Krangel

[Gjest Gjest]

Hvorfor blir enkelte damer stille om det er noe galt?

Hvorfor ikke prate om det istede? Er det for at partneren skal få en sjangse for å skjønne hva som gjorde henne opprørt?

Er det pga. av stoltheten sin? Er frusterende når det ikke går an å snakke om ting, men at det skal gå en uke før man snakker ordentlig sammen igjen.

[Gjest Gjest]

Er vel ikke altid like enkelt for mannfolka å forstå hvorfor vi kvinner oppfører oss sånn og sånn nei.... Men tror nok du er inne på noe her, vi vil gjerne at dere skal sjønne oss uten at vi trenger å si noe som helst. Ikke særlig god/ rask måte å løse ting på nei

Så istedet for å SI at vi er dritt lei av å plukke opp skitne boxere fra badgulvet etter mannen i huset, så setter vi oss ned og er sure, i håp om at han skal se at vi er sure, forstå hvorfor, og gå på badet å legge de skitne boxerne i skittentøyskurven (og gjerne sette på en maskin ), og deretter komme å gi oss en klem og si unnskyld...

Og som om ikke det er nok, så kan vi finne på å bli enda surere fordi han ikke forstår hvorfor vi er sure... og da baller det på seg...

Hva kan stakkars mannen gjøre i en slik situasjon? I stedet for å lete etter årsaken på egen hånd (kan jo ta tid før han "treffer blink"..), så er vel raskeste vei å forsøke å få igang en samtale med dama, og ta det derfra? Er det noen som har bedre forslag?

[Gjest Gjest]

Er vel ikke altid like enkelt for mannfolka å forstå hvorfor vi kvinner oppfører oss sånn og sånn nei.... Men tror nok du er inne på noe her, vi vil gjerne at dere skal sjønne oss uten at vi trenger å si noe som helst. Ikke særlig god/ rask måte å løse ting på nei

Så istedet for å SI at vi er dritt lei av å plukke opp skitne boxere fra badgulvet etter mannen i huset, så setter vi oss ned og er sure, i håp om at han skal se at vi er sure, forstå hvorfor, og gå på badet å legge de skitne boxerne i skittentøyskurven (og gjerne sette på en maskin ), og deretter komme å gi oss en klem og si unnskyld...

Og som om ikke det er nok, så kan vi finne på å bli enda surere fordi han ikke forstår hvorfor vi er sure... og da baller det på seg...

Hva kan stakkars mannen gjøre i en slik situasjon? I stedet for å lete etter årsaken på egen hånd (kan jo ta tid før han "treffer blink"..), så er vel raskeste vei å forsøke å få igang en samtale med dama, og ta det derfra? Er det noen som har bedre forslag?

Ja, jeg tror det er noe som skurrer nå...

Men det som er så frustrerende er at etter planen skal vi møtes i morgen og spise middag. Jeg setter meg på flyet i morgen. Hun har ikke sagt noen ting de siste dagene. Så hun har heller dermed heller ikke avlyst middagen i mine øyne, men hvem vet... Prøvde å avtale et sted vi kunne møtes før vi gikk å spiste med den meldingen jeg sendte, men fikk ikke svar. Så om jeg ikke har fått svar i morgen tidlig, så sier jeg at jeg venter på ett bestemt sted ett klokkeslett å håper hun kommer :-) Har hatt god kontakt så lenge nå, så synes at hun kan komme, selv om jeg muligens har sagt noe dumt sist gang vi snakket sammen. Kommer hun ikke, tror jeg gir opp.

[Gjest StockDama]

Sier vi ifra om alt som plager oss så blir vi anklaget for å mase, sier vi ingenting så blir vi anklaget for å være umulige og vanskelig.

lose lose situation..

[SunC@t]

Jepp.

Sier man for mye, så overanalyserer man eller er ei kaklete masekjerring, sier man minst mulig, er man sur, mutt og vrang.

Det skal ikke være enkelt, skal det vel ?

[Gjest milkyway]

Sånn blir det ikke her. Hadde en liten situasjon på søndagen hvor begge var trøtte og irriterte og han kom med en kommentar. Sa bare "Kjeften, skjerp deg, jeg prøver faktisk bare å hjelpe" og så var jeg ikke sur mer. Hadde aldri klart å sitte og surmule uten å si hva som er galt, da bygger det seg bare opp til jeg eksploderer.