Kaffe med bekjent

[Gjest Jenna88]

Hei.

For noen uker siden fikk jeg sms av en gammel venninne som ønsket at vi skulle ta en kopp kaffe sammen.

Det hører til historien at vi var bestevenninner en gang i tiden, men på grunn av en ganske alvorlig episode som involverte (nå: eks)kjæresten hennes skar det seg. Hun har unnskyldt seg gjentatte ganger i ettertid, og jeg har forsåvidt godtatt unnskyldningen. Vi har møttes et par ganger siden, men jeg har aldri følt at vi har funnet tonen.

Hun derimot, sender ofte sms, spør hvordan jeg har det og ønsker å ta opp kontakten igjen. Jeg føler det er uhøflig å takke nei, (ettersom det bare er snakk om en kopp kaffe i ny og ne), vi studerer heldigvis på ulike kanter av landet.

Så nå skal vi altså ut sammen om to uker, (begge er hjemme på ferie da). Jeg ønsker egentlig ikke å tilbringe mye tid sammen med henne, men hun har en tendens til å trekke ut tiden gaaaanske lenge.

Hvor lenge bør jeg sette av til dette? Jeg vurderer å sette av ca. to timer, og skylde på at jeg har planer senere.

Er det uhøflig, burde jeg sette av mer?

Endret 13. september 2007 av Jenna88

[Gjest Blondie65]

Det er du som bestemmer det. Hvis jeg var deg ville jeg laget en avtale som du må gå til etter 2 timer.

[Gjest Jenna88]

Ja, det er det jeg tenker.

Jeg har en del oppdrag som venter på meg hjemme (jippi), så jeg kan egentlig skylde på arbeidsoppgaver med god samvittighet.

Det er du som bestemmer det. Hvis jeg var deg ville jeg laget en avtale som du må gå til etter 2 timer.

[Gjest antigartner]

Hvis dere har avtalt å møtes ute på kafe, så ville jeg tenkt at ca 2 timer passer. Et kafebesøk bruker sjelden å vare lenger enn det for min del, i alle fall. Enig i at det kan være lurt å ha en annen avtale som du skal rekke to timer senere.

Hvis det skulle vise seg at dere virkelig finner tonen igjen, så kan dere jo holde kontakten og treffes igjen ved senere anledninger. (Jeg forstår det slik at dere bor på hver deres kant, og at "hjemme" er det stedet dere har felles og hvor dere kan møtes.)

[MarianneE]

gjør som du har tenkt, du.

To timer, så en perfekt unnskyldning for å måtte gå har jeg brukt sjøl og det funker bra.

Lykke til

[Gjest Jenna88]

Det stemmer. Hun holder til i Trondheim, jeg i Oslo, så sånn sett er det noen mil mellom oss.

Hun er gjerne sånn at hun har lyst å dra andre steder senere f.eks hjem til noen for å se film, shoppe, etc.

Det er greit nok å være sammen med henne, men det kan bli slitsomt i lengden. Hun snakker konstant om seg selv, og lar andre omtrent aldri slippe til. Som regel handler det kun om gutter hun har møtt, hvilke fester hun har vært på, og det hele virker temmelig ungdomsskoleaktig i mine øyne. Hun snakker en del til meg på MSN, så jeg ser jo at samtaleemnene ikke har forandret seg noe særlig.

Hvis dere har avtalt å møtes ute på kafe, så ville jeg tenkt at ca 2 timer passer. Et kafebesøk bruker sjelden å vare lenger enn det for min del, i alle fall. Enig i at det kan være lurt å ha en annen avtale som du skal rekke to timer senere.

Hvis det skulle vise seg at dere virkelig finner tonen igjen, så kan dere jo holde kontakten og treffes igjen ved senere anledninger. (Jeg forstår det slik at dere bor på hver deres kant, og at "hjemme" er det stedet dere har felles og hvor dere kan møtes.)

[aline]

Jeg for min del synes ikke du har plikt til å ha kontakt med noen du egentlig ikke ønsker kontakt med i det hele tatt jeg.

