Mors rettigheter mht bolig

[Gjest vimselot]

Jeg har lovet en jeg kjenner å sjekke hva hun skal gjøre, så håper noen kan gi noen råd... Tenker mest på barnet, men da blir dette langt...

Familien (de er ikke etniske norske) vil at ekteskapet skal vare. Så hun har familien som gir henne dette rådet da...

Hun har bodd mer enn 20 år i Norge, og føler ikke lenger sterk tilknytning til sitt hjemland. Hun trives i Norge, og føler seg hjemme her, selv om hun reiser minst en gang i året til sitt fødeland.

Hun kjøpte en bolig før hun giftet seg, ble gravid (giftet seg etter at de ble gravide), med en fra sitt hjemland, og barnets far bruker kredittkort for å sette inn penger på en ny konto i en ny bank osv. Hans planer er å kjøpe seg et hus i hjemlandet. I tillegg lyger han ofte, røyker hasj og har nå fått jobb, men alle utgifter må hun betale (til og med mat).

Hvilke rettigheter har hun, nå har de vært gift i to år, og jeg har fortalt henne at om han danner seg gjeld han ikke kan ordne opp i, kan kreditorene ta pant i halve boligen hennes, selv om hun kjøpte bolig før de giftet seg. Eller tar jeg feil?

Om de ikke hadde hatt barn, ville jeg ikke blandet meg inn, men jeg blander meg ikke inn, det er hun selv som har spurt meg hva som er best...

Noen ganger blir han borte i par døgn, er aggresiv, men deres barn virker harmonisk.

Hun har dysleksi, og har kun "rådgivere" fra sin egen familie, som mener at det beste er å ikke skilles...

Har vært med henne til familierådgivningskontoret, men hun klarer ikke bestemme seg.

Men, vet at om han (ektemannen) kan kjøre henne økonomisk på bakbeina, da skilles hun, ikke minst av hensyn til barnet.

Jeg har sagt at greit, at han røyker litt hasj av og til (ikke hjemme), er jo en ting, men skal han ødelegge alt du har bygget opp, ved å komme til Norge og med tanken "bli rik" vha kredittkort og svindel...vel.

Hva bør hun gjøre?

De er ikke gift i Norge, så det er håpløst å få svar hos f.eks. familierådgivningskontoret.

Hun har ikke tenkt å nekte han kontakt med barnet.

Kan han kjøre henne (og da også barnet) økonomisk helt ned, slik han driver på nå?

[Gjest Gjest]

Jeg har lovet en jeg kjenner å sjekke hva hun skal gjøre, så håper noen kan gi noen råd... Tenker mest på barnet, men da blir dette langt...

Familien (de er ikke etniske norske) vil at ekteskapet skal vare. Så hun har familien som gir henne dette rådet da...

Hun har bodd mer enn 20 år i Norge, og føler ikke lenger sterk tilknytning til sitt hjemland. Hun trives i Norge, og føler seg hjemme her, selv om hun reiser minst en gang i året til sitt fødeland.

Hun kjøpte en bolig før hun giftet seg, ble gravid (giftet seg etter at de ble gravide), med en fra sitt hjemland, og barnets far bruker kredittkort for å sette inn penger på en ny konto i en ny bank osv. Hans planer er å kjøpe seg et hus i hjemlandet. I tillegg lyger han ofte, røyker hasj og har nå fått jobb, men alle utgifter må hun betale (til og med mat).

Hvilke rettigheter har hun, nå har de vært gift i to år, og jeg har fortalt henne at om han danner seg gjeld han ikke kan ordne opp i, kan kreditorene ta pant i halve boligen hennes, selv om hun kjøpte bolig før de giftet seg. Eller tar jeg feil?

Om de ikke hadde hatt barn, ville jeg ikke blandet meg inn, men jeg blander meg ikke inn, det er hun selv som har spurt meg hva som er best...

Noen ganger blir han borte i par døgn, er aggresiv, men deres barn virker harmonisk.

