Masse rot i livet

[Gjest Gjest_AlmaCity_*]

Vi hadde bare vært sammen noen knappe måneder da jeg fikk drømmejobben i hovedstaden. Jeg visste at det var en altfor god sjanse i livet mitt til å takke nei, så jeg flyttet fra den ene kanten av landet til en annen. Kjæresten min syntes det var vanskelig, og var veldig lei seg. Sist gang han hadde avstandsforhold ble det slutt, og han hadde fint lite tro på det.

Vi har greid oss fint, overraskende fint faktisk. Snakket sammen flere ganger hver dag og sånt, og nå skal vi snart flytte sammen. Leiligheten er flyttet inn i og slikt, så nå venter jeg bare på at han skal komme:)

Men; det er alltid et men...Jeg trives virkelig ikke i den nye jobben, og sa opp etter nøye vurdering. Er nå på jobbjakt, og har fått en tilkallingsvikar stilling en annen plass. Men ikke sånn at man kan leve av det, men kan bli mer jobbing etterhvert.

Nå kommer det som er litt merkelig: En halv time etter at jeg hadde sagt opp ringte en oppdragsgiver i hjembyen. De holder på å etablere en spennende bedrift, og lurte på om jeg ville komme på intervju. Vi snakket en del om det, og det virker superspennende. Utrolig nok en once in a lifetime sjanse om dere skjønner.

Fortalte det til kjæresten, som nå har innstilt seg på å flytte til storbyen. Vi har tross alt leid en leilighet uten oppsigelsestid frem til sommeren neste år og slikt, så eneste alternativ der er fremleie i avtale med utleier i såfall.

Jeg føler meg så fæl nå, men hva er oddsen for å få en slik tlf like etter en oppsigelse? Jeg har nemlig grublet fælt hvordan jeg skal få det til å gå rundt med økonomi i det siste også, og så kommer dette nå...

Må sies at jeg ikke har fått jobben, bare blitt kalt inn til intervju. Men jeg får nok aldri denne sjansen igjen.. Skal man ta hensyn til kjæresten/blivende samboer i en slik situasjon. Må sies at han heller ikke har noen fast sikker jobb når han kommer hit..

[Kykkelikokos]

Du bør jo ta hensyn til han om du vil beholde han som kjæresten din. Men han burde jo kunne forstå at det er bedre at en av dere har jobb, enn ingen av dere.

Samtidig så skjønner jeg ikke at dere tok den leiligheten uten mulighet for oppsigelse på et år.. men det er nå egentlig ikke relevant for saken hva jeg mener om akkurat det

[Gjest edel-mari]

Samtidig så skjønner jeg ikke at dere tok den leiligheten uten mulighet for oppsigelse på et år.. men det er nå egentlig ikke relevant for saken hva jeg mener om akkurat det

NEI.men. mange kan få flytta ut før hvis dem SKAFFER en ny leieboer

[Gjest Gjest_AlmaCity_*]

Nei, det var utrolig dumt av meg! Men jeg kunne jo virkelig ikke forutse dette heller. Fordi den jobben det er snakk om er noe jeg viste interesse for for over ett år siden, og sendte bare en spørrende mail. Jeg hadde faktisk glemt det! Intensjonen var faktisk at vi i allefall skulle være her til sommeren, og etter laaang og slitsom leilighetsleting her i storbyen fant vi drømmeleiligheten. Den var perfekt i størrelse, pris, utseende, alt! Så vi gikk for det da, og fant ikke ut at det ikke var oppsigelse før vi hadde sagt ja og satt i kontraktsmøte.

Å si opp jobben var en risk å ta, og er kanskje noe av det mest crazy jeg har gjort. Jeg er nemlig en veldig pliktoppfyllende jente som lider under "snill pike" syndromet. Men jeg gidder ikke å bruke tid på en jobb jeg hater og mistrives i. Og jeg angrer ikke på valget. Er villig til å ta det jeg får nå for å få inn penger i kassa. Det ordner seg tror jeg.

Men det som jeg tenker mest, er at jeg lenge har søkt for å få jobb innen mitt yrke i hjembyen. Det er nesten umulig, for det er få stillinger. Å få være med på en sånn type bedrift fra skrætsj er helt unikt, om jeg nå skulle fått sjansen. Det er mye som skal til for det altså, men det er uansett lurt å diskutere slikt med kjæresten. Det er bare at jeg føler at jeg virrer så utrolig mye frem og tilbake nå, at jeg er redd han skal bli skikkelig lei av meg og hele samboerprosjektet...