Kroppskontakt

[B.A.]

Tar du på folk når du prater med dem?

Jeg gjør det og tenker ikke videre over det, eller jeg gjorde ikke det før det ble bemerket av ei som trodde jeg la an på typen hennes. Var ikke no heftig beføling, men tok han vel på armen. Løste seg da jeg forklarte, men begynnte å tenke om det er veldig uvanlig for folk.

[Brunhilde]

Ja og nei.

Jeg er ganske flink til å ikke tråkke over andres intimsone, men om det faller seg naturlig så tar jeg på folk, ja, både privat og på jobb.

[Betsy]

Nei - tar ikke på folk og liker ikke at folk (som ikke står meg nær) tar på meg!

Unntaket er dersom noen trenger litt trøst, kan godt legge en hånd på skulderen/ gi et par klapp på ryggen da...

[Gjest s.n]

Tar ikke på folk uten videre, nei. Kan godt ta på og klemme på gode venner, men jeg driver ikke og tar på folk uten videre med mindre jeg vil ha oppmerksomheten, og det ikke holder å si navnet... Jeg ville blitt litt satt ut dersom folk jeg snakket med tok i meg uten videre!

Nå det er sagt blir intimsonen litt mindre etter noen glass godt drikke, så det er mulig jeg blir mer 'klengete' på fest. Men edru, nei, da holder jeg hendene for meg selv!

[Gjest mieram]

Nei, jeg tar ikke mye på folk.

Noen ganger så synes jeg at for mye intimkontakt kan virke litt nedlatende. Det er omtrent som å si navnet til den du snakker med i hver setning.

[Gjest StockDama]

Nei - tar ikke på folk og liker ikke at folk (som ikke står meg nær) tar på meg!

Unntaket er dersom noen trenger litt trøst, kan godt legge en hånd på skulderen/ gi et par klapp på ryggen da...

samme her

[Gjest Peachbud]

Bare en skjelden gang med folk jeg kjenner godt. Det faller seg ikke naturlig for meg å gjøre det med folk jeg ikke kjenner så godt.

Men kan synes det er hyggelig at andre gjør det.

[Gjest =tentacle=]

Jeg kan ta på jentevenner, det er ganske gjengs blant mine venninner å stryke over armen f.eks. Ellers begrenser det seg til klem på menn og kvinner i klemmekretsen, og noen ganger berøring på hånd/arm/skulder i trøstesituasjoner med andre mennesker. Jeg tar nesten aldri på gutter, med solid unntak av kjærester/i en flørtesituasjon.

[Gjest Neria]

Nei, jeg liker ikke å bli tatt på selv, så jeg tar ikke på andre heller. Det føles ikke naturlig for meg rett og slett.

Unntaket er kolleger, familie og venner som trenger en klem eller en klapp på skulderen til trøst, oppmuntring eller gratulasjon. Og når kundene er gamle damer... De liker ofte å ta på folk, så får man finne seg i å holde dem litt i hånda. Det er ikke noen stor greie akkurat.

[Sluagh]

Hm, har egentlig ikke tenkt så mye over dette før nå, men tror jeg tar en del på folk. Jeg klår ikke på dem da, hehe, men... Ja hva skal man si. Det er dog venner/familie/kolleger, ikke fremmede.

Selv liker jeg ikke at folk jeg ikke kjenner tar på meg, men venner eller familie gjør meg ikke noe.

[Gjest Corto Maltese]

nei jeg tar ikke på folk når jeg snakker med dem. og har ikke noe sansen for og bli tatt på selv. Og gi klem eller en handtrykk når man hilser er noe jeg kan gjøre. Men og ta på folk under en samtale aldri i verden

Endret 12. september 2007 av Corto Maltese

[Gjest Gjest]

Nei, tar aldri på folk eg ikkje kjenner, og knapt nok då. Blir litt ukomfortabel av kroppskontakt og skjønner ikkje reglane for det, er det liksom forventa at eg skal gjengjelde det dersom nokon tar på meg når dei snakkar til meg? Føler meg pressa og ukomfortabel i slike situasjonar.

Kan godt ta på nokon for å trøyste dei, men sjølv då blir det nok litt anstrengt, trur eg :-)

[Kathja]

jeg klår bare på nære venner og forloveden min, ikke familiemedlemmer. Liker heller ikke at andre enn forloveden og vennene klår på meg, får meg til å føle meg kraftig ubekvem. Intimsonen er hellig, hehe...

[Gjest Gjest]

Nei, jeg tar ikke på folk og kan ikke fordra at folk tar på meg. Jeg hater når folk invaderer intimsonen min, samme hvor "velment" det er fra deres side. Har et par venner som bare ikke skjønner tegningen og mer eller mindre tvangsklemmer meg hver gang vi møtes, i tillegg til stryking på armen i utide og enda mere utide. Jeg liker det ikke! Men de tar ikke hint, og jeg klarer ikke finne på en ikke-sårende måte å si det til dem på. "Kan du være så vennlig å ikke ta på meg?" høres fort litt kjipt ut...

[Lille Løve]

Tar ikke på de jeg prater meg jeg heller...

Men når jeg leser her slå det meg at det kanskje ikke er så rart om noen synes nordmenn kan virke litt kalde og stive?!

[Gjest lei...]

Jeg har vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen, og jeg HATER folk som tar på andre uten tillatelse eller uten at det er greit sånn helt uten videre. Det gir meg flashbacks, gjør at jeg føler at jeg ikke har rett til min egen kropp og ødelegger store deler av dagen min faktisk.

Trådstarter: Selv om du synes det er ok å ta på andre betyr ikke det at det er ok for andre å bli tatt på! Synes du bør ta hensyn til akkurat det...

[Brunhilde]

Trådstarter: Selv om du synes det er ok å ta på andre betyr ikke det at det er ok for andre å bli tatt på! Synes du bør ta hensyn til akkurat det...

Det er fryktelig trist at du er blitt utsatt for overgreåp, men du kan faktisk ikke forvente at hele resten av verden skal ta hensyn til det i sin omgang med mennesker!

[Gjest milkyway]

Nei. Hater selv å bli tatt på av folk uten videre, så jeg lar være selv. Sitter vi 4 folk i en 3seter kan jeg klikke av at den ved siden av meg berører så lite som lilletåa mi. Og som om ikke det var ille, sovnet tullingen på puppen min, da sa jeg bare "Øy kulan" og dytta han vekk. Jeg vet ikke hva det kommer av, har aldri hatt noen traumatiske ta-på-opplevelser i barndommen, jeg bare takler ikke å være nær folk som ikke faller seg naturlig å ta på.

[Gjest Frk Åberg]

Jeg tar nesten aldri på andre enn kjæresten, moren min og broren min. Men syns det er hyggelig at andre tar på meg, så lenge de ikke er helt fremmede.

[Gjest Pax]

Nei, tror ikke det, borsett fra Hei og Hadet-klem.