Hun har dysleksi, og har kun "rådgivere" fra sin egen familie, som mener at det beste er å ikke skilles...

Har vært med henne til familierådgivningskontoret, men hun klarer ikke bestemme seg.

Men, vet at om han (ektemannen) kan kjøre henne økonomisk på bakbeina, da skilles hun, ikke minst av hensyn til barnet.

Jeg har sagt at greit, at han røyker litt hasj av og til (ikke hjemme), er jo en ting, men skal han ødelegge alt du har bygget opp, ved å komme til Norge og med tanken "bli rik" vha kredittkort og svindel...vel.

Hva bør hun gjøre?

De er ikke gift i Norge, så det er håpløst å få svar hos f.eks. familierådgivningskontoret.

Hun har ikke tenkt å nekte han kontakt med barnet.

Kan han kjøre henne (og da også barnet) økonomisk helt ned, slik han driver på nå?

Hun er ikke personlig ansvarlig for gjeld han opparbeider seg på kredittkort eller andre måter.

De kan ikke ta pant i huset om hun ikke har garantert for lån han har tatt opp. Så lenge hun ikke har skrevet under på hans gjeld, så har hun heller ikke ansvar.

ved evt skillsmisse hadde hun huset før de giftet seg, så han har ikke krav der heller.Så sant hun ikke har skrevet under på noe at han eier halve eller noe.

Den damen trenger hjelp. At hun skal stå for alle utgifter er jo galt. Han har planer om å kjøpehus på hjemplassen , men er hun med på de planene?

[Chiquita]

Er giftemålet gyldig i Norge, eller er det ikke det?

Blir litt forvirret når du skrev

De er ikke gift i Norge, så det er håpløst å få svar hos f.eks. familierådgivningskontoret.

[Gjest vimselot]

Nei, hun er ikke med på de planene. Hun har et hus der, som hennes bror leier (gratis). Hun er så snill at det halve kunne vært nok, men saken handler ikke om hjemlandet, og hun har ikke lyst å flytte dit.

Hun er sterkt bekymret pga at han får kredittkort, setter inn penger i en ny bank, ett nytt kort, flere lån osv.

På denne måten, ja, hun er nervøs pga dette, vil det jo virke inn på barnet også. Siden moren er nervøs, mener jeg.

Men jeg trudde at når man er gift (eller kun samboer), så kjøper man seg indirekte inn i den andres bolig hvis man har bodd der i ett visst antall år (usikker på hvor mange år). Eller tar jeg helt feil?

Evt kreditor kan ikke kreve at hun selger huset, men kan ta pant i huset f.eks. om de har bodd sammen i flere år?

Jeg har lovet å prøve hjelpe henne, men det er vanskelig, kan ikke ringe når han er der, da må vi late som vi prater om noe helt annet osv.

Som sagt, vil hun at faren skal ha kontakt med barnet, men hun stoler ikke mer på han ang. dette jeg skriver om.

Han har ikke fått norsk statsborgerskap, men det er også kanskje noe hun går og tenker på...

Hun sier at hun ikke stoler på han, men er veldig usikker nå, pga hans holdning til penger og forbruk, lån osv.

Hun har ikke underskrevet på noenting.

Hans mål er å bli rik i Norge og så flytte tilbake til hjemlandet, i alle fall kjøpe hus der (i dette landet er det slik, at man kan ikke reise til f.eks. Norge/vesten og komme hjem uten å ha penger...da taper man ære)

Men han gir jo blanke i både barnet og sin ektefelle, så hvilken ære er det snakk om her...

Sidespor, men jeg får det ikke til å bli riktig at kreditor ikke kan ta pant i boligen hennes hvis de f.eks. fortsetter ekteskapet i flere år?

[Chiquita]

Er de lovlig gift i norge, eller er de bare samboere, etter norsk lov?

Dette har av betydning, såvidt jeg vet.

Som samboer har hun i allefall ikke noe å frykte

[Gjest vimselot]

Er de lovlig gift i norge, eller er de bare samboere, etter norsk lov?

