Valp når man har aktive barn under skolealder

[la Flaca]

Jeg har innmari lyst på hund. Men jeg og mannen min er enige om at vi skal vente med det til barna er større. Kanskje til minste begynner på skolen. De er bare 1,5 og nettop 3 år nå. Normalt aktive for alderen, og ofte er det en utfordring å få et øyeblikks fri til å gå på do etc. De er 3 dager i barnehage i uka, og kommer til å fortsette med det til de begynner på skolen.

Ser jo selv at hund akkurat nå er helt håpløst, men er det noen her som har hatt valp selv om barna var relativt små? Selvfølgelig er det forskjell på unger, men. Jeg syns ventetiden er uhorvelig lang, og tror ikke jeg greier 4 år til. Samtidig ønsker jeg at vi skal kunne kose oss med hunden, ikke at det skal være stress og mas.

[Antoinette]

For hundens skyld ville jeg ventet. En valp trenger ro og fred for å bli trygg på sine nye eiere og hjemsted. Hyling og ungemas vil gjøre at den ender opp med en stresset og utrygg hund, ikke den harmoniske familiehunden dere ønsker dere. Jeg kjøpte to valper i fjor og ingen rabiate barn fikk komme nær de.

Så tenk på hunden- VENT!!!

[la Flaca]

Så tenk på hunden- VENT!!!

Ja, vente skal vi som sagt uansett. Men jeg lurer på hvor gamle barna bør være før det fungerer å få en hund i huset? Noen som har erfaringer?

[Antoinette]

De bør være så gamle at de skjønner at en hund er et levende vesen og ikke skal "herjes" med. At den ikke skal forstyrres når den spiser eller sover. Så det kommer helt an på barnas modenhet.

[rangi]

Våre unger er vokst opp med hunder de, og ingen av våre hunder er utrygge og/eller stressede. Det kommer jo selvfølgelig an på hviken rase dere har tenkt på også, det er jo stor forskjell på hvor lett de enkelte rasene er å stresse opp f eks.

[Gjest vimselot]

De bør være så gamle at de skjønner at en hund er et levende vesen og ikke skal "herjes" med. At den ikke skal forstyrres når den spiser eller sover. Så det kommer helt an på barnas modenhet.

Ts skrev at det er forskjell på barn. Noen unger er jo som fløte mot dyr, mens andre trur det er en ny teddybjørn...

Var jeg deg ts, ville jeg sett hvordan barna oppførte seg mot dyr, via venners hunder, katter osv.

Er ikke enig med An. i dette hun sa at hunder BLIR nervøse av å omgås barn, men alt avhenger av deg som voksenperson og deg som hunde-eier.

Det kreves grensesetting, og barna vil også raskt lære seg dette, om du er konsekvent. Men den yngste er 1,5 år?

Da ville jeg ventet ett år.

Må du ha en valp? Det finnes voksne bikkjer som har behov for et hjem og som er vant til barn. Kontakt f.eks. Fod, hvis du ikke absolutt må ha en valp da...

[Antoinette]

Jeg sa ikke at alle hunder blir nervøse av å omgås barn men mange barn vet ikke hvordan man skal omgås dyr og skjønner ikke dyrenes kroppsspråk. Bare les i tråden om barn & dyr som ligger her.

[la Flaca]

De bør være så gamle at de skjønner at en hund er et levende vesen og ikke skal "herjes" med. At den ikke skal forstyrres når den spiser eller sover. Så det kommer helt an på barnas modenhet.

Det konseptet har de fått med seg og respekterer, i og med at de er oppvokst med "frittgående" kanin og katt. Vi har gått mange runder der, for jeg er veldig bestemt når det kommer til respekt for dyr generelt.

Men jeg ser jo at det er vanskelig for andre å besvare et sånt spørsmål. For øyeblikket er de ihvertfall i en alder hvor støynivået i huset ikke ville vært ideelt for en valp. De er også så små at hunden lett kunne velte dem overende.

Når det gjelder hunden er ønsket en middels aktiv, over medium til stor hund. Ikke nødvendigvis rase.

[la Flaca]

Må du ha en valp? Det finnes voksne bikkjer som har behov for et hjem og som er vant til barn. Kontakt f.eks. Fod, hvis du ikke absolutt må ha en valp da...

Nei, må jo ikke det. Men vil gjerne ha et optimalt utgangspunkt med hunden, og er redd omplasseringshunder kan være preget av opplevelser. Flytting, flere eiere med ulik grad av peiling på hund osv. Har også lyst til å oppleve valpetiden, men ingen betingelse nei.

[Gjest Elastica]

Jeg er både enig og uenig med Antoinette. Jeg er absolutt enig i at barn skal lære å behandle hunder med respekt og at valper trenger ro og fred innimellom. Imidlertid er jeg ikke enig i at små barn og valp er en umulig kombinasjon.

Vi fikk selv valp da den eldste sønnen vår var 15 måneder og jeg var gravid med nr. to. Et fint tidspunkt siden jeg var hjemmeværende og kunne bruke masse tid på hunden.

Jeg kunne skrive masse om kombinasjonen hund og barn, men kan heller sende deg en pm, så det ikke blir for langt og utflytende her.

Vi har boxer, en rase som er kjent for å være familievennlig og glad i barn. Dessuten er de som regel ikke nervøse, og har heller ikke instinktene som en jakthund sliter med. (Jeg skriver "sliter" fordi jakthunder ofte kan bli vel drevne av instinktene sine, og kanskje litt nervøse - hvertfall fuglehunder.)

Resultatet hos oss er hvertfall en hund som elsker ungene våre, han er rørende beskyttende og har siden de var babyer (han har opplevd to av dem som babyer) opptrådt usedvanlig hensynsfullt til stor boxer å være. Dessuten har jeg sett gleden for ungene å vokse opp med hund. De gir og får mengder med kos og trøst, og hunden er en naturlig del av flokken vår. Jeg vil faktisk påstå at de har et spesielt forhold, hunden og barna - og jeg tror det har noe å gjøre med at hunden ikke opplever ungene som noen de skal utfordre.

Vi har brukt mye tid på å lære ungene hvordan de skal oppføre seg overfor dyr. Ikke så mye på grunn av vår hund, for det går veldig fint - de oppfører seg veldig fint overfør ham. Men spesielt er det viktig å forklare hvordan man skal forholde seg til fremmede hunder. Alltid spørre før man klapper andres hunder, aldri gå bort til hunder som står bundet osv.

Rådet mitt er iallefall at dersom dere virkelig vil ha hund, ser jeg ikke barnas alder som noen hindring. Snarere tvert imot.

Legger til at vi har to hunder nå. Begge er fantastiske med barn, kosete og lekne.

[Gjest Elastica]

Et lite apropos til det med foring. En av de tingene vi virkelig var nøye med, var å venne til hunden å bli fratatt mat mens den spiste. Etter mine begreper er dette en viktig del av lederskapsmarkeringen som må finne sted for at man skal få en hund som ikke blir utrygg på hvor grensene går, og som en følge av det får lyst til å utfordre rangen i flokken.

Det betyr ikke at vi lar ungene få lov til å herje med bikkja mens han spiser, men det har ført til at vi idag kan fore hundene ute i hagen mens også ungene leker der. Jeg ville aldri hatt en hund hvor det var nødvendig at vi holdt oss unna foringssituasjoner av redsel for utrygge situasjoner - det hadde vært helt uholdbart.

[la Flaca]

Jeg kunne skrive masse om kombinasjonen hund og barn, men kan heller sende deg en pm, så det ikke blir for langt og utflytende her.

Ja! Takk skal du ha.

Jeg lurer på om det er litt enten-eller når det gjelder anskaffelse av valp og småbarn. Baby og valp går fint, i likhet med litt større barn og valp? Men et sted i mellom der er det litt ugunstig?

[Gjest vimselot]

Ts, kontakter du fod, forteller du de (og de vil spørre) at du har barn. Da vil de ikke videreformidle en bikkje som ikke er vant til barn, som er nervøs osv.

Ser du etter voksen hund på f.eks. Finn.no, så kan du ende opp med alt mulig rart.

Da foreldrene mine kjøpte bikkje, var jeg fem, yngste var tre år, og jeg trudde jeg drømte da en valp kom løpende og lekende inn på rommet mitt...

Tror det er sunt for barn å vokse opp med dyr, men når minsten din er 1,5 år er kanskje ikke grensesetting i forhold til dyr tingen nå. Derfor svarte jeg at jeg ville ventet ett år, om du skal skaffe valp.

Det viktigste er vel om du selv føler at du har tid til å oppdra både valp og barn, osv. men barn lærer av å forholde seg til dyr (men vet at ikke alle barn er like "hjertelige", noen er jo mer utagerende og da blir det mer vanskelig...

[la Flaca]

Takk for et reflektert og kjempefornuftig innlegg, Vimselot!

[Elbereth]

Har hatt hunder som har vokst opp med barn og barn som har vokst opp med hunder.

Min erfaring er at det går helt greit. Men barna har aldri fått lov å forstyrre en sovende hund, om man har aldri så lyst til å kose eller leke. Det har ført til hunder som elsker barn og som kunne gått gjennom ild og vann for egne barn.

Når det kommer til mat, er det mor som er sjefen og hunden nederst på rangstigen. Her innøves det helt fra hunden kommer i huset at den må sitte og vente på "værsågod" før den får spise. Bein og andre godbiter skal vi kunne ta fra hunden, uten at det betyr at fremmede barn får lov å rappe tyggebeinet.

