endret 14. september 2007 av Scorpina

[Gjest =tentacle=]

At jeg er en sånn som jeg er?? at jeg ble til ut av tanta/nevø forhold?? hva med..å dette er jo bare så flaut. hva skal jeg si til samboeren min? at jeg kanskje får hjerneskade etterhvert og at ungen vår kanskje får hjernesakde etterhvert fordi jeg er sånn som jeg er??

Du er ikke noe spesielt Du fikk ikke hjerneskade, hvis det er arvelige sykdommer i familien din så er det større sjanse for at du får dem enn andre i familien, hvis både din mor og din far hadde genene for sykdommen. Men det trenger ikke skje noe galt her i det hele tatt

Barnet arver ikke din eventuelle økte risiko, h*n får bare ett av hvert av genparene du har, kan altså ikke få dobbelt opp av noe sykdomsgener som du har (hvis hun får dobbelt, må i så fall det ene genet være fra hans/hennes far, ikke fra deg).

Dette blir litt forenklet, men ikke ta sorgene på forskudd. Du er en vanlig person, selv om foreldrene dine burde holdt seg unna hverandre for mange år siden

[Gjest Gjest]

Det er ikke noe å gjøre noe med. Hvorfor skal en fordømme det som gjorde at en ble til?

Det er jo ikke du som skal være flau eller måtte forklare noe som helst. Kanskje du kan være glad for at du ikke fikk vite det før, for da har det ikke ødelagt for deg i oppveksten og for din selvoppfatning, og det vil kanskje være litt lettere å svelge.

Trøsten må jo være at det finnes mange millioner andre i denne verden som har foreldre med like tette bånd.