overdriver jeg...?

[Gjest StoreSky]

Saken er at jeg bor ikke sammen med min forlovede enda, men vi er forlovet fordi vi ønsker å være sammen resten av livet.

Vi har begynt å snakke litt om julen, han snakker om å dra og besøke sine foreldre, komme til meg 25/26 desember og være med meg resten av julen.

Overdriver jeg når jeg tenker på hvorfor han ikke "vil" feire jul med meg??? Burde han iaf ikke spørre om jeg skal bli med han til hans foreldre?

Jeg synes liksom vi burde iaf prøve og få til å tilbringe julen sammen.

Eller noe i den duren....Mulig jeg bare er sensitiv og redd for å bli alene på julaften!

Mandag blues delux, hehe!

[Rosalie]

Du kan jo så absolutt spørre om ikke dere kan feire julen sammen. Han har sikkert ikke tenkt så langt en gang, gammel vane, vettu...

For øvrig er jeg og samboer hos hver vår familie i julen. Vet ikke hvordan det blir i år, men vi bor begge langt unna foreldrene våre, så det er en av få muligheter gjennom året til å være med blodsfamilien vår. Vi to er jo sammen nesten hele tiden ellers.

[Eeyore]

Hos oss er det ikke vanlig å feire jul sammen før man er en familie. Vet ikke helt hvordan det blir i år, i og med at jeg er gravid, men tror vi kommer til å være hver for oss.

Synes du burde ta det opp med ham på en grei måte. Ulike familier har ulike tradisjoner, så det er ikke sikkert han tenker som deg Men etter en samtale vet dere i alle fall hvor dere står.

[Gjest StoreSky]

hehe! Bra å høre fra dere... Trodde liksom "alle" bare døør etter å feire julen med kjæresten jeg, haha!

Ogja, jeg tenkte ikke tanken på at julen kanskje er den ene tingen han får sammen med familien.... (bursdag, ferier, etc er jo stort sett sammen med meg -med mindre han jobber!!)

Endret 11. september 2007 av Scorpina

[Gjest Gjest]

Storesky! Den skal du ha! Det er første gangen noen har tatt min humor og ironi ved første blikk her på KG!

Lykke til med julefeiring og fortsett å ta det som det egentlig er! Stor ståhei for ingenting og alt!

[caso]

Jul er til for barn vet du..

Så lenge man ikke har barn selv, så drar man til hver sine foreldre, - fordi man er deres barn. Det er iallefall vår skikk Vi har aldri snakket om å være alene sammen i jula så lenge det kun er oss to.

Jeg hadde nok ikke tenkt videre på den saken. Men klart, hadde jeg som mann fått høre at min sambo hadde blitt sittende alene på juleaften, hadde jeg selvsagt tatt henne med hjem til mine foreldre Dette ordner seg nok veldig greit.

[Gjest uuu]

Hmm, jeg har vært sammen med kjæresten i ni år, samboere i sju, men vi har aldri så mye som tenkt på å feire julen sammen, med unntak av de vi var midt i en fem måneders reise en jul. Når vi får barn gjør vi nok det, men frem til da...? Tror ikke det nei, vi har begge mest lyst til å være med våre egne (blods)familier.

Men: Forstår jeg deg rett når du sier at du ellers blir alene i jula? DA synes jeg i så fall at det burde være en selvfølge at han inviterer deg med!

[Gjest Gjest]

Dette har jeg skrevet om i en annen tråd tidligere. Det finnes to typer forhold, det ene er dem som ser på hverandre som familie fra ganske tildig i forholdet og som ikke gjør noe uten å ta den andre til eterettning. Den andre typen er i større grad de som levever mer "ved siden av hverandre" hvor begge har mer individuelle liv som de beriker hverandre med, og hvor de bringer glede inn i livet til partneren. Denne typen har kanskje særbo, og flytter flytter ikke sammen før man evnt får barn, feirer ikke jul sammen før fellles barn/giftemål etc.

Det finnes ikke noe rett og galt her, bare forskjellige måter å leve på og forskjelige måter å se på et partnerskap på. Men det er viktig at man er på samme side med partneren om hvilket forhold man selv vil være i.

Jeg på min side kan ikke se for meg å ikke feire jul med kjæresten min. Det første året vi var sammen gjorde vi ikke det, men jeg dro til ham etter at gavene var åpnet for da klarte vi ikke å være fra hverandre lenger. Vi hadde da vært sammen i 11 måneder, og samboere i et halvt år og så allerede på hverandre som familie. Det å feire jul uten familien ble for oss feil.

MEN han er den første kjæresten jeg har hatt et slikt forhold sammen med. Tidligere har det ikke vært snakk om å feire jul sammen, fordi vi ikke var der enda. Vi var bare kjærester og ikke familie. Så dette er veldig individuellt , og opp til hvert spesifikke forhold egentlig. Det finnes ikke noe som er rett eller galt.

[Xtra_lilje]

Hei! Jeg har kun feiret jul sammen med kjæresten min engang (eks nå)og da feiret begge familien sammen. Synes julaften er en familieting, og det kunne da ikke falle meg inn å feire den med noen andre enn min egen familie! Og det tror jeg gjelder veldig mange andre også. etterhvert som man får barn, blir det en annen setting, men når man er barnløse, så ser jeg ikke problemet med å feire hver for seg. en annen ting er om du blir sittende helt alene på julaften, hvis du ikke har familie - da syntes jeg han burde tatt deg med til sine foreldre. jeg personlig hadde aldri latt mine foreldre i "stikken" på julaften.