Dette har av betydning, såvidt jeg vet.

Som samboer har hun i allefall ikke noe å frykte

Nei, har aldri stadfestet ekteskapet i norge, de giftet seg i hjemlandet, og derfor har familierådgivningskontoret overhodet ikke kunnet gi ett fornuftig svar...

Men han har oppholdstillatelse her, pga. at de er gift og at han har et barn her.

Jeg kan dessverre lite om disse reglene, kan mye om skilsmisse, men ingenting om det å gifte seg..

I hjemlandet tok hun ut særeie, dvs. den loven gjelder i det landet, mens i Norge er de gift og blir godtatte som et ektepar (ellers ville han aldri fått oppholds- og arbeidstillatelse?)

Hun har ikke tatt ut særeie her i Norge, men siden hun kjøpte bolig før hun giftet seg, kan hun da føle seg trygg på at det er hennes (og barnets) bolig, selv om de skilles, eller om han påtar seg mer gjeld enn han kan betale?

[Gjest Gjest_Hannemor_*]

Du kan jo prøve denne advokathjelpen på nett som er gratis:)

http://www.dinraadgiver.no/royal/modules.p...CFQ7nlAodImoGCA

[Gjest vimselot]

Ja, kan jo ringe Jurk også, men håpet jeg slapp det.

Men takk for link.

Lar det være til uka, de skal ikke skilles i dag eller i morgen, hvis hun velger å skilles da...

Grunnen til at jeg prøver hjelpe henne, er at hun ikke kan skrive (prater fire språk flytende), men er ordblind.

Tenker at dere her på kg ikke har noe svar, når ikke engang familierådgivn.kontoret kan hjelpe i denne saken.

Men har noen en kommentar, tilleggspørsmål eller et råd, ville det vært ok.

[Nabodama]

Jeg har lovet en jeg kjenner å sjekke hva hun skal gjøre, så håper noen kan gi noen råd... Tenker mest på barnet, men da blir dette langt...

Familien (de er ikke etniske norske) vil at ekteskapet skal vare. Så hun har familien som gir henne dette rådet da...

Hun har bodd mer enn 20 år i Norge, og føler ikke lenger sterk tilknytning til sitt hjemland. Hun trives i Norge, og føler seg hjemme her, selv om hun reiser minst en gang i året til sitt fødeland.

Hun kjøpte en bolig før hun giftet seg, ble gravid (giftet seg etter at de ble gravide), med en fra sitt hjemland, og barnets far bruker kredittkort for å sette inn penger på en ny konto i en ny bank osv. Hans planer er å kjøpe seg et hus i hjemlandet. I tillegg lyger han ofte, røyker hasj og har nå fått jobb, men alle utgifter må hun betale (til og med mat).

Hvilke rettigheter har hun, nå har de vært gift i to år, og jeg har fortalt henne at om han danner seg gjeld han ikke kan ordne opp i, kan kreditorene ta pant i halve boligen hennes, selv om hun kjøpte bolig før de giftet seg. Eller tar jeg feil?

Om de ikke hadde hatt barn, ville jeg ikke blandet meg inn, men jeg blander meg ikke inn, det er hun selv som har spurt meg hva som er best...

Noen ganger blir han borte i par døgn, er aggresiv, men deres barn virker harmonisk.

Hun har dysleksi, og har kun "rådgivere" fra sin egen familie, som mener at det beste er å ikke skilles...

Har vært med henne til familierådgivningskontoret, men hun klarer ikke bestemme seg.

Men, vet at om han (ektemannen) kan kjøre henne økonomisk på bakbeina, da skilles hun, ikke minst av hensyn til barnet.

Jeg har sagt at greit, at han røyker litt hasj av og til (ikke hjemme), er jo en ting, men skal han ødelegge alt du har bygget opp, ved å komme til Norge og med tanken "bli rik" vha kredittkort og svindel...vel.

Hva bør hun gjøre?

De er ikke gift i Norge, så det er håpløst å få svar hos f.eks. familierådgivningskontoret.

Hun har ikke tenkt å nekte han kontakt med barnet.

Kan han kjøre henne (og da også barnet) økonomisk helt ned, slik han driver på nå?

Først og fremst, det er mulig at han har fått opphold gjennom familiegjenforening med barnet, og at ekteskapet ikke er registrert i folkeregistreret, og dermed ikke gyldig her.

Dermed er de samboere, og må forholde seg til det.

Regner med at huset står registrert på henne (skjøtet), og at det er hun som står oppført som låntaker alene.

http://www.kvinnesiden.no/2007/08/02/vikti...dighetsklausul/

I følge denne linken, kan ikke mannen belåne, pantsette eller selge huset hennes hvis de er samboere. Huset er jo ikke felles. Men:

"Vær klar over at selv om du står som eier av boligen, kan en kreditor ta utlegg i det som antas å være din samboers ideelle eierandel hvis samboeren har betalt utgifter til boligen, som for eksempel lån."

http://www.kvinnesiden.no/2007/08/28/samboeravtale/

Er ekteskapet registrert i folkeregisteret, er de gyldig gift, og da gjelder ekteskapsloven. Da er alt i utgangspunktet felleseie, men det partene tok med inn i ekteskapet, har de krav på verdien av ved skilsmisse. Skjevdelingsmidler kalles det. Jeg vil tro det samme gjelder her om ektefelles evt eierandel.

http://www.kvinnesiden.no/2006/09/19/ekteskapsloven/

[Leo]

Det Nabodama skriver er helt korrekt, men det finnes et lite "men" i forhold til Tvangsfullbyrdelsesloven som sier at kan kreditor ta utlegg i samboers/ektefelles antatte andel i felles bolig:

§ 7-13. Formuesgoder hos saksøkte som påstås eiet av en tredjeperson

Utlegg kan tas i ikke-realregistrert løsøre og verdipapirer som er i saksøktes besittelse, dersom det ikke sannsynliggjøres at en annen er eier. Det samme gjelder realregistrerte formuesgoder, finansielle instrumenter registrert i et verdipapirregister, aksjer og adkomstdokumenter til leierett eller borett til husrom som saksøkte er registrert eller meldt som eier av.

Er ikke-realregistrert løsøre eller verdipapirer i sambesittelse mellom saksøkte og en eller flere andre, kan utlegg tas i hele formuesgodet dersom det ikke sannsynliggjøres at en annen helt eller delvis er eier.

Dersom saksøkte er gift eller lever i et ekteskapslignende forhold, kan utlegg tas i en ideell halvdel av felles bolig ervervet under samlivet, hvis ikke et annet eierforhold blir sannsynliggjort. At bare den ene part er registrert eller meldt som eier, er ikke i seg selv tilstrekkelig til å sannsynliggjøre partens enerett.

Hvis hun allerede eide boligen da de giftet seg/flyttet sammen her i landet, kommer altså ikke denne pargrafen til anvendelse uansett om de er gift eller samboende.

Jeg finner det også merkelig at ikke familievernkontoret kan hjelpe henne. Bufetats nettsider opplyser noe helt annet og det er på ingen måte noe krav om at man må være gift for å få hjelp der. Man trenger ikke en gang være samboere og uansett kan man gjerne komme alene.

[Gjest Gjest]

Nei, hun er ikke med på de planene. Hun har et hus der, som hennes bror leier (gratis). Hun er så snill at det halve kunne vært nok, men saken handler ikke om hjemlandet, og hun har ikke lyst å flytte dit.

Hun er sterkt bekymret pga at han får kredittkort, setter inn penger i en ny bank, ett nytt kort, flere lån osv.

På denne måten, ja, hun er nervøs pga dette, vil det jo virke inn på barnet også. Siden moren er nervøs, mener jeg.

Men jeg trudde at når man er gift (eller kun samboer), så kjøper man seg indirekte inn i den andres bolig hvis man har bodd der i ett visst antall år (usikker på hvor mange år). Eller tar jeg helt feil?

