Følesler for en annen

[Gjest Gjest_Stine_*]

Hei,

Jeg har et lite dilemma som egentlig ikke er helt et dilemma heller...det eneste jeg vet er at jeg er litt forvirret og jeg liker ikke å være det i denne situasjonen . Jeg håper noen har noe input på som kanskje kan få meg på rett spor slik at jeg kan komme til en god konklusjon..

Saken er den at jeg har vært bortreist en god stund i et annet land og har møtt mange mennesker som har blitt gode venner. I de siste dagene har jeg funnet meg godt til rette med en annen her, som viser de samme følelsene tilbake. Jeg har en kjæreste og vi har vært sammen i snart 5 og et halvt år, men det som skremmer meg er at jeg ikke har savnet ham som en kjæreste mens jeg har vært bortreist. Og nå som jegs nart skal hjem fra min lille tur, så føles det vondt å dra fra denne andre personen jeg møtte her nede.

Jeg og denne andre personen har ikke hatt noe samleie eller slikt, men vi har klemt mye og pratet masse, flørtet og tullet...jeg har hatt det kjempe fint og følelser som kribling i magen (som jeg ikke har kjent på lenege) kommer nå frem.

Jeg og denne personen bor i to forskjellige land, men vi møtes igjen om et år...men utenom det ser jeg ikke noe "fremtid" i den sammenheng at vi kan bli kjærester.

Alikelvel skremmer følelsen meg at jeg ikke vil dra tilbake men heller bli her.

Burde jeg se hvordan det blir når jeg kommer hjem om noen uker, og så hvordan jeg føler det da før jeg evnt gjør det slutt?

Jeg vil ikke gjøre det slutt pga "en liten sjarm-forelskelse" heller....men hvis jeg tenker tilbake på forholdet mit hjemme så synes jeg at jeg selv mer og mer behandler min kjæreste som en venn og at jeg egentlig ikke synes at vi har det UTROLIG bra....alikevel skremmer det meg å gå ut på "single markedet" etter snart 6 år...nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.

noen tanker?

[Gjest LC]

Det er som om jeg skulle skrevet det selv. Jeg bor også i et annet land for øyeblikket, og har kjæreste hjemme i Norge. Vi har vært sammen i 4 1/2 år, og jeg merker jeg ikke savner han som en kjæreste i det hele tatt. Og jeg har møtt en annen gutt her (som også er norsk) som jeg har blitt veldig betatt av. (Har ikke "gjort noe" med han) Har som sagt vært sammen med kjæresten i flere år men aldri opplevd å få følelser for noen andre.. før nå. Jeg blir skikkelig skremt av tanken på å gjøre det slutt, vi er hverandres første ordentlige kjærester (ble sammen når vi var 16, nå er vi 21) og jeg er jo godt kjent med familien hans osv. Synes det er skummelt å brått skulle bli singel.. Jeg har aldri gjort det slutt med noen før.. Og hva om jeg angrer og han ikke vil ha meg tilbake? Men jeg synes at omtrent siden jul har vi vært mer venner enn kjærester og jeg har tenkt flere ganger på å gjøre det slutt, men det har bare blitt med tanken.

Dette var jo ikke akkurat noe svar til deg da.. Jeg er like forvirret som deg! Håper du får noen mer fornuftige svar og at du finner ut av ting.

[caso]

Er helt logisk forklaring. Dere er langt unan kjærestene deres, og savner nærhet og en mann..

Antar dere glemmer han nye etter litt tid hjemme igjen. Hvis ikke får dere droppe den gamle vante, og bli single en stund.

Det er i alle fall logisk at dere ser på mannen hjemme som mer en venn etter mange år, enn de nye dere møter. Hjemme har dere kjærlighet, der dere er nå har dere forelskelse og hormoner som styrer litt over fornuften.

Endret 22. september 2007 av caso