Den sjalusien/konkurransen som finnes er mellom hunden og den ene katten... Når begge vil ha mors gunst og hjelpe til med middagen samtidig, er det duket for konflikter, tenner og klør

[Gjest vimselot]

hmm, katter og hunder og mat, ha ha ha.

Hm, vet ikke men det går raskt bra med en valp men ts må da også oppdra barn, og de har bare godt av å ikke få lov. osv.

[Gjest Eir]

Ts, kontakter du fod, forteller du de (og de vil spørre) at du har barn. Da vil de ikke videreformidle en bikkje som ikke er vant til barn, som er nervøs osv.

Ser du etter voksen hund på f.eks. Finn.no, så kan du ende opp med alt mulig rart.

Ikke for å være negativ, men man kan ende opp med litt av hvert på fod også. Noen ganger er de for ivrige med å omplassere, og skjuler negative sider med hunder de vil finne hjem til, andre ganger overdriver de negative trekk hos greie hunder, for å sikre seg. Vil man være sikker på at hunden ikke har negative erfaringer med barn bør man skaffe en valp eller få hunden av noen man stoler på. Og det viktigste er uansett å lære ungene hvordan de skal omgås hunder på best måte.

Jeg ser ingen grunn til å vente til ungene begynner på skolen, med mindre du har svært krevende barn. Vanligvis sier man at ideel aldersforskjell på hund/barn er den samme som om du vurderte ett barn til, dvs at yngste barnet bør være rundt 2 år eller større. Dette er heller ikke absolutt, men en pekepinn.

[Gjest vimselot]

Er fod så dumme? Vet at alle er forskjellige, men trudde (de jeg hr pratet med på fod) at ... nå ble jeg målløs...

De stiller jo krav, enkelte bikkjer kan ikke omplasseres, evt ny eier blir intervjuet på likl linje som barnevernet kan gjøre mht til mistanke om omsorgsvikt med barn...

Men det er en del år sia jeg har valfartet dit da, så jeg kjenner ikke fod mer, og jeg kjenner ikke igjen det du skriver La Flaca.

En venn av meg overtok ei tispe derfra, og den var bare snill og god.

Trur jeg husker at de er svært nysgjerrige på "DEG". Hvilken hund passer til deg, kan du ha bikkje osv.

Det kan hende det har endret seg, for det er snart ti år sia jeg har vært i kontakt med fod.

Men en valp. Ja, det går bra.

Hvordan er minsten din? Og den eldste?

Hvis de er veldig aktive, så har de (barna) bare godt av å lære at grensen går her, la valpen/hunden være i fred, valper vil jo helst sove store deler av døgnet osv.

Å gud, jeg blir nesten misunnelig på deg, ønsker deg lykke til. Det går bra, men ...hvor erfaren er du med hunder fra tidligere, og ønsker din mann også en hund?

[Propell]

Jeg tror ikke det er nødvendig for dere å vente helt til barna begynner på skolen før dere skaffer hund. Det burde holde at barna er store og modne nok til å forstå regler dere setter for omgang med hunden.

Ellers ville jeg vurdert hvor mye tid dere har mulighet til å sette av til hunden i starten. Jeg valgte omplasseringshund fordi jeg skulle være alene med den, og jeg derfor var avhengig at den kunne være alene, i alle fall litt, helt fra begynnelsen.

En omplasseringshund kan selvsagt være preget av opplevelser. Jeg hadde ingen "historie" på hunden jeg mottok. Han kom inn som hittehund, og jeg visste ikke hvordan han hadde hatt det. I slike tilfeller kan det være en ide å spørre om å ha den på prøve en tid.

Min hund viste seg å være fryktelig understimulert, men ser ikke ut til å ellers ha lidd noen overlast. At han har lett for å stresse, tror jeg har mer med gener (hovedsakelig border collie) enn oppvekst å gjøre. En rase/blanding av raser som er mer kjent for å tåle litt turbulens i omgivelsene, kan fungere fint for dere.

[la Flaca]

En omplasseringshund kan selvsagt være preget av opplevelser. Jeg hadde ingen "historie" på hunden jeg mottok. Han kom inn som hittehund, og jeg visste ikke hvordan han hadde hatt det. I slike tilfeller kan det være en ide å spørre om å ha den på prøve en tid.

Er faktisk litt fristet av tanken på en omplasseringshund. Men siden jeg aldri vil kunne ha 100% oversikt over hva den har vært utsatt for syns jeg det er skummelt å utsette barna mine for den. Er vel på linje med det Eir sier om saken.

Forresten, ikke dum den sammenlikningen med avstand på barn og anskaffelse av valp, Eir. Det gjør bare saken enda klarere for meg, for jeg er nok ikke klar for "barn" nummer tre før tiiidligst om et år nei.