Problem med ung labrador

[Gjest Gjest]

Vet ikke om dette er riktig sted å henvende seg men, kanskje det er noen her med erfaring

Jeg og samboeren vår har en labrador. Han er 1 år og 3 mnd.

Kjærlig,lydig og snill hund, men den har sine "episoder".

For en tid tilbake så drev den å plutselig bet i båndet og hoppet og danset på slutten av gåturer, akkurat som den skulle si "Haha, bare prøv å få meg til å gå inn igjen, jeg skal være ute lenger!"

MEGET fortvilende til tider. Dette har heldigvis gitt seg nå. Vi fikk råd av oppredter å bare kjøpe strupebånd og stramme til hver gang dette skjedde. Han måtte bare forstå at vi var sjefen og at dette var uakseptabelt.

Dette prøvde vi da alt annet var prøvd. Alt annet som ignorering, kjefting, spruting av vann på snuten hans osv osv.

Men dette har han da heldigvis gitt seg med som sagt

Det som nå er problemet er følgende:

vi pleier ta han til et vann i en skog i nærheten av oss hvor han får bade og løpe løs. Noen ganger, når jeg er alene med han og han skjønner at han skal ha båndet på seg igjen og vi skal gå hjem så får han en klikkebye.

Han knurrer, flekker tenner og bjeffer. Ser veldig aggressiv ut. Jeg tror ikke han ønsker å bite meg, men han napper i ermene mine. Jeg prøver å vise for han at jeg ikke er redd, men det er vanskelig for jeg blir faktisk litt redd. Han er en stor hund og det er ikke noe gøy når han flekker tenner.

Han springer rundt og rundt og nekter å få båndet på seg.

I disse episodene har jeg prøvd alt. Jeg later som ingenting og ser en annen vei (da hopper han opp på meg), sier strengt "DEKK", synger (for å forvirre han) ja hva som helst. Ingeting hjelper.

Idag skjedde dette og jeg ble helt fortvilet, ble nesten på gråten.

Til slutt lyet han meg og jeg fikk på han båndet, da gikk han som en engel hjem igjen:sjenert:

Jeg merket idag at jeg ble utrolig fortvilet og hadde veldig lyst å bare spenne til han eller noe, eller slå han med båndet..

Jeg gjør selvsagt ikke dette, men blir bare så oppgitt.

Vi har ikke snakket med oppredter om akkurat dette enda. Hun nevnte for oss at han kom til å få en "pubertetsperiode" hvor han ble veldig umulig, og det er vel kanskje det som er skjedd nå.

Hun anbefalte faktisk hormonsprøyter for å roe han ned (da det andre problemet med båndet foregikk)

Men har liksom ikke så lyst til det.

I disse episodene, er det noe jeg absolutt ikke må gjøre? Er det noe jeg burde gjøre.?

Noen med erfaringer, tips, råd?

Takk!

[Gjest Gjest]

Prøve med godbiter kanskje?

Min hund elsker det,og kan ordet"godbit"

Når han øser seg opp og jeg ikke får tak i ham,sier jeg "godbit",da kommer han tvert og sitter helt rolig ved siden min..og får seff godbit og ros.

Jeg lærte ham ordet ved at jeg sa godbit hver gang han fikk det

[Frey]

Dressurkurs. Lær ham skikkelig oppdragelse ganske enkelt så vil mye av problemene løse seg selv.

[Ludvig sin mamma :)]

Dressurkurs med gode instruktører er nok tingen. Og positiv forsterkning. Gjerne med godbiter, en ide kan være å gi han en godbit hver gang dere skal sette på han båndet, da forbinder han ganske fort båndet med noe godt. Kjefting og smelling hjelper svært lite. Masse ros og godord. Men samtidig ikkenoe dulling, han må forstå hvem som bestemmer. canis.no er et fint sted for hundefolk.

[Gjest Wolfmoon]

En labrador jeg kjenner, hannhund ble helt umulig i puberteten. Han var rett og slett helt umulig å ha med og gjøre, og hverken trening eller kurs med gode instruktører hjalp De valgte å kastrere, etter å ha prøvd kjemisk kastrering som gjorde han mye bedre. Han er i dag en utrolig snill og glad hund.