Synes ikke det hadde vært uhøflig å si ifra at det dessverre ikke passer, jeg har hatt personer i livet mitt som har villet ha ett vennskap jeg kjente jeg ikke ønsket å prioritere, da har jeg faktisk blitt så flink at jeg sier ifra om det.

Har sagt på en pen måte, at jeg har så mange faste ting i hverdagen min at jeg egentlig ikke har tid nok til å prioritere mine nære venner og familie så mye som jeg egentlig føler jeg burde engang, så selv om jeg synes vedkommende er hyggelig, så er det vanskelig for meg å inngå nye vennskap nå.

At man aldri får nok venner, er jeg vel egentlig enig i, men jeg mener allikevel at det faktisk ikke er nødvendig å være venner med alle av den grunn, man må jo ønske deg og ha lyst til å prioritere det selv også. Pliktvennskap er vel ikke kult verken for den som vil eller den som ikke vil.

[Gjest Jenna88]

Helt enig i det du skriver, Aline. Hadde denne jenta bodd nærmere, og vært av typen som ønsket å avtale noe _hver_ uke, hadde jeg nok sagt ifra.

Nå er situasjonen heldigvis slik at vi studerer på ulike kanter av landet, så jeg slipper mas hver uke.

Ettersom det kun er snakk om en kopp kaffe i ny og ne, er det greit, synes jeg. Vi var tross alt bestevenninner i 12 år, og jeg synes det er dumt å avvise henne helt.

Slik situasjonen er nå, synes jeg det er greiest å begrense møtene våre til et par timer, og virke meget opptatt når hun spør om vi kan finne på noe.

Hadde det vært en helt ny person hadde det nok vært lettere å gi blaffen, men dette er en jente jeg har delt det meste av livet mitt med til jeg ble 12, så for meg er det litt vanskelig å kutte alle tråder. Som faren min liker å si, det er greit å ikke brenne alle broer.

[Gjest Gjest]

Så lenge du ikke føler hun tar for mye energi fra deg eller det er fare for nye konflikter, synes jeg det virker greit å kunne møtes for en kaffe en sjelden gang. Den eneste personen jeg har hatt behov for å kutte helt ut (bortsett fra et par ekser), er ei tidligere venninne som jeg kom helt skeivt ut med etter hvert. Selv om vi prøvde å gjenoppta kontakten skulle det stadig mindre til før det ble misforståelser og konflikter, og da var det jo ikke mye å samle på når vi samtidig ikke hadde noe "viktig" å snakke om. Men jeg synes det er lurt av deg å begrense tiden til det du synes er passe, hvis ikke blir det kanskje for mye på hennes premisser.

[aline]

Helt enig i det du skriver, Aline. Hadde denne jenta bodd nærmere, og vært av typen som ønsket å avtale noe _hver_ uke, hadde jeg nok sagt ifra.

Nå er situasjonen heldigvis slik at vi studerer på ulike kanter av landet, så jeg slipper mas hver uke.

Ettersom det kun er snakk om en kopp kaffe i ny og ne, er det greit, synes jeg. Vi var tross alt bestevenninner i 12 år, og jeg synes det er dumt å avvise henne helt.

Slik situasjonen er nå, synes jeg det er greiest å begrense møtene våre til et par timer, og virke meget opptatt når hun spør om vi kan finne på noe.

Hadde det vært en helt ny person hadde det nok vært lettere å gi blaffen, men dette er en jente jeg har delt det meste av livet mitt med til jeg ble 12, så for meg er det litt vanskelig å kutte alle tråder. Som faren min liker å si, det er greit å ikke brenne alle broer.

joda, er vel egentlig enig med deg i det, både at det ikke er så farlig i og med at hun bor så langt unna og at det er greit å begrense det.

Synes ikke det er uhøflig å begrense kafebesøket til to timer, vær opptatt, så er det jo greit.

Og ja, greit å ikke brenne alle broer så lenge det er noen man ikke har helt i vrangstrupen.