Evt kreditor kan ikke kreve at hun selger huset, men kan ta pant i huset f.eks. om de har bodd sammen i flere år?

Jeg har lovet å prøve hjelpe henne, men det er vanskelig, kan ikke ringe når han er der, da må vi late som vi prater om noe helt annet osv.

Som sagt, vil hun at faren skal ha kontakt med barnet, men hun stoler ikke mer på han ang. dette jeg skriver om.

Han har ikke fått norsk statsborgerskap, men det er også kanskje noe hun går og tenker på...

Hun sier at hun ikke stoler på han, men er veldig usikker nå, pga hans holdning til penger og forbruk, lån osv.

Hun har ikke underskrevet på noenting.

Hans mål er å bli rik i Norge og så flytte tilbake til hjemlandet, i alle fall kjøpe hus der (i dette landet er det slik, at man kan ikke reise til f.eks. Norge/vesten og komme hjem uten å ha penger...da taper man ære)

Men han gir jo blanke i både barnet og sin ektefelle, så hvilken ære er det snakk om her...

Sidespor, men jeg får det ikke til å bli riktig at kreditor ikke kan ta pant i boligen hennes hvis de f.eks. fortsetter ekteskapet i flere år?

Jeg er rimelig sikker på at kreditor ikke kan ta pant i hennes hus. han går ikke inn som medeier uansett lengde på ekteskap/samboer. Slike ting må bla tinglyses/skrives under.

Jeg skønner ikke hvorfor hun ikke får help på Fam.v.kontoret. De skiler da ikke fra hvilke land du er gift i. Man behøver ikke være gift for å få hjelp der. Mulig je ikke forstår helt hva du mener.

En annen ting er at om han driver og tar opp lån både her og der, så skal de jp betales hver mnd. Har han inntekt til det? man får jo ikke lån om man ikke betaler. Underlig måte å bli "rik" på.

Når hun vet om lånene hans, han låner der, setter inn på ny konto, låner en annen plass, setter inn. Osv....kenner hun til selskapene og størrelsen på lånene?

kreditor kan som sagt ikke kreve henne for noen av lånene.

[Leo]

Jeg er rimelig sikker på at kreditor ikke kan ta pant i hennes hus. han går ikke inn som medeier uansett lengde på ekteskap/samboer. Slike ting må bla tinglyses/skrives under.

Jo, jfr. Tvangfullbyrdelsesloven, som jeg henviste til i mitt forrige innlegg, kan kreditor ta utlegg i felles bolig ervervet under samlivet uavhengig av om man er gift eller samboende dersom det ikke gjøres overveiende sannsynlig at kun den ene står som eier av boligen. Kjøpekontrakt og skjøte er i utgangspunktet ikke tilstrekkelig bevis for at kun den ene faktisk eier boligen.

[Gjest Gjest]

Jo, jfr. Tvangfullbyrdelsesloven, som jeg henviste til i mitt forrige innlegg, kan kreditor ta utlegg i felles bolig ervervet under samlivet uavhengig av om man er gift eller samboende dersom det ikke gjøres overveiende sannsynlig at kun den ene står som eier av boligen. Kjøpekontrakt og skjøte er i utgangspunktet ikke tilstrekkelig bevis for at kun den ene faktisk eier boligen.

Grunnen til at eg er sikker er to saker i media.

For det første, så kan man ikke som ektefelle gå i banken å ta opp store lån uten mannen/kona sin underskrift. Dette pga en par kan ikke sette økonomien over styr. Derfor skal begge underskrive.

Dette burde vert gjort hos kredittinst. også. Der får de lån de som helst ikke skulle ha hatt det. der kan du få lån på dagen uten at din ektefelle vet noe.

Så til de to sakene som var oppe i media.

Begge gjaldt to kvinner som led av spillegalskap. Den ene hadde lånt 600.000. Hun tok sitt liv og regningen ble sendt hennes mann.

