Hva gjorde dere? Om kompromiss..

[KræsjPink]

Jeg og sambo blir aldri enige når vi diskuterer bryllup. Begge vil gifte seg, pga de juridiske rettighetene etc, men vi er totalt uenige om feiring, og det ser ikke ut som vi kommer noen vei heller. Foreløpig er vi uforlovet (jeg orker ikke bryllupsmas som gjerne følger straks man får ring på fingeren), og det kommer vi til å forbli så lenge vi er uenige om feiringen. (Han vil vel helst være forlovet)

Jeg ønsker å ta alt på tinghuset og hoppe på et fly til utlandet. (Hadde familien vår bodd i nærheten, kunne vi hatt en liten middag med kun foreldrene våre til stede, men jeg synes det er tull at de skal reise land og strand for en middag, og han mener vi da skal ha besteforeldre+søsken+noen venner og da blir jo det straks en stor fest...)

Jeg hater oppmerksomthet, og et stort bryllup er utenkelig! Jeg har inget behov for å leke "prinsesse for en dag", og hele bryllupsgreiene med tradisjoner og alt,...blææ....

I tillegg har jeg familie jeg misliker så sterkt, at jeg aldri noensinne ville hatt de i bryllupet mitt (og mamma mener man ikke kan utestenge folk "bare" fordi man ikke kommer overens).

Han vil ha stort, stort, stort tradisjonelt bryllup med familie, venner og alt som er. 100 gjester? ja takk......

Vil gjerne høre erfaringer fra dere som har vært i samme situasjon!! Hva gjorde dere?? Noen gode råd?

(P.s sånn at spekulantene slipper å lure, både jeg og sambo har alle planer om å holde sammen resten av livet, selv om det blir som ugifte)

[Gjest Blondie65]

Da foreslår jeg følgende kompromiss.

Dere og forloverne tar turen til tinghuset eller presten eller vigselsmannen fra HEF (stryk det som ikke passer) og blir gift. Så tar dere strake veien til utlandet og nyter en koselig bryllupsferie.

Når dere kommer hjem lager dere en stor vennefest der det hele er litt mer uformelt (ingen taler eller slikt og ikke noe kakekutting eller lignende). Han får sin store fest, og du får din kjappe vielse.

[*Emma*]

Hos oss var det motsatt.

Jeg ønsket full pakke: kjole, kirke, blomster, romantikk, selskap, dans osv osv.

Han ønsket bare å VÆRE gift.

Vi dro til USA og giftet oss der. Opprinnelig tenkte vi at det kom til å bli oss 2 og barna våre. Men da vi fortalte det til andre var det flere som ble med så vi var totalt 15.

Jeg fikk: romantikk til de grader, kjole, blomster, kake og nydelig seremoni samt deilig middag etterpå...

Han slapp: kirke, prest (nesten...vi hadde prest, men seremonien var helt uten kristent inhold), sanger, vals og masse oppmerksomhet.

Vi hadde en helt sinnsykt flott dag. Jeg ville ikke byttet den mot et tradisjonelt bryllup for alt i verden. Og han som syns selve bryllupet var "bortkastede penger" syns i ettertid at vi hadde hatt det såååå fint. Og han er glad vi valgte å ha det "litt ordentlig" likevel

Endret 11. september 2007 av *Emma*

[KræsjPink]

Vennefest føler jeg blir som å utsette bryllupsfesten. (Spesielt siden vennene våre bor over hele landet, og de måtte ha planlagt det i god tid for å kunne komme. I tillegg hadde nok familien blitt grådig fornærmet.)

Jeg har vært inne på det som *Emma* nevner, reise til utlandet og ha en liten seremoni der. Jeg kunne godt tenke meg det, men tror ikke sambo er så gira.

takk for svar:)

[Gjest Giftet meg 070907]

Jeg ønsket meg tradisjonelt stort bryllup, han ønsket det lite og rolig. Vi ble enige om å ha kun den aller nærmeste familie tilstede, samt forlovere. For å gjøre det LITT enklere, hadde det på en fredag!! brøt liksom litt med det som er vanlig.........og gjorde det litt mindre formelt.

Vielsen foregikk i kirke, med prest og tekstlesing og det hele. Det kom endel kjente og så på oss, og det var bare koselig.

Etterpå dro vi og forloverne hjem til oss og delte en liten flaske vin, i mangel av champagne............ før vi dro ut til hotellet der vi skulle være om kvelden.

Om kvelden hadde vi fest, med tre-retters middag, taler, kakekutting og sanger, samt leker for barna.

Vi hadde mange diskusjoner underveis; for å sitere noe av det han sa; "du skal vel ikke ha brudekjole????" (han mente jeg kunne kjøpe en enkel sommerkjole på Lindex/ Hennes& Mauritz, "skal du til frisør????? du er jo så fin som du er...............", "sanger???????nei takk"!! Jeg var til tider kjempesint og frustrert.

På søndag, da alle hadde reist, satt vi og oppsummerte litt.

"Jeg er glad vi gjorde som vi gjorde", sa han, "synes det var en kjempetrivelig kveld!!!".

Det er noe eget å feire dette sammen med de man er aller mest glad i, foreldre, barn, nieser og nevøer, søsken.

Alle syntes det var en trivelig kveld. Til og med min gamle mormor som tross alt hadde reist lengst for å komme i bryllup koste seg stort.

Jeg trumpet litt igjennom mine ønsker , skal innrømme det. Men det viktigste er jo at vi begge er komfortable med løsningen, og det var vi da den store dagen opprant.

[omoya]

Kjenner meg igjen i den problemstillingen. Hos oss er det min samboer som ønsker et tradisjonelt bryllup, mens jeg ikke ønsker å gjøre noe big deal ut av det hele. Jeg så for meg å reise utenlands, bare han, jeg og eventuelt forlovere, men dette var helt utenkelig for ham. Han ville ha familie tilstede. Helst hele slekta. Så vi ble enige om å inngå et kompromiss! Vi reiser til Sverige, en kjemperomantisk øy på vestkysten der familien min har hytte, og gifter oss der! Vi ber bare vår nærmeste familie (foreldre, søsken, nieser, nevøer og noen nære venner), til sammen rundt 25 gjester. Vielsen skal forgå i kirken, mens festen skal holdes i hagen på hytta. Hele greia skal være ganske avslappet og uhøytidlig, men vi skal ha de "mest vanlige" bryllupselementene (altså kirke, kjole, kake, fotografering). Da får han de tradisjonelle tingene han ønsket seg, og jeg får den ikke-stressende forberedelsestiden og atmosfæren jeg håpet på.

Lykke til

[*Emma*]

Finn et konkret forslag i utlandet. Undersøk nøye og legg det frem for ham etterpå. Når han hører vi reiser til utlandet kanskje han ser for seg at det ikke blir "ordentlig bryllup". Men det kan det godt bli selvom dere er påen strand eller i en sjømanskirke. Vi leise feks et privatrom m bar og servitører/bartendere påen kjempe fin restaurant. Der spiste vi 7 retter, drakk vin og drinker og avsluttet kvelden m fyrverkeri Det ble liksom bryllupsfest (som jeg ønsket) men ikke styret (som mannen ikke ville ha).

Det er kanskje lettere for ham å se for seg at det blir bra om du har noe mere konkret, bilder og infoog priser og menyer etc etc?

Og for meg (som var den som i utgangspunktet ønsket stort og tradisjonelt) så måtte jeg liksom bare tenke litt annerledes....

Hva var viktigst?

Jo, å bil gift - samt at vi fikk en dag som ikke bare jeg koste meg på men også mannen min