Noe å ta vare på?

[Gjest Gjest_Undrende_*]

Jeg begynte i et idrettslag for sju måneder siden, og traff der en kar som jeg umiddelbart følte meg tiltrukket av - uten at jeg helt skjønner det (ikke en spesielt kjekk mann). Dette var tydeligvis gjensidig, for nå har vi hatt kontakt i lengre tid. Det er først i det siste at vi har kysset og klemt litt på hverandre

Fram til det begynte å "skje ting" var jeg veldig ivrig og betatt. Nå, som det jeg ønsket går i oppfyllelse, merker jeg at jeg blir usikker og får litt småpanikk. Har vært singel i 6 år, og er ikke vant til å "få noe igjen". Har blitt avvist flere ganger. Denne karen gir meg derimot oppmerksomhet ustanselig. Jeg er noe mer tilbakeholden - dette også av natur. Vi trives uansett veldig godt i hverandres selskap.

Nå grubler jeg veldig mye på om småpanikken min skyldes at jeg blir stressa for situasjonen (nesten kjæreste, etter å ha vært alene i 6 år), ELLER om det betyr at jeg bør droppe han. Er kanskje ubevisst redd for hva mine nærmeste synes (om utseendet hans... ), dersom jeg velger å satse på dette. Hva tror dere, bør jeg satse på dette?

[Gjest Gjest]

Vet du...jeg føler akkurat det samme for tiden. Skummelt å gå fra en "trygg" singeltilværelse og inn i et nært forhold til et annet menneske.

Enkelte dager er jeg optimistisk og tenker: vi klikker jo veldig godt på personlighet og kjemi. Går det ikke så går det ikke, men gi det er par mnd og prøv i det minste.

Akkurat nå har jeg litt vanskligere dager. Da blir jeg gjerne litt kvalm, og klarer ikke helt å være meg selv. Blir gjerne avvisende, og tenker mye. Fokuserer på ting som utseende og andre detaljer, som for å finne unnskyldninger for hvorfor det ikke skal fungere. Jeg vil ikke holde noen på gress, og føler mye press på å "bestemme meg".

Akkurat som deg tenker jeg: Har jeg dårlige dager nå fordi det ikke er "den rette" eller fordi jeg ubevisst/bevisst syns alt er virkelig skummelt? En slags forsvarsmekanisme mot alt det "fæle" som kan skje i et forhold. Hvorfor ikke klare seg uten liksom? Samtidig vet jeg at det ikke er ofte en treffer noen en klikke SÅ bra med.

Jeg tror jeg bare må gi det en sjanse. Bedre å ha satset nå, enn å angre senere? Eller?

[CiZi]

Jeg begynte i et idrettslag for sju måneder siden, og traff der en kar som jeg umiddelbart følte meg tiltrukket av - uten at jeg helt skjønner det (ikke en spesielt kjekk mann). Dette var tydeligvis gjensidig, for nå har vi hatt kontakt i lengre tid. Det er først i det siste at vi har kysset og klemt litt på hverandre

Fram til det begynte å "skje ting" var jeg veldig ivrig og betatt. Nå, som det jeg ønsket går i oppfyllelse, merker jeg at jeg blir usikker og får litt småpanikk. Har vært singel i 6 år, og er ikke vant til å "få noe igjen". Har blitt avvist flere ganger. Denne karen gir meg derimot oppmerksomhet ustanselig. Jeg er noe mer tilbakeholden - dette også av natur. Vi trives uansett veldig godt i hverandres selskap.

Nå grubler jeg veldig mye på om småpanikken min skyldes at jeg blir stressa for situasjonen (nesten kjæreste, etter å ha vært alene i 6 år), ELLER om det betyr at jeg bør droppe han. Er kanskje ubevisst redd for hva mine nærmeste synes (om utseendet hans... ), dersom jeg velger å satse på dette. Hva tror dere, bør jeg satse på dette?

Det undrer meg at du spør om du bør satse

Javisst skal du satse,du skal nyte den gode følelsen,

og vær helt på det rene med at panikkfølelsen er normalt det etter lang tid som singel.

Det er ikke bare bare å plutselig nesten bli ett par..

Husk snakk om dette,vær åpen om dette til personen du liker.

[Gjest Gjest]

er oppe i den samme situasjon selv. dog jeg har bare vært singel i 4 måneder..

alt er skummelt! det å date å treffe nye.. man er skeptisk! man vil ikke ende med å bli såra.. og man tenker ustanselig om dette er den rette, eller om gresset er grønnere på den andre siden.. jeg rives litt mellom to gutter.. en som er helt på knea etter meg, og en som jeg ikke helt hvor jeg har men viser interesse.. men ikke like ivrig som han første..

han er litt mer mystisk.. noe som gjør at jeg får et jakter instinkt..

MEN! når en gutt er slik, vil da forholdet kanskje gå på halv tolv dersom det skulle bli noe.. han har vært singel i 7 år.. og er nok ganske vant til å tenke på seg selv, og gjøre som han vil.. lært dette av tidligere ekser som har vært single lenge..

han som er på knea etter meg har vært singel i kun et år, og vi har en veldig god kjemi og han får meg til å le.. han har en utrolig sjarm jeg aldri har sett lignende til..

men han er ikke like tiltrekkende utseendemessig som han andre..

nå har vi holdt på et par måneder, og nærmest stilt meg et ultimatum... fo jeg velger heller en fest enn å være med han, som jeg kan i ukedagene..

siden jeg ikke klarer å slutte å feste i helgene og jeg vil fortsatt være singel.. samtidig som jeg ikke vil miste han... men jeg tenker også endel på han andre..

er i villrede selv.. hva skal man liksom gjøre?

er jeg bare redd.. om ikke klar.. dårlig tidspunkt, eller er han ikke den rette for meg?

jeg er ikke i forelskelsesrus, og han gir meg ikke kriblinger i magen.. men jeg liker han veldig godt.. trives veldig godt i hans selskap..

blir liksom ikke noe klokere.. vet at han første kan gi meg den tryggheten og den bestevenn jeg trenger resten av livet dersom vi inngår i et forhold.. men er man ikke avhengig av en forelskelsesfølelse fra starten av?

tenker jo liksom at det er en man har det gøy med og har god kjemi med, en som er ens bestevenn som er viktig.. for man skal leve livet ut med en person som du føler deg vel med, og som du trives med.. aff.. vanskelig! han andre gutten ender nok med å såre meg vil jeg tro, hvis d skulle bli noe.. der har han overtaket..

jeg vil ha overtaket! noe jeg ikke jeg tror jeg vil få med han andre.. kun med han første som er helt på knea etter meg..

ååååå!!!! hvorfor skal det være så forbaska vanskelig!! redd jeg kommer til å spolere alt!!

[Gjest Gjest]

dU FÅR satse på kjærligheten, er den sterk nok, er det ikke noe som er hyggeligere enn det, og du trenger jo ikke å slutte å gå på fest? hvis du føler heller for å feste enn å være sammen med den nye flammen, er han nok ikke den rette...håper du ble klokere nå.

hILSEN er som har lang erfaring