[Scorpina]

Tråden ryddet.

Scorpina

-mod-

[Gjest Dixie i.i]

Jeg mener som de fleste her at det er ganske normalt å feire julen med "sin" familie, til man blir gift/får barn. JEg hadde nok ikke blitt med å feire jul hos min kjære, og ville heller aldri tenkt på å invitere han til mamma og pappa. Men nå har han selv allerede spurt om å få feire jul med oss (anstrengte familieforhold) så da skal han vel få lov til det,,,,

[Gjest =tentacle=]

Saken er at jeg bor ikke sammen med min forlovede enda, men vi er forlovet fordi vi ønsker å være sammen resten av livet.

Vi har begynt å snakke litt om julen, han snakker om å dra og besøke sine foreldre, komme til meg 25/26 desember og være med meg resten av julen.

Overdriver jeg når jeg tenker på hvorfor han ikke "vil" feire jul med meg??? Burde han iaf ikke spørre om jeg skal bli med han til hans foreldre?

Jeg synes liksom vi burde iaf prøve og få til å tilbringe julen sammen.

Eller noe i den duren....Mulig jeg bare er sensitiv og redd for å bli alene på julaften!

Mandag blues delux, hehe!

Forloveden din er helt normal Kjenner gifte par som spiste julemiddag hos hver sine foreldre helt til de ble foreldre selv Da bodde de nær hverandre og kunne møtes senere på kvelden om så var, ingen flyavstander og slikt. Hadde det vært snakk om å feire alle juledagene hver for seg, ville jeg nok vært mer motivert for å begynne å feire vekselvis her og der.

[SunC@t]

Folk er nok veldig forskjellige på det området, jeg skjønner kjæresten din godt, jeg

[Gjest]

Oj hehe.. Bare jeg som nekter å dra hjem i år ja.. Aller helst vil jeg feire med sambo, men han skal til mammaen sin i år, muigens vi feirer sammen neste år siden han ikke har det så gøy hos faren sin men men.

Regner med at jeg fra nå av neppe drar hjem i jula, og må jeg så skal jeg i det minste ha med meg noen. Jul hjemme er utrolig kjedelig, og det samme skjer hvert år og det er ikke noe gøy.

[Gjest Gjest]

Vi begynte ikke å feire jul sammen før vi hadde giftet oss. Da hadde vi vært sammen i 6 år (dvs 5 julefeiriger hver for oss først)

[Gjest Opa]

I vår familie er det ikke vanlig å feire jul sammen før man er gift. Min bror og hans samboer har vært sammen i 8 år, og enda ikke feiret julaften sammen Hvert år prater de om hvordan de vil gjøre det, men hun synes synd på sin familie om ikke hun er der, og jeg tror han synes det er moro å være med oss. Men han går ned til hennes familie på kvelden da, etter gaveutdeling.

Min sambo og jeg ble sammen i november og feiret selvfølgelig ikke sammen da. Året etter kom han nedover (familien hans bor 90 mil unna) i romjula, og det var jammen godt... :rødme: Året etter det bygde vi hus og etter det har vi feiret sammen.

[Gjest ¤bella¤]

Vi har vært sammen i 7 år, og feiret sammen to ganger. Dvs. jeg har feiret med hans familie to ganger. Det er pga jeg har jobbet på julaften to ganger, og da frister det ikke å sitte 1,5timer i bil til min familie, mens det er 5 min til hans..

Ellers kommer vi nok til å feire jul sammen den dagen vi får barn. Vi er begge for familiekjære til at vi vil gi opp "vår" jul. Eventuelt når vi får oss større leilighet og kan be begge familier...

MEN om det er snakk om at du blir sittende alene på julaften syns jeg han absolutt burde spurt deg om du vil feire med hans familie.

Endret 11. september 2007 av ¤bella¤

[viren]

Vi har feiret hver jul sammen siden vi ble sammen (5 år), noen ganger har vi vært hos hans familie og noen ganger hos min. Han er den viktigste personen i livet mitt og det ville derfor være unaturlig for meg å ikke skulle tilbringe julen sammen med han. Nå som vi har 2 barn sammen blir det nok til at vi etterhvert feirer julen hjemme hos oss, og heller inviterer foreldrene våre om de ønsker å komme.

[Gjest særa]

Jeg skjønner at jeg er ganske unormal som ikke hadde noe problem med å feire jul sammen med min kjæres familie, og som har gjort det siden. Mine foreldre har feiret sammen med oss innimellom men de ønsker også å være hjemme og feire sammen med mine søsken. De sitter aldri alene på julaften, det hadde derimot mine svigerforeldre gjort da de kun har et barn.

Så lenge man er enige så får hver og en gjøre som de vil er min mening.

[Gjest imli]

Oj, det er visst jeg som er litt unormal her. Synes det er en selvfølge å feire jul med min mann selv om vi ikke har barn. Vi regner med å feire hos våre foreldre annenhvert år sånn i første omgang, så får vi se om vi feirer for oss selv etterhvert når vi får (mange) barn.