wok Skrevet 2. april 2003 #1 Skrevet 2. april 2003 Da jeg var mindre hadde jeg stor glede av å tirre lillessøsteren min. Og hun lot seg lett erte! En periode var det nok at jeg satt med pekefingeren pekende ut i lufta, og kikke på min lillesøster å smile ertent slik bare storesøstre kan. Min søster kunne bli gal av det....og sladra på mamma. "mamma, lille my irriterer meg sååå!". Noen ganger har jeg en lliten følelse av at det er litt søskenkrangel her på forumet også, noen er lette til å tirre på seg og andre lar seg veldig lett tirre. Det er jo ganske underholdene for oss andre, da...
Gjest sexysadie Skrevet 2. april 2003 #2 Skrevet 2. april 2003 Min søster er travelt opptatt med å sette vår mor opp i mot meg og konspirere om hvor mye penger hun kan få ut av henne....
Livets datter Skrevet 2. april 2003 #3 Skrevet 2. april 2003 Jeg og min søster var "bitre fiender" da vi var yngre. Hun var (og er fortsatt) 2 år eldre enn meg, og det var selvsagt viktig for henne å terge "lille meg". Og jeg lot meg også terge, ja. Med årene har jeg blitt mere tålmodig. Tåler mer før jeg sier ifra, men gjør det derimot til gangs når jeg først blir irritert. Til slutt må det nevnes at "søstrene sisters" nå er perlevenner!
Ruby Skrevet 2. april 2003 #4 Skrevet 2. april 2003 Ønsker ikke å ha noe forhold med min søster, hun er bare ute etter å lage bråk. Hun kan få være for seg selv, etter n'te sjanse.
Englepusen Skrevet 2. april 2003 #5 Skrevet 2. april 2003 Jeg har en søster som er to år yngre og når vi var små var det hun som elsket å plage meg. Men så var(er?) jeg nokså temperamentsfull så det skulle ikke så mye til. Tror nok foreldrene vår irriterte seg grønne over oss av og til Men nå er vi gode venner og kan snakke om det meste.
Malou Skrevet 2. april 2003 #6 Skrevet 2. april 2003 Da jeg var mindre hadde jeg stor glede av å tirre lillessøsteren min. Og hun lot seg lett erte! En periode var det nok at jeg satt med pekefingeren pekende ut i lufta, og kikke på min lillesøster å smile ertent slik bare storesøstre kan. Min søster kunne bli gal av det....og sladra på mamma. "mamma, lille my irriterer meg sååå!". Noen ganger har jeg en lliten følelse av at det er litt søskenkrangel her på forumet også, noen er lette til å tirre på seg og andre lar seg veldig lett tirre. Det er jo ganske underholdene for oss andre, da... Mulig at noen ser på denne søskenkrangelen som underholdene. Jeg synes det begynner å bli nok drama jeg, og finner det ikke særlig underholdene lenger... Er forøvrig litt usikker på denne søskenparalellen din, men interessant vinkling er det absolutt allikevel. Jennifer
Eowyn Skrevet 2. april 2003 #7 Skrevet 2. april 2003 Ønsker ikke å ha noe forhold med min søster' date=' hun er bare ute etter å lage bråk. Hun kan få være for seg selv, etter n'te sjanse.[/quote'] Hørtes ikke noe særlig ut da...Er det ikke trist å være uvenner med sin søster?