Er jo ikke sikkert det hjelper på din hund, men det er jo mulig å prøve kjemisk kastrering for å se om dette hjelper på problemet.

[Frey]

En labrador jeg kjenner, hannhund ble helt umulig i puberteten. Han var rett og slett helt umulig å ha med og gjøre, og hverken trening eller kurs med gode instruktører hjalp De valgte å kastrere, etter å ha prøvd kjemisk kastrering som gjorde han mye bedre. Han er i dag en utrolig snill og glad hund.

Er jo ikke sikkert det hjelper på din hund, men det er jo mulig å prøve kjemisk kastrering for å se om dette hjelper på problemet.

Er det ikke bedre å prøve med dressurkurs og hjelp av dyktige hundefolk før man velger noe så drastisk som kastrering?

Endret 14. september 2007 av Frey

[Gjest Wolfmoon]

Joda, men det er jo alt foreslått! Dessuten skrev jeg at trening med instruktører alt var prøvd da det ble prøvd kjemisk kastrering, og deretter kastrering på den hunden.

Dessuten er nå ikke kastrering så drastisk, med mindre du har planer om å bruke hunden i avl!

[Frey]

Kastrering er et kirugisk inngrep med alle de risikoer det medfører...

[Gjest Wolfmoon]

Det er et kirurgisk inngrep ja, men kastrering kunne faktisk ha vært til god hjelp for mange hannhunder, og det er jo merkelig at hunder er ett av de få dyreslagene vi absolutt ikke skal kastrere her i landet!

[Gjest vimselot]

Han er 1 år og 3 mnd nå, knurrer og flekker tenner?

Har lest hva de andre har svart, men han kan kommando dekk ts? Da ville jeg (daglig, ikke kun når han flekker tenner, helst før), tvunget han til å legge seg ned, så over på rygg, dyttet han, for å vise full underkastelse.

Ville ikke gjort det voldelig, men han prøver å få leder-rollen, men det vet du vel.

Kanskje jeg får mye kjeft nå pga at jeg svarer "ukorrekt", men det tåler jeg, og når bikkja har underkastet seg par ganger, har du VIST den at du er sjefen.

Men ikke bruk vold. Bare gjør det rolig og la den innfinne seg med dette, gjerne rett etter at den har spist og er mett, fornøyd og trett....

[Tabris]

Jeg synes ikke man bør vurdere kastrering før man har prøvd det meste av andre råd - som f.eks dressurkurs. Det er tross alt et kirurgisk inngrep, og jeg synes ikke slikt skal gjøres før det er helt nødvendig. Jeg synes ikke det er riktig å ta lett på operasjoner.

Men synes ellers dressurkurs var et godt forslag. Når han får slike episoder er det vel best å overse ham hvis det er mulig. Men jeg mener også at du har lov å sette grenser rundt din egen kropp og person og si ifra at dette godtar du ikke - det gjør andre hunder. Men det må i såfall vært så kort og konsist at hunden skjønner det. Et "nei!" og et halvhjertet forsøk på å rive deg løs kan bare oppilne hunden enda mer.

[Gjest Mikromy]

Jeg tror også det er lurt å gå på kurs.

Men.

Greia er jo tydeligvis at han har skjønt at det er sinnsykt kjipt å ha på seg det båndet. Jeg var ikke spesielt hyggelig da jeg var tenåring og mora mi ropte på meg fordi jeg måtte på badet og gå å legge meg jeg heller, når jeg heller ville sitte oppe og spise godteri og se på krim.

Han er ung, full av hormoner, og i den alderen der så er det ofte at de virker som om de går 20 skritt tilbake i lærdom, og er helt lufttomme i hodet. Det er de ikke, men man må legge lista på det nivået hunden er den dagen. Da min var tenåring, hadde han enkelte dager usedvanlig store problemer bare med å sitte og bli. Han gjorde det ikke for å være slem (det gjør de aldri), men han klarte bare ikke å konsentrere seg. Det jeg gjorde da, var å gå helt tilbake til valpestadiet (der han befant seg), og trene kontakt.

Poenget mitt er at siden du nå har problemer med innkallingen (slik jeg forstår deg), så ville jeg konsekvent brukt langline til hunden din kommer over perioden han er inne i nå. Hvis han venner seg til at han kan komme unna nå, vil det bli et kjempeproblem senere. I tillegg slipper du å ha en idiot-hund som løper rundt og er helt bajas, for det vet vel alle som har prøvd det hvor irriterende kan være!

Hvordan du bør gripe an det at han napper og flekker tenner, er litt vanskelg å si uten å ha sett dere. Jeg tror det kommer mye an på både samspillet dere imellom, hvor han føler han er på rangstigen, hvordan du takler ham etc. Det er jo utallige metoder, alt fra å være så streng at han skjønner at han er taperen for evig og alltid, til å gjøre det å ta på seg båndet til noe positivt. Det du kan gjøre, er å få ham inn til deg, ta på båndet, vente til han har sluttet med glefsinga si, og så slippe ham igjen. Da slår du to fluer i en smekk; han blir belønnet for å ha SLUTTET å oppføre seg som en tulling, og han erfarte at det å bli kalt inn og tatt på bånd ikke alltid betyr at moroa er over.

Jeg håper virkelig ikke du gir ham hormonsprøyter eller kastrerer ham. Hunder ER vanskelige i den perioden, det er normalt, akkurat som for alle andre tenåringer. Da er det eiers jobb å klare å takle det.

Håper det går bra for dere! Du får trøste deg med at alt sannsynligvis blir mye mer stabilt innen et år, hvis dere er flinke og jobber med ham.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Tusen takk for mange gode tips!! Skal prøves ut

Kan legge til at han er veldig lydig ellers, gjør allitd alle kommandoer vi ber han om. (Dekk, bli, sitt, sitte "bamse", rulle rundt og "spill død".)

Kan også legge til at han også underkaster seg oss.

F.eks når vi kommer og skal kose litt med han, så legger han seg ned på siden, løfter ene bakbeinet, løfter litt på leppen og vrir ørene bakover. Dette er tegn på underkastelse ikke sant?

Og han venter alltid med å spise før vi har sagt "værsegod". Hvis jeg glemmer å si "værsegod" så står han bare å kiker. Hehe. Så han er lydig også

Men har store problemer med "innkalling" ja, men skal prøve alle tips!

Kom gjerne med mer innspill.

[Gjest vimselot]

Har du forsøkt å si "hadet" og bare gå?

Da kan det hende at den kommer løpende etter deg...(vanligvis)

Når en hund underkaster seg helt (redd for å dø, og dette gjør hunder el. ulver mot hverandre), ligger den med alle fire beina opp og på rygg og viser strupen, men ulver eller friske hunder dreper ikke, det er bare en måte å sette på plass på og sette seg i respekt i dyreverden.

Det er ikke meninga at du skal true den, men dette gir et tydelig signal til bikkja, som for den vil virke truende i øyeblikket, men da vet den hvilken plass den har i flokken (den skal jo være nederst på rangstigen).

Vet ikke om du ble klokere av mitt svar, men jeg har aldri opplevd en bikkje som er over ett år slik du beskriver ts.

Vanlig, er at bikkja vet sin plass i "flokken" på rangstigen når den er ca. 6-7 mnd, men jeg har jo ikke erfaring med alle typer hunder (bortsett fra en rus-avhengig bikkje, men det er en annen tråd).

Du kan også vurdere å bytte fôr, vet ikke, men du kan prøve deg fram. Har hørt at det har forandret humøret på enkelte bikkjer.

Ville gitt bikkja en sjanse, men det han prøver på nå, er å bli sjefen.

Derfor jeg sa at du skal la han dekke, så total underkastelse (ikke mens han glefser, og flekker tenner, men før det, og minst to ganger, eller ti ganger. Han tar ikke skade av det, av å blotte strupen, men ikke bruk vold, men det høres jo ikke ut som du gjør det heller

Lykke til. (Blir sikkert partert for mine voldsomme råd her nå, men kurs kan også være nyttig, du har prøvd det, og da svarer jeg slik jeg har gjort.

Husk å gi han masse ros, men han må settes på plass, og underkastelse er min første tanke, siden du har prøvd alt annet.

Jeg ville ikke likt ei bikkje som flekket tenner til meg, trur jeg ville skutt den, men det var vel ikke dette rådet du ville ha nå da.

[Gjest Mikromy]

Ja, hvis du skyter bikkja blir ihvertfall glefseproblemet løst.

[Gjest Gjest]

først og fremst, du er ikke alene og det finnes godt med håp!

det første du gjør er å enten låne eller kjøpe "på plass!" av jørn mazarino eller hvordan man staver det. han forklarer lederskap på en måte som er lettfattelig og "logisk", og innebærer ikke tull som strupelenke og hormonbehandling hvilket jeg mener grenser til dyreplageri når uttalelsen kommer fra en OPPDRETTER som burde ha mer innsikt om elementær hundepsykologi enn som så.

ut i fra hva jeg leser i det første innlegget ditt ser jeg umiddelbart hva problemet er, men det tar tid å forklare og litt tid og selvinnsikt og viljen til å lære, for å forstå.

derfor anbefaler jeg denne boken på det sterkeste, og jeg lover deg at du vil få mange mange gode år med hunden din som egentlig er helt topp , men som desverre er litt forvirret her i livet og bare oppfører seg slik hunder gjør i den alderen

det kommer til å gå helt fint om du følger rådene hans, og eventuelt skriv ham en mail, bare søk ham opp nå nett. han svarer deg innen kort tid og er utrolig dyktig!!!

og igjen: ikke fortvil. vi har alle lyst å kaste bikkja ut vinduet i visse perioder

[Gjest Gjest]

(skulle bare presisere at den opprinnelige atferden er helt normal for hunder i den alderen, men om den slutter eller utarter seg slik det desverre har gjort hos din hund, avhenger helt av hvordan man tar det fatt. du har desverre fått helt feilaktig informasjon av et menneske du hadde all grunn til å stole på, og oppdretter har vært på god vei til å ødelegge hunden din permanent. men den er ung, og du søker hjelp, så det vil mest sannsynlig gå kjempebra! dvs at hunder som glefser etter eier ikke er normalt for alle hunder i den alderen, men det er desverre den normale reaksjonen i forhold til de tiltakene som har blitt gjort.. DET var poenget mitt. litt kronglete skrevet men jeg tror du forstår? )

[Gjest vimselot]

Sorry, burde ikke skrevet at ts bør skyte bikkja, men ts tok meg vel ikke helt bokstavelig...

Håper jeg.

Lurer på hvorfor ingen har angrepet meg når jeg har gitt råd om total underkastelse..hadde ventet en del kjeft nå...

F.eks. fra Tabris eller Leo...

Men jeg ville vist bikkja total underkastelse (ville ikke gjort det når den flekker tenner, men som jeg sa når den er trett og mett...).

Den prøver å ta lederrollen, og den har tydeligvis fått får lite grensesetting eller den kan teste deg/dere nå for å komme til sjef-stolen, de fleste dumme dumme valper, gjør dette når de er ca. 7-8 mnd. Men har ikke så mye erfaring mht til valper mer, vet at de gjerne prøver seg flere ganger.

Har vel skrevet nok i denne tråden nå, bortsett fra at du ikke må skyte bikkja da...

[Gjest Mikromy]

Hehe, det var ikke så alvorlig ment fra min side heller.

[Tabris]

Lurer på hvorfor ingen har angrepet meg når jeg har gitt råd om total underkastelse..hadde ventet en del kjeft nå...

F.eks. fra Tabris eller Leo...

Vel, jeg har litt delte meninger om akkurat dette. På den ene side så har hunder en rangordning hvor man underkaster seg. På den andre siden skal man ikke overdrive dette heller, slik man gjerne gjør i eldre hundebøker. En hund kan faktisk ikke lenger automatisk sammenlignes med ulver. Hunder har en løsere flokkstruktur og fungerer faktisk ikke sammen helt som ulver lenger.

Det som vel går igjen hos både ulv og hund er at det er de usikre lederne som hele tiden må vise sin rang og true de andre til underkastelse.