være gift/ikke gift

[evilla]

Lurer på på hva dere mener/vet er forskjellen ved å være gift/ikke være gift....

Og da tenker jeg på alt, spes. juridiske ting...hva endrer seg når en gifter seg.....men også andre ting en kan komme på....

[Saeria]

Man arver hvertfall hvis man er gift. Man får vel gjerne automatisk delt foreldrerett også, men det er det sikkert andre som vet bedre enn meg.

Utenom det rent juridiske, så tror jeg en del føler ekteskapet som en trygghet for forholdet og/eller en bedre ramme å få barn i.

Ellers tror jeg ikke det er rare forskjellen. Hvertfall ikke om en har vært samboer lenge.

Tilhører en et trossamfunn e.l. som fraråder kjærester å bli samboere og heller vente med det til ekteskapet, så tror jeg paret står ovenfor en del større utfordringer. Da skal en lære å leve sammen, godta den andres vaner og uvaner, og den andres rutiner på hvordan ting skal gjøres i heimen som ofte en lærdom en tar med seg fra eget hjem.

En må plutselig forene seg, gjerne etter år som "bare" kjærester. Kanskje skal en også oppdage sexlivet sammen for første gang også.

[evilla]

Ja, mange sier jo her at de ønsker å gifte seg pga de juridiske greiene...men såvidt jeg vet så er det vel bare at en arver hverandre...foreldrett kanskje ja.....også er det vel noe med skatten også? Er det ikke noe der også? Noe mer?

[evilla]

Så kan en jo velge særeie og sånt, er det mange som velger det? Vi skal ikke ha det....

[bunadbrud]

jeg ønsker delvis særeie

[Saeria]

Særeie er ikke en tradisjon i Norge, men enkelte velger dette. De fleste velger å ikke ha dette.

Skatten kjenner ikke jeg til, men det kan hende det stemmer.

[evilla]

Hvordan virker delvis særeie?

[evilla]

Hvordan virker delvis særeie?

[bunadbrud]

jeg er litt usikker sånn helt.. men jeg trodde det utgangspunktet fungerte sånn at det foreligger en ektepakt.

jeg ønsker særeie på særlig fond/aksjer/bankinnskudd samt en del verdifulle enkeltgjenstander som bunaden min, en del arvegods osv. dersom det lar seg gjøre vil jeg også sørge for at all evt. arv fra mine foreldre el. tilfaller meg som særeie, da særlig evt. hytta vår/huset el.

begunnelsene mine er mye det at det ligger an til at jeg kommer til å på sikt få en mye bedre betalt jobb en min kjære, og derfor ønsker jeg at ved en evt skilsmisse (som selvsagt ikkje skal forekomme) så skal jeg få det jeg selv har opparbeidet meg.

kanskje jeg er egoistisk, men eg syns det er feigt å satse på noe annet, da all statestikk viser at det er kvinnene som taper ved skillsmisser.

[bunadbrud]

Fant dette btw... Kilde: Brønnøysundsregistrene

Ektepakter om særeie

Etter loven har ektefellene i utgangspunktet felleseie. Men hvis ektefellene finner at felleseie ikke passer for dem, kan de inngå avtale om å avvike fra felleseie. Dette kan de gjøre ved å avtale fullt eller delvis særeie. Særeiet kan også tidsbegrenses og det kan gjøres betinget av at ektefellene ikke får barn sammen.

Fullt særeie

Ektefellene kan bli enige om at alt de eier eller senere måtte komme til å eie skal bli særeie. Dette kalles fullt særeie.

Delvis særeie

Avtaler om særeie kan begrenses til bestemte eiendeler eller til en del av ektefellenes formue. Dette kalles delvis særeie.

De enkelte eiendelene som skal være særeie må normalt nevnes uttrykkelig i ektepakten. Det som ikke er spesifisert som særeie blir da felleseie. Ektefellene kan for eksempel ønske at en bestemt hytte skal være særeie mens alt det de ellers eier skal være felleseie.

Ektefellene kan også avtale delvis særeie for en bestemt andel av formuen. For eksempel kan de avtale at 50 prosent av en eiendel skal være særeie, mens den andre halvparten skal være felleseie.

Tidsbegrenset særeie

Ektefellene kan opprette tidsbegrenset særeie. Det vil si at de kan avtale særeie for et visst antall år. Hvis ekteskapet fremdeles består etter disse årene, opphører avtalen og ektefellene får felleseie. Ved å avtale tidsbegrenset særeie slipper de å inngå ny ektepakt for å gjenopprette felleseie.

Betinget særeie

Ektefellene kan også bestemme at de skal ha særeie så lenge de ikke har felles livsarvinger. Særeiet blir da automatisk omgjort til felleseie når ektefellene får barn sammen.

Det er mulig å kombinere avtaler om tidsbegrensning og betingelse om felles livsarvinger. Ektefellene kan for eksempel avtale at særeiet skal omdannes til felleseie når ektefellene får barn eller senest etter fem år.

Særeie i livet - felleseie ved død

Ektefellene kan avtale at særeie skal omdannes til felleseie ved død ("særeie i livet - felleseie ved død"). Ved en slik avtale kan en ektefelle sikre seg mot likedeling ved skilsmisse. Men blir ekteskapet oppløst ved at en av ektefellene dør vil den etterlatte få de samme rettighetene som felleseie gir lengstlevende.

Ektefellene kan også avtale at det bare er hvis en bestemt av dem dør først, at særeiet ikke skal gjelde.

Avtale om at særeie skal omdannes til felleseie ved død, kan gjøres for hele formuen, eller deler av den enes eller begges formue.

Avtale om å sitte i uskifte med særeie

Ektefellene kan avtale at den som lever lengst, skal ha rett til å sitte i uskifte med særeiet eller med deler av særeiet. Det vil si at lengstlevende får overta både særeie-midlene og midlene fra felleseiet, og at han eller hun i utgangspunktet får råde fritt over dem. Avdødes arvinger vil først få sin arv når uskifteboet skal skiftes.

Hadde den avdøde barn fra tidligere forhold, kan lengstlevende sitte i uskifte bare hvis disse barna (særkullsbarna) har gitt sitt samtykke til det.

Avtaler om å sitte i uskifte med særeie kan også begrenses til bare å gjelde hvis en bestemt av ektefellene skulle dø først.

[Stine66]

Vi har allerede vært samboere i over 6 år, og har to barn sammen, så hverdagen vår blir ikke annerledes etter at vi er gift. Men det føles litt tryggere i tilfelle noe skulle skje med en av oss.

Særeie tror jeg ikke vi trenger å bry oss om, alt vi har hat vi skaffet oss sammen, ingen som hadde noe av verdi med seg inn i forholdet. Hus og bil står på oss begge, og vi har felleskonto, så alt vi kjøper er vårt. Greit å ha det slik.

[Gjest Giftet med 070907]

Etter å ha vært samboere i fire år, giftet vi oss i helgen. Jeg må hele tiden minne meg på at jeg faktisk er gift nå. Så liten forskjell var det for meg

Etter tre runder med prøverør skal vi nå sette igang med adopsjonssøknad. Da sier loven uttrykkelig at man må være gift. Det er vel den største grunnen til at vi valgte å gjøre dette NÅ. Endel av dere skriver tryggheten, det er jo klart, nå er vi to. Økonomi og den slags har vi fortsatt hvert vårt. Hver vår lønnskonto. vi har opprettet særeie på det vi hadde inn i ekteskapet, for min del er dette studielånet , for hans del en bil og et bankinnskudd. Felleseie for det vi anskaffer oss i fremtiden. For disse eiendelene gjelder felleseie ved død, særeie ved skilsmisse.

Vi har begge vært ute i hardt vær tidligere, og vil ikke brenne oss igjen!!

Ellers er det ikke stor forskjellen. Har jo opplevelsen fra bryllupet da, som var kjempefint :love: Fin dag hos frisøren, fin vielse, spesielt fin tale fra presten, og kvelden da. Kjempemoro

[Susan Sto Helit]

Gifte lignes sammen, så hvis den ene har mye gjeld og den andre har mye penger, så slipper man formueskatt. Det skjer ikke med samboere.

Og så er det jo det at gifte med felles barn kan sitte i uskiftet bo, hvis den ene dør. Med samboere må skiftet taes, og arvingene betales ut.

[Gjest AnneShirley]

også er det vel noe med skatten også? Er det ikke noe der også?

Det forutsetter at den ene tjener svært lite og blir forsørget av den andre (slik at man kommer i skatteklasse 2).

For de fleste vil ikke det å gifte seg innvirke på hva man betaler i skatt.

[Gjest AnneShirley]

Gifte lignes sammen, så hvis den ene har mye gjeld og den andre har mye penger, så slipper man formueskatt. Det skjer ikke med samboere.

Ah. Du har rett. Det med formue kom jeg ikke på..

[evilla]

Vi har allerede vært samboere i over 6 år, og har to barn sammen, så hverdagen vår blir ikke annerledes etter at vi er gift. Men det føles litt tryggere i tilfelle noe skulle skje med en av oss.

Særeie tror jeg ikke vi trenger å bry oss om, alt vi har hat vi skaffet oss sammen, ingen som hadde noe av verdi med seg inn i forholdet. Hus og bil står på oss begge, og vi har felleskonto, så alt vi kjøper er vårt. Greit å ha det slik.

Samme her hos oss, vi har vært sammen i så mange år at vi deler på alt, samme konto...og alt vi eier står på begge to. Så da er det ikke noe vits i å ha særeie. Men jeg kan forstå at det i mange tilfeller kan være greit å ha.

Spesielt hvis man gifter seg for andre gang kanskje eller er litt eldre, slik at en tar med seg en del mer av verdi inn i ekteskapet. Da må det jo være veldig greit med denne ordningen.

[Saeria]

Gifte har også forsørgerplikt, så lenge ikke forsørgerevne er brukt opp.