Han sto frem og fortalte at selskapene ville ta uset for å dekke gjelden. Han ante ikke om de lånte pengene.

da kom en ekspert i jus og sa at de kunne IKKE ta noe av huset. Selv om de var gift og hadde felleseie. Han var ikke pliktig til å betale gjeld som hun hadde opparbeidet seg uten hans vitende.

Jeg har selv kausjonert for en x engang. han fikk bruke min bolig som pant for en sum. Summen var kun 50.000. senere dro han på seg enorme summer i gjeld. (jeg viste ingenting) Jeg ble kun forpliktet til å dekke 50.000. Vi hadde felles bolig av mye større verdi.

[Gjest Gjest]

Jo, jfr. Tvangfullbyrdelsesloven, som jeg henviste til i mitt forrige innlegg, kan kreditor ta utlegg i felles bolig ervervet under samlivet uavhengig av om man er gift eller samboende dersom det ikke gjøres overveiende sannsynlig at kun den ene står som eier av boligen. Kjøpekontrakt og skjøte er i utgangspunktet ikke tilstrekkelig bevis for at kun den ene faktisk eier boligen.

Ervervet under samlivet ja, men forsto det slik at hun hadde boligen før de var gift. det du tar med deg inn i ekteskapet, det tar du med deg ut.

[Nabodama]

Jo, jfr. Tvangfullbyrdelsesloven, som jeg henviste til i mitt forrige innlegg, kan kreditor ta utlegg i felles bolig ervervet under samlivet uavhengig av om man er gift eller samboende dersom det ikke gjøres overveiende sannsynlig at kun den ene står som eier av boligen. Kjøpekontrakt og skjøte er i utgangspunktet ikke tilstrekkelig bevis for at kun den ene faktisk eier boligen.

Må det ikke kunne bevises at han har "tjent opp" en del av boligen ved f.eks betale/utføre oppussing, betale lån etc?

[Gjest vimselot]

Takk for svar, det var dette jeg fryktet. Dvs at kreditor kan ta pant i hennes bolig, siden hun ikke har særeie her i Norge.

De har ikke giftet seg i Norge, men likevel får hun mindre bostøtte osv. fordi de er gifte likevel (høres forvirrende ut, hun går på attføring p.t.).

Ja, det er merkelig at han får lån, men han har fast jobb, og en merkelig måte å bli rik på også.

Ofte må han låne penger av henne, men hun har gjennomskuet han, og nekter å låne mer (i tillegg til å dekke alt av utgifter, bortsett fra hans lån som han skal bruke til å kjøpe bolig i hjemlandet, i alle fall er det dette han sier selv.)

Han betaler verken regninger eller mat, men ved en evt. skilsmisse blir det vanskelig for henne å bevise at han aldri har betalt ett øre til felles utgifter.

Kan hun kreve særeie og vil det hjelpe, om hun vil fortsette ekteskapet (pga barnet, hun er både oppgitt og lei seg nå)?

Vet ikke hvorfor hun ikke får noen råd fra fam.rådgivingskontoret, men saken er litt komplisert, og hun er følelsesmessig involvert og blir i tillegg lett forvirret ang. lover og paragrafer, pluss at familien hele tiden blander seg inn og forsvarer han.

De sier at jeg lyger osv.

Men da visste jeg ikke om alle disse lånene hans, da var saken en helt annen, og hun ville skilles, men ombestemte seg.

Men nå vet hun om disse lånene hans, og er redd for at alt hun har (sitt hjem), kan gå til evt. kreditorer.

[Nabodama]

Hun kan jo ta en tur til banken også. Der vet de nok endel om dette. Eller ringe skattekontoret i kommunen. De vet garantert hvilke regler som gjelder.

[Gjest vimselot]

Hun kan jo ta en tur til banken også. Der vet de nok endel om dette. Eller ringe skattekontoret i kommunen. De vet garantert hvilke regler som gjelder.

Joda, hun har kontaktet den ene banken og lagt fram problemet, men oppnådde ikke noenting, bortsett fra at han ikke fikk mer lån der...men han bytter jo bank, låner ett sted, setter inn penger i en annen bank, får mer lån osv.

Som sagt, er det vanskelig for henne å legge fram saken (jeg synes også denne saken er vanskelig), hun er glad i denne mannen, men stoler ikke mer på han, og kan begynne å gråte eller bli sinna/nervøs, når hun har vært i møte med f.eks. fam.rådgivningskontoret, hun klarer ikke være saklig.

Og har ikke mottatt noen god støtte der heller, men det er vel ikke lett å råde henne, når (hun har ikke dette nordiske temperamentet som vi har...) familien mener at skilles hun, kan hun miste omsorgen for barnet osv. (ja, det har de fortalt henne)

Jeg mener ikke at jeg har noe med saken å gjøre, men hun har selv spurt om jeg kan hjelpe henne.

[Leo]

Ervervet under samlivet ja, men forsto det slik at hun hadde boligen før de var gift. det du tar med deg inn i ekteskapet, det tar du med deg ut.

Ja, slik jeg oppfatter det har hun altså ervervet boligen før samlivet, enten det nå var ekteskap eller samboerforhold, var et faktum og derfor kommer paragrafen ikke til anvendelse. Er det slik, kan hun m.a.o. føle seg trygg m.h.t. boligen.

Takk for svar, det var dette jeg fryktet. Dvs at kreditor kan ta pant i hennes bolig, siden hun ikke har særeie her i Norge.

På dette punktet må du virkelig ta deg tid til å lese det vi skriver før du formidler det videre.

Hvis hun ikke på noen måte kan redegjøre fornuftig og noenlunde rolig på hva hun mener er problemet, så er det jo heller ingen som kan hjelpe henne. Er problemet at hun ikke snakker eller skriver godt nok norsk, så har hun krav på tolk, men man kan ikke, satt på spissen, legge seg ned å hyle på et offentlig kontor (Selv om jeg forstår at man kan ha lyst...) og forvente å bli forstått. Det gjelder også banker, selv om man der ikke har krav på tolk.

Jeg forstår at hun har et problem i forhold til sin ektefelle, men i forhold til det offentlige kan jeg ikke se at det er noen problemer. Kjøpte hun og betalte for boligen før han var inne i bildet, kan heller ingen ta den fra henne uten at hun har skrevet under på noe i den forbindelse. Etter 20 år i Norge har hun dessuten temmelig nøyaktig de samme rettighetene som andre og om hun er samboer eller gift spiller egentlig ikke så stor rolle. Heller ikke m.h.t. foreldrerett til felles barn etc.

For å gjøre det veldig enkelt, vimselot; fortell henne at hun har de fleste lover og regler på sin side, hun har krav på hjelp fra familievernkontoret og hun har krav på at mannen flytter ut fra hennes leilighet hvis hun ønsker det. Slik du fremstiller det er det også svært liten sannsynlighet for at mannen, i Norge, blir tilkjent foreldreretten til barnet/barna.

[Gjest vimselot]

Ok, Leo, jeg skal lese svarene en gang til, men ikke i kveld. Er litt for trett nå...

Hun behersker fire språk, men når hun blir nervøs, vil hun helst snakke på sitt morsmål. Det er jo forståelig.

Det er temmelig umulig å gi henne råd, men jeg skal sette meg inn i dette, siden jeg har lovet å prøve å hjelpe henne.

Jeg ville ikke hatt denne lykkejegeren til mann og ville tatt ut skilsmisse, men dette er og blir kun hennes egen avgjørelse. Jeg er veldig glad i deres barn, og pappaen (lykkejegeren) er snill og glad i sitt barn.

Men viser stor uansvarlighet, mht til å bli "rik".

Hun verken drikker eller røyker, men han røyker og tygger chat, men det får han ikke lov i hjemmet.

Jeg blir svimmel av hele saken. Men nå er jeg for trett til å tenke mer på dette...