Gjest Cruella Skrevet 2. april 2003 #8 Skrevet 2. april 2003 Min søster og jeg kranglet forferdelig da vi var små, i dag er vi gode venninner. Det tok over 20 år før vi fikk god kontakt. L-B
Gjest Gjesta Skrevet 2. april 2003 #9 Skrevet 2. april 2003 Jeg er eldst av meg og min søster, så jeg var nok ikke alltid like snill med henne da vi var små... Hadde mye moro på hennes bekostning, ja... Men idag er vi beste venninner, og har såå mye moro sammen! Ingen som er så gooo' som henne! :D
Gjest Kinga Skrevet 2. april 2003 #10 Skrevet 2. april 2003 Søskenkranglingen gav seg hjemme hos oss da vi var henholdsvis 15 og 13 år. Når jeg ser tilbake på det i dag, klarte vi å krangle om de mest idiotiske ting og bagatuller Søskenkrangling er ikke underholdende etter mitt syn, til tider er det pinlig å være vitne til. Småerting er kanskje artig et lite øyeblikk, men om det skjer til stadighet, er det ikke annet enn kjedelig og irriterende å være vitne til. Det samme gjelder forøvrig kjærestepar og ektepar som "mobber" hverandre i andres påhør: Totalt teit. Vibeke
Gjest Vega Skrevet 2. april 2003 #11 Skrevet 2. april 2003 Er to år eldre enn søsteren min. Har hørt at det er den verst tenkelige aldersforskjellen, mye spetakkel og rivalisering osv. Klart vi kranglet, det gikk begge veier. Hun var kanskje minst, men kunne være like fæl... I dag er vi gode venninner - som oftest, men krangler nok oftere og mer enn vi ville gjort om vi ikke var søsken. Bl.a. synes jeg hun har en slags konkurransegreie på gang, også overfor sine venninner - om hvem som er best og mest vellykket, har mest draget osv. Men mest overfor meg! Vi blir alltid venner igjen, men tror at om vi ikke var i slekt, så ville nok dette vennskapet blitt lagt på is for lenge siden. Men for det meste har vi det veldig morsomt sammen da, og kan prate om alt. Vi krangler som regel par ganger i året, da holder vi litt avstand noen uker så er det greit etter en oppklaring på telefon. Foreldrene våre er blitt vant til situasjonen - men hun sladrer stadig til gamlingene, noe jeg ikke gidder, for hva skal vel de gjøre. Synes det er å plage dem unødig. Høres sikkert slitsomt ut med våre stadige krangler, men det er liksom oss da...
Anie Skrevet 3. april 2003 #12 Skrevet 3. april 2003 .. Nå kom jeg på en liten historie om meg og min søster også Vi var som regel alltid i "tottene" på hverandre da vi var yngre (og kan være det litt nå også) Hun er et par år eldre enn meg og det var ikke alltid så lett å ta igjen med henne i barndommen - helt til jeg fikk meg hamster ... Hun var redd for hamsteren og dette visste jeg å utnytte... hver gang vi kranglet, hentet jeg hamsteren og dytta den opp mot ansiktet hennes Jeg hadde vel en ca 5 - 6 hamstere når jeg var liten, så jeg klarte meg jeg :D Ellers husker jeg en historie hvor hun faktisk slo meg, jeg fikk ingen merke - så da gikk jeg i kjøleskapet og tok ketshup under nesa - også gikk jeg til mamma og pappa og sladret :oops: He he... interessant å sammenligne kg krangler med søskenkrangler.
Gjest Embla s Skrevet 3. april 2003 #13 Skrevet 3. april 2003 Da jeg var mindre hadde jeg stor glede av å tirre lillessøsteren min. Og hun lot seg lett erte! En periode var det nok at jeg satt med pekefingeren pekende ut i lufta, og kikke på min lillesøster å smile ertent slik bare storesøstre kan. Min søster kunne bli gal av det....og sladra på mamma. "mamma, lille my irriterer meg sååå!". Lille my: Kanskje du er store søsteren min?! Akkurat slik hadde vi det nemlig!! (jeg var da lillesøsteren som ble "gal" og sladret...)
Gjest Cruella Skrevet 4. april 2003 #14 Skrevet 4. april 2003 Anie, elsket historien din om hamsteren! L-B
Ruby Skrevet 5. april 2003 #15 Skrevet 5. april 2003 Ikke så lenge hun bare er ute etter å lage problemer for andre. Hun utnytter det at vi er familie og det er jeg mektig lei av. Hun har også fått 3 barn som hun bare gir f.. i, og det synes jeg er lite voksent. Det er mange ting som er avgjørende for min beslutning, og hun har fått mer enn nok av sjanser.....
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå