Skikk og bruk i telefonen

[Gjest antigartner]

Jeg jobber administrasjonen i en ganske liten bedrift, der alle kan treffes på samme telefonnummer (vi har flere linjer inn). Mange som kontakter oss har et "fast forhold" til bedriften, og har "sin" bestemte kontaktperson. Siden hvem som helst av oss tar telefonen når den ringer, så er det jo ikke bestandig innringer kommer direkte til sin kontaktperson. Det jeg reagerer på er at et stort flertall av innringerne ikke presenterer seg og hvor de ringer fra, men bare ber om å få snakke med "Kåre" eller "Ola" (fiktive navn).

Jeg synes dette er litt uhøflig. Hva synes dere kloke hoder her inne?

(Jeg spør gjerne hvem det er, og da får jeg jo svar, men det skulle da ikke være nødvendig?)

[emi]

*opprydding*

Endret 17. september 2007 av emi

[milla-mor]

det er vanlig høflighet å presentere seg. hvis vedkommende ikke gjør det, sier jeg "unnskyld, jeg fikk ikke med meg navnet ditt...".

de vet hvem de snakker med (for jeg presenterer meg), så da vil gjerne jeg vite det også.

[Mann 42]

Personlig så syns jeg det er vanlig høflighet å presentere seg. Hvis jeg ringer til en bedrift eller et kontor, så sier jeg fra hvem jeg er, er det i embets medfør, så sier jeg også hvor jeg jobber, og noen ganger hva det gjelder.

Hvis jeg tar en telefon på jobben, så spør jeg hvis jeg ikke får akkurat de informasjonene. Det er ikke sikkert at det passer for Lars eller Ola å prate med den som ringer, akkurat om det tema. Kanskje de sitter i et møte og bare vil forstyrres av relevante ting, eller venter på bekreftelse av noe slag.

[Gjest ri]

Det er vanlig høflighet og presentere seg i telefonen: "Hei, jeg heter Anna Nilsen og ringer fra ditt eller datt og skulle gjerne pratet med Ole Hansen i forbindelse med ett eller annet"

Å sile telefoner er en del av et sentralbords hverdag og da må man vite hvem det er som ringer og hvorfor i tillegg til hvem de ønsker å prate med.

[Miel]

Jeg presenterer meg alltid med navn, tittel og avdeling (selv om det er aldri så slitsomt! ) både når jeg ringer og når jeg besvarer telefonen. Blir litt irritert når andre ikke gjør det samme, merker jeg - det er faktisk ganske vesentlig for meg vite hva slags person jeg snakker med, jeg ordlegger meg jo helt annerledes om jeg snakker med en kollega som jobber med det samme som meg, enn hva jeg ville gjøre overfor en helt utenforstående som ikke er inne i vår terminologi osv.

[Gjest antigartner]

Takk for innspill

Glad jeg ikke er den eneste som synes dette er uhøflig.

Det rare er at innringerne, som jeg ikke vet hva heter eller hvor ringer fra, kan finne på å pjatte noe helt uhorvelig masse om ting jeg ikke har noe med, som hvordan været er på sin kant av landet, at de fisket i helga osv. (Og det HELT uten at jeg har spurt om kjerringa har tatt skjegget.)

[emi]

*opprydding*

Endret 17. september 2007 av emi

[Gjest Gjest]

Men har du ærlig talt noe med hvem det er som ringer til dine kollegaer? Hvorfor er navnet viktig for deg?

Nå er ikke jeg antigartner, men jeg blander meg inn likevel. Jeg jobber på en større skole, telefonen ringer hele dagen, og de fleste spør etter rektor.

For eksempel ringte en dame i dag og ville spørre rektor om hvordan man går frem for å søke barna fri fra skolen for å dra på ferie. Dette er et enkelt spørsmål som både kontorpersonale, lærere og inspektører vet svaret på, og om rektor må bruke tiden sin på å svare på henvendelser som egentlig skulle vært rettet til noen andre (det er inspektørene og lærerne som har ansvaret for kontakt med elever og foreldre), så tar det tid fra de oppgavene han egentlig skal jobbe med - sånn at han kanskje blir sittende på jobb lenger utover ettermiddagen enn han hadde trengt å gjøre om folk hadde brukt 10 sekunder på å forklare hva de vil til kontorpersonalet når de ringer

[emi]

*opprydding*

Endret 17. september 2007 av emi

[Wildy]

Når jeg ringer privat kan jeg finne på å slenge utav meg de merkligte fraser, og venner er kjent med at telefonen besvares med så mangt. Men på jobb er det da virkelig rimelig vanlig å presentere seg med hvem og sånn cirka hvorfor man ringer?

[Gjest antigartner]

Eksemplet til gjest kl 21.24 er ikke irrelevant, synes jeg. I mange tilfeller kan andre også gi svar. Derfor kan det være relevant hvem som ringer (og hva det dreier seg om).

Jeg gav heller ikke i mitt åpningsinnlegg noen full beskrivelse av hva de forskjellige i min bedrift driver med, men kun et spørsmål om dere synes det er uhøflig eller ei å unnlate å presentere seg.

*Hopper av tråden nå.*

Endret 13. september 2007 av antigartner

[emi]

*opprydding*

Endret 17. september 2007 av emi

[emi]

*opprydding*

Endret 17. september 2007 av emi

[Gjest antigartner]

*snek meg inn hit igjen*

Emi, jeg har ikke sagt at jeg ikke gjør det på den måten du beskriver til slutt.

[emi]

*opprydding*

Endret 17. september 2007 av emi

[Gjest Gjest_Maria_*]

En ting er når jeg ringer for bedriften min til andre bedrifter. Da presenterer jeg meg og sier hvem jeg ringer for.

En annen tinger når jeg ringer privat, for eksempel til forsikringsselskapet eller telefonselskapet. Da ringer jeg et sentralbord og ber om å bli satt over til privat-avdelingen, eventuelt gir en kort beskrivelse av problemet, uten mer presentasjon. Jeg har aldri tenkt over at det er uhøflig. Er det det? Jeg har alltid tenkt at det er greit å ikke kaste bort mer tid enn nødvendig, når jeg vet at det er feil person jeg snakker med.

Når jeg tenker meg om gir jeg vel i slike tilfeller også en beskrivelse av problemet når jeg har kommet frem til rett person, siden jeg vet de trenger navn/personnummer for å finne meg i registeret og det da er greit om de er klare til å ta imot det når jeg sier det.

Men kanskje jeg har vært veldig uhøflig?

[Gjest Eir]

Men har du ærlig talt noe med hvem det er som ringer til dine kollegaer? Hvorfor er navnet viktig for deg?

Fordi jeg ikke deler ut telefonnumre eller setter over uten at personen har sagt hvem de er og/eller har gitt en gyldig grunn til at de skal ha tak i vedkommende. Det kan være mange grunner til at folk ikke vil eller skal snakke med hvem som helst, og da er det ikke min jobb å oute dem. Om grunnen er privat eller hører til stillingen de har er liekgyldig.

I tillegg er det normal høflighet å presentere seg. Jeg bekrefter aldri noe som helst på telefon til folk som ikke presenterer seg, privat eller på jobb. Hvorfor skal jeg dele personlig informasjon med folk som ikke ønsker å gi ut sitt eget navn?

[emi]

*opprydding*

Endret 17. september 2007 av emi

[emi]

*opprydding*

Endret 17. september 2007 av emi