Single venninner

[Gjest Gjest_Turid_*]

...hvordan jeg skal takle dette!

Jeg er omgitt av en gjeng med jenter som alle er single. Og det skjærer seg tydeligvis med gutter gang på gang.

Selv om det virker som om mennene ikke er interessert, så sender de meldinger, mailer, ringer og jeg vet ikke hva. Det hjelper ikke hva man sier, de fortsetter å ta kontakt hele tiden, og så sitter de igjen såret og fortvilet når det viser seg at han ikke var interessert! Jeg vet at vi jenter har behov for å definere et forhold på tidlig stadium, men hvorfor ta kontakt når fyren allerede har sagt han ikke er interessert? De blottstiller seg jo så utrolig, og ber jo nærmest om å bli såret, og det er veldig frustrerende at de aldri hører på gode råd.

Hva kan man si??

[aline]

som singel, voksen kvinne, må jeg vel si at jeg ikke helt skjønner at du må gjøre noe som helst?

Hvorfor skulle du det?

De er voksne er de ikke?

De tar sine valg, og at det å bli såret er en konsekvens, er jo også noe de da velger med.

Å komme med gode råd er helt ok, men ikke press på gode råd, ikke se på dem som dumme om de ikke følger rådene heller, for det er ikke ditt liv og de har ikke din måte å føle og ville ting på.

Og får de nok av å bli såret, av å satse og prøve for mye på menn de ikke får, vel, så finner de jo det ut når de selv har fått nok, ikke når du mener de bør ha fått nok. ;-)

Ikke for det, det er snillt å bry seg, men som sagt synes jeg ikke du trenger gjøre noe for å hjelpe dem. De er voksne mennesker som selv velger hvordan de vil leve livene sine.

[Daria]

Så lenge de ikke ber deg om råd, trenger du ikke gjøre noe som helst. Det finnes lite som er mer irriterende enn folk som prøver å belære andre om hva de skal foreta seg og hvordan de skal leve...

[Gjest Mysticgirl]

Har også en sånn venninne og hun ber om råd, men tror du hun følger dem? NEI!! Jeg blir så irritert at det går ann å gjøre seg selv sånn til offer hver gang!

[Gjest =tentacle=]

Har svake erindringer om opptil flere patetiske utspill fra meg som singel, og flere blir det sikkert. Jeg holder ikke venninnene mine ansvarlig for dem, så der kan du bare slappe av. Jeg er til og med så hensynsfull at jeg ikke maser på venninner om dem i tide og utide. Regner med at du må høre på alle "hvisatte omatte" som stort sett ender med å sette likhetstegn mellom å ikke være interessert og å være en drittsekk som gir utydelige signaler.

[Gjest Gjest]

Enig med de andre, ikke gi råd, og i hvert fall ikke "forlang" at de følger rådene. Om de BER om råd, og du er drittlei av å tale for døve ører, bør du heller si rett ut at du ikke synes det er noen vits i å komme med råd, og at dere heller enten snakker om noe annet, eller at de kan lette sitt hjerte uten å få så mye tilbakemeldinger fra deg utover at du lytter.

[Gjest Gjest]

...hvordan jeg skal takle dette!

Jeg er omgitt av en gjeng med jenter som alle er single. Og det skjærer seg tydeligvis med gutter gang på gang.

Selv om det virker som om mennene ikke er interessert, så sender de meldinger, mailer, ringer og jeg vet ikke hva. Det hjelper ikke hva man sier, de fortsetter å ta kontakt hele tiden, og så sitter de igjen såret og fortvilet når det viser seg at han ikke var interessert! Jeg vet at vi jenter har behov for å definere et forhold på tidlig stadium, men hvorfor ta kontakt når fyren allerede har sagt han ikke er interessert? De blottstiller seg jo så utrolig, og ber jo nærmest om å bli såret, og det er veldig frustrerende at de aldri hører på gode råd.

Hva kan man si??

Hmmm..lurer på om du kan være min venninne..? Jeg er desverre av den typen som du beskriver her oppe. Det er ikke noe jeg vil,og jeg skulle gitt hva som helst for å forandret meg. Jeg skulle ønske at jeg hadde såpass til selvtillit at jeg lot det meste være opp til fyren,men det har jeg ikke. derfor klamrer jeg meg til håpet at det vil hjelpe at jeg er frampå. Og jeg vet at jeg er den som blir skuffet og såret,gang på gang..men det er litt sånn "denne gangen må det da gå,jeg kan da ikke være pokker så uheldig hver gang?"

Har nettopp vært igjennom det hele engang til forøvrig men denne gangen blottstillte jeg meg ikke i det hele tatt..allikevel sitter jeg igjen såret..Kanskje man ved dette får enda ett større behov av å bli sett å "elsket" som det så klisjeaktig heter.

Jeg kan jo ikke være noen annen enn den jeg er. Nå synes du vel sikkert jeg er tåpelig men jeg tenker at engang så må jeg treffe på en fyr som liker meg for den jeg er.

Hva jeg selv ville ha hørt fra min venninne av "råd" eller trøst er at jeg er av den typen som er veldig følsom og at en dag vil nok den rette uansett dukke opp. Jeg selv er kanskje litt lei av å høre på råd som er beregnet for en helt annen mennesketype enn meg selv.Og dette burde man kanskje som venninne også vite..at det som funker best på en selv ikke kanskje funker på alle andre.

Synes du nesten er en smule egoistisk som starter hele innlegget ditt med "hvordan jeg skal takle dette!" Det er vel kanskje venninnene dine som sliter mest,som kanskje vet de blir såret men lever i håpet om at neste gang ordner det seg,og som har ei venninne som nærmest blir sint fordi de ikke hører på hennes råd. Jeg skjønner det kan være slitsomt men du skal være sjeleglad du ikke er i deres situasjon.

Tror du kanskje tenker litt "enn om alle var som meg.." Det hadde vært kjedelig,hva skulle vi jenter slarve om da

[Gjest Gjest_Turid_*]

Nå må det nevnes at jeg selv er singel også, men jeg er kanskje lykkelig single, jeg vet ikke?? Jeg har selvfølgelig tilbrakt mine stunder med diverse analysering sammen med jentene, er han intr, eller er han ikke? Men etter en melding uten svar, eller hvis han faktisk sier rett ut at han ikke er så intr., så lar man det jo passere? Jeg kan ikke skjønne vitsen i å fortsette med det når man har fått relativt klare signaler på det! Grunnen til at man føler at man blir såret hele tiden, er jo tydeligvis fordi man gjør de samme tabbene hver eneste gang!

Du som kjente deg veldig igjen fra andre siden av saken her, hvilke type råd ville du helst ha hatt? Eller vil du ikke ha råd i det hele tatt? Mitt inntrykk er at folk som letter sitt hjerte også vil ha ett eller annet form for råd. Men neimen om de følger det!!

[aline]

Mitt inntrykk er at folk som letter sitt hjerte også vil ha ett eller annet form for råd. Men neimen om de følger det!!

Det er langt ifra mitt inntrykk, og jeg både er en "lette mitt hjerte-menneske" og kjenner flere av dem.

Ofte er det bare godt å lufte litt frustrasjon, når noen kommer og skal løse problemet, så er det jo ikke det som er målet, løsninger har man gjerne selv, men å få det ut er ofte godt.

Jeg oppfatter det som litt sånn typisk manne-ting jeg, å skulle komme med løsningen når noen letter sitt hjerte, mens kvinner bare trenger å lette det, for å få det ut. (generaliseringer, jeg vet)

[Gjest Gjest]

Hva med de mennene som svarer deg på hver eneste melding da- med KLARE positive svar- og så skjer det ingenting..

[Gjest Gjest_Turid_*]

Ja, de mennene er drit! Men det blir i en annen tråd. Her er det mer snakk om de som får klare signaler

[Daria]

Ofte er det bare godt å lufte litt frustrasjon, når noen kommer og skal løse problemet, så er det jo ikke det som er målet, løsninger har man gjerne selv, men å få det ut er ofte godt.

Det sies jo at delt sorg er halv sorg...

Mitt inntrykk er at folk som letter sitt hjerte også vil ha ett eller annet form for råd. Men neimen om de følger det!!

Et råd som høres fantastisk og opplagt ut i mine egne ører trenger ikke være riktig for venninna mi -jeg kan ikke forlange at hun skal følge rådene jeg gir, selv om hun har bedt om dem. Råd er nettopp råd -ikke ufeilbarlige og obligatoriske løsninger.

[Gjest snusmumriken]

Det er jo ikke noe galt i å gi venner som har problemer råd. Men de trenger ikke å følge dem. Men da synes jeg ikke at de behøver å klage på det etterpå!

[aline]

] Råd er nettopp råd -ikke ufeilbarlige og obligatoriske løsninger.

nemlig, det blir som om ei venninde ber om råd ang hva som passer henne best. Da kommer man jo med råd om hva en selv synes passer, men man kan da ikke bli fornærmet om hun ikke følger dem!

Råd er råd, så får personen selv bestemme hva h*n gjør i de forskjellige situasjonene.

[Gjest gjestensomkjentesegigjen]

Nå må det nevnes at jeg selv er singel også, men jeg er kanskje lykkelig single, jeg vet ikke?? Jeg har selvfølgelig tilbrakt mine stunder med diverse analysering sammen med jentene, er han intr, eller er han ikke? Men etter en melding uten svar, eller hvis han faktisk sier rett ut at han ikke er så intr., så lar man det jo passere? Jeg kan ikke skjønne vitsen i å fortsette med det når man har fått relativt klare signaler på det! Grunnen til at man føler at man blir såret hele tiden, er jo tydeligvis fordi man gjør de samme tabbene hver eneste gang!

Du som kjente deg veldig igjen fra andre siden av saken her, hvilke type råd ville du helst ha hatt? Eller vil du ikke ha råd i det hele tatt? Mitt inntrykk er at folk som letter sitt hjerte også vil ha ett eller annet form for råd. Men neimen om de følger det!!

Jeg som kjente meg igjen ovenfor her..

Jeg skjønner ikke vitsen selv med å fortsette,jeg skulle inderlig ønske at jeg kunne bare ha gitt opp det hele men det er ett eller annet i meg som får meg til å forsette til tross for at jeg bare ender opp med å bli såret. Du er vedig heldig som kan la slike ting bare passere. Jeg er veldig flink til å unnskylde fyrer som egentlig har gjort det ganske klart at de ikke er intr,og på denne måten forsetter jeg å ta litt kontakt selv om det ender med at jeg blir såret.Og jeg er fullstendig klar over at jeg gjør de samme tabbene gang på gang men man håper jo alltid at DENNE gangen er det virkelig annerledes..veeeeldig naivt jeg vet..Jeg har også venninner som har opplevd at typen de er sammen med sa ifra om at de ikke var ute etter noe forhold osv men allikevel så ble de da sammen..selvfølgelig vil man heller satse på en slik sjanse enn at han faktisk ikke er intr..ja,jeg vet,utrolig naivt nok engang men jeg er nå en dagdrømmer.

Når jeg letter mitt hjerte så gjør jeg det ofte fordi det også er godt å bare få det ut..muligens få medlidenhet selv om jeg vet jeg kanskje er min egen fiende..Og om jeg vil ha råd så vil jeg alltid lytte og gi respons. Men føler jeg at rådene jeg får ikke er helt for meg så følger jeg dem ikke..Jeg forventer jo ikke at når jeg spør om råd at det er venninnen min som skal løse dette for meg. Jeg er intr i å finne nye måter å tenke å takle ting på men det er ikke alltid de funker for meg.

Om du ts synes det er så utrolig trasig å høre på hjertesukkene til dine venninner fordi de ikke takler ting like bra som deg så bør du kanskje si ifra til dem at det plager deg såpass mye..bare ett råd

[Gjest antigartner]

Det finnes en bok om dette temaet. Tror en del jenter hadde hatt nytte av å lese denne, men det spørs jo om akkurat de som burde lest den faktisk kjøper den. Lenke til boka er her:

http://www.damm.no/skjoennlitteratur_voksn...kke_interessert

Kanskje det er du som skal kjøpe den, og låne den bort med et glimt i øyet??

[Gjest Gjest_AlmaCity_*]

Den boka har jeg lest, og kan faktisk anbefale den. Man finner alltids en "unnskyldning for fyren. Leser man denne boken er det lettere å unngå det:)

[Snasen]

Det finnes en bok om dette temaet. Tror en del jenter hadde hatt nytte av å lese denne, men det spørs jo om akkurat de som burde lest den faktisk kjøper den. Lenke til boka er her:

http://www.damm.no/skjoennlitteratur_voksn...kke_interessert

Kanskje det er du som skal kjøpe den, og låne den bort med et glimt i øyet??

Ok. Penger bortkasta.

Hvorfor kan ikke folk legge den boka her på hylla å forstå at vi lever i Norge. Ikke i USA. Datingsystemet fungerer helt annerledes der, enn her.

Minner meg om en dårlig artikkel i detnye.

Endret 12. september 2007 av Snasen