har rotet sånn til!

[Gjest Gjest]

Hvet ikke helt hvor jeg skal begynne, men kjenner at jeg er nødt til å lette hjerte mitt en eller annen plass....

Å først å fremst jeg er fullstendig klar over hvor fucked opp alt er, og at jeg er skyld i det selv.

Jeg har alltid vært den mest fornuftge, snille å gode jenta i venneflokken. stabilt samboer forhold, aldri noe tull og utrolig kritisk til utroskap, tull og sånn....

Så plutselig befinner jeg meg midt i en slik situasjon jeg har dømt andre for...å tro meg jeg har aldri hatt noe til overs for de som er utro...lekset av meg at det må gå an å holde seg i skinnet,bla bla bla....

så går jeg hen å forelsket meg hinsides i en annen..

det begynte helt uskyldig, en nydelig, snill og god mann som begynte å vise meg oppmerksomhet, å sakte men sikkert ble det til flørting, mere flørting og en dag lå vi sammen!!!!(det høres så skittent ut, men jeg forelsket meg sånn,å vi har hatt så mye gøy i sammen, så det er faktisk ikke basert på det seksuelle, men fy så ekkel jeg føler meg når jeg skriver dette!)

Opp i alt forsøkte jeg å ta det opp med min samboer at jeg hadde mistet en del av følelsene for han, osv (uten å nevne noe om han andre...) Men min samboer nekter å slippe helt taket i meg, å selv er jeg så feig at jeg ikke klarer å gå heller ...enda! Vi har gjort det slutt noen uker nå da, så får vi se....

Uansett, jeg som alltid har hatt den samvittigheten, har sakte men sikkert begynt å miste den, eneste som står i hodet på meg er han andre! jeg er så forelska og er så uendelig glad i han, at det gjør vondt! Det gjør vondt hele tiden, og jeg er sikker på jeg aldri skal bli glad igjen....Saken er den at han er opptatt han og, og han klager over hvor fælt han har det hjemme, men samtidig ser jeg jo at det umulig kan være så fælt, for han blir jo værende...

Så vi er drittsekker begge to, tro meg, jeg hvet det!!!!

Men jeg klarer ikke å komme over han...klarer ikke å få han ut av tankene mine, jeg savner han sånn at jeg holder på å bli sprø...jeg gråter hele tiden, og hvet at han nok aldri kommer til å velge meg! han er for feig,.....åååå jeg blir så sinna også....på meg selv og han...føler mye av det er hans feil, han har sagt så mye til meg, nærmest lovet meg en framtid i lag, han elsker meg, savner meg, vil være med meg...bla bla bla....å dum som jeg er suger jeg til meg alt han sier, lukker det inne i hjerte mitt, og trøster meg med det han har sagt når jeg er lei meg....men innerst inne hvet jeg at han ikke kan bestemme seg...

Jeg forventer ingen sympati, men fy faen så vondt det gjør! For første gang i midt "voksne" liv er jeg forelsket, i en som ikke kan være min...Fy faen det er vondt å være ulykkelig forelsket...men det vondeste er følelsen av at det ikke går over...for jeg vil jo det skal gå over...At alt skal bli bra igjen...At jeg skal eventuelt se (eks)samboeren min i ett nytt lys, eller i det minste bare komme over han!!!!

Jeg er så på tuppa forelsket at jeg hadde gitt alt for han nå, det minste vink og jeg kommer med en gang...å jeg hater meg selv for å være så svak...

men jeg er så uendelig sliten.... sliten av å være så samvittighetsløs, men alikevel så er jeg fortsatt meg selv, den snille gode jenta, bare at jeg er jo ikke snill!!!!

vær så snill å si det er noen der ute som forstår!?!? For dette er kjærlighetssorg, det er som jeg har fått en smakebit på det som kunne vært, å så hvet jeg så inderlig godt at det ikke kan bli noe!!!

men jeg forstår ikke hva han vil heller, hvor han ser for seg at det skal ende...for han er større drittsekk en meg.

Føler at han driver å dingler meg i en tråd, å tar meg fram når dte passer han....

Hadde noen sagt til meg for et år siden at jeg kom til å være utro, i tillegg innlede et forhold til en som er opptatt, lyve og bedra de jeg er glad i, hadde jeg ikke trodd de om det smalt!!!

så mye fikk jeg igjen for å sitte på min høye hest å tro jeg er bedre enn noen andre....

Jeg vil så gjerne være sterk, be han dra seg hjem til samboeren, bestemme seg, å se til helvete og oppføre seg fint viss han bestemmer seg for å bli!!! For han leker bevisst med folks følelser, å det er utrolig vondt å bli såret....

Så her er jeg da, alene, skamfull, syk av kjærlighetssorg og ensom...å så uendelig skuffet over meg selv...Har ingen å betro meg til , men det gjorde godt å få skrive det ned!!!!

For tro meg, det gjør såååå vondt selv om jeg er skyld i det selv....for jeg er så forelsket....å det eneste jeg vil er å se smilet hans, høre stemmen hans, være med han...

Herregud, jeg er som en kjærlighetssyk fjortiss!!!!

Å at jeg bør holde meg unna han, ja absolutt, men jeg ser han på jobb hver enesete dag...:/

jotakk, jeg hvet det er min feil, å jeg skulle så gjerne ha kunne styrt følelsene mine, men jeg klarer det ikke...å det gjør så vondt, så uendelig vondt!!!

[Gjest Gjest]

Forstår hvordan du har det. Det er slettes ikke så lett. Har vært i omtrent samme situasjon selv, og er nå på god vei til å komme meg på bena igjen.

Du vet det jo selv, du må finne ut hva som er riktig for deg. Lykke til!

[Twigi]

Synes du er veldig streng mot deg selv. Du erkjenner jo absolutt ditt ansvar i dette, men såvidt jeg kan lese så har du vært real i forhold til å avslutte forholdet til samboeren din.

Ok, så er du "den andre kvinnen" - men du har jo på en måte åpnet døra for at han skal kunne velge deg, og da er det jo han som er drittsekken som ikke klarer å velge.

Skjønner at du har det vondt - det hjelper vel lite å si at det går over? For det gjør det. Selv om du ikke får ham, og du bruker lang tid på å kommer over ham, så greier du det.

Selv om et er tungt å være alene nå, så vil det kanskjer være det beste for deg en stund, for å sortere ut følelsene når det roer seg.

Og selvfølgelig, klarer du å sette hardt mot hardt for elskeren din, vel, da må han jo ta et valg. Så lenge han kan ha deg i tillegg til samboeren sin - vel, da kommer han til å fortsette.

Håper du får det bedre snart!

[Gjest Gjest_Lene_*]

Er du meg?? Vet akkurat hvordan du har det.. sitter å gråter over det samme- jeg kunne ha skrevet hvert ord av innlegget ditt.

*klem* :gråte: :gråte: :gråte: :gråte: :gråte:

[Gjest dile]

Vel, skjønner at situasjonen på mange måter er kjip.

Men for å si det slik : Det går helt bombesikkert over.

Du er forelsket og er druknet i følelser. Og da virker alt stort og håpøst, og en uendelig gang med smerte og sjelekval.

Men forelskelser går over de også.

Og jeg sier dette, til tross for at jeg selv er hodestups forelsket i litt over et år nå (men singel, og vedkommende er også singel), så vet jeg selv at jeg kommer til å komme over det en dag, med mindre han får fingern ut Om jeg bare vil.

Greia er at generelt alt i livet går til slutt over. Ingenting er konstant. Alt er midlertidig. Bare for å legge til litt perspektiv.

Derfor er det ofte ikke alltid lurt å følge nåtidens lyster og insinkter. Fordi det man syntes var så flott og lurt der og da er ikke alltid så lurt i ettertid.

[Gjest Gjest_Maren_*]

Hei ! Dette kunne vært meg også..... Kjenner meg så godt igjen, bare at her er det barn med i bildet på begge sider. Det startet for 2 år siden og pågår fortsatt. Jeg ønsker å gå fra min mann uansett om jeg får den andre eller ikke, men skyver det bare forann meg. Følelesene for ham (min mann) er helt borte og jeg klarer ikke å finne tilbake. Resulatet er at vi har nå ikke hatt sex på over 2 år. Føler med skikkelig råtten, men er som deg SVAK... Klarer ikke å slutte å treffe han andre og lever for de møtene. Tenker på barna mine som riktignok begynner å bli store, men trenger et stabilt hjem og helst en samlet familie rundt seg allikevel. Huff - det er så mange jeg må såre.....! Men slik jeg har det nå er det ikke noe liv så jeg vet at jeg må - uansett hva som skjer med han andre. Når det gjelder han så er han som din (og meg selv..)- FEIG. Vet ikke hva han vil. Han har heller ikke hatt noe samliv med sin kone siden vi falt fullstendig for hverandre men sier det mye annet som binder de sammen. Og det er det selvfølgelig.

Håper det går bra med deg TS. Jeg tenker på deg og vet akkurat hvordan du har det.

[Gjest Gjest]

uff, her er det mange i samme båt, føler likedan jeg og, bare at nå greier jeg å la være å kontakte min forelskelse, jeg håper bare han ikke tar kontatkt, for da er jeg klar på flekken til å møte ham, og jepp jeg har samboer og ett barn, huff, har innsett at dette heldigvis ikke kan fortsette, men det har tatt sine uker og måneder, håper det skjer for din del og.

Vil bare råde deg til å fokusere sterkt på din nye flammes svake og negative sider, det har hjulpet meg mye, lykke til!

[Gjest Gjest]

kANSKJE du skal vurdere å bytte jobb1 det kan være jævlig tøft, det spørs hvor godt du trives der? ellers ville jeg nok ha gjort det slutt med min kjæreste.Du vet, en dag vil alt bli oppdaget....