Gå til innhold

Hvorfor forsvinner ikke følelsene mine..


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei!For litt over to år siden traff jeg det som jeg trodde skulle bli mannen i mitt liv. Jeg falt pladaks og hodestups for ham, har aldri følt meg så forelsket før. Etter mye frem og tilbake (han var jo da singel, men hadde mange damer etter seg som skapte endel problemer) ble vi et par. Vi har vært hverandres bestevenner hele tiden, hatt mange flotte reiser og er veldig like i våre interesser og nysgjerrighet. Men jeg har alltid følt at han ikke har vært helt 100% i forholdet, og jeg har alltid hatt en urolig følelse av at jeg ikke stoler på ham - mye pga tidligere historier om utroskap, og alle disse damene som hang rundt ham i starten. Han fortalte meg rundt jul at han var usikker på følelsene sine, han ville gjerne at de skulle være der siden alt annet var så rett mellom oss, men at han ikke følte at jeg var den rette for ham.. så rundt påske gjorde vi det slutt, men begge ønsket å være venner. Siden den gang har han gått videre og møtt en ny dame. Jeg har nå sagt at jeg ikke orker å ha mer kontakt med ham, rett og slett fordi jeg ikke er over ham og et vennskap mellom oss blir helt umulig for min del. Jeg føler jeg er helt på felgen her nå - hvorfor klarer jeg ikke å komme videre? det er flere menn som er interessert i meg, men ingen er interessante - alle tanker kverner rundt ham, og at han nå er med en ny dame...men det er ingenting jeg heller vil enn å treffe en, men alt blir så feil når jeg føler som jeg gjør.. hvorfor skal det være slik? hvorfor klarer jeg ikke bare å stenge ham ute fra hodet mitt? :tristbla:

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Joiner klubben jeg, det skal ikke være enkelt. Har ikke kommet så langt at jeg har klart å kutte kontakten dessverre. Min har ingen dame enda, så jeg er kjekk å ha innimellom, men sammen med meg vil han ikke være :( Skulle ønske jeg klarte å be ham dra til Blokksberg, jobber med saken.

Stor :klem: til deg hvertfall, får håpe klisjeen "ute av syne, ute av sinn" slår til etter hvert.

Skrevet

Er ikke veldig lett å bare glemme en man har hatt sterke følelser for , men alt går over om man bare gir det litt tid ..

Tror noe av trikset ligger i å innse at den andre personen virkelig ikke vil ha en , så en ikke går rundt og gir seg selv falske forhåpninger om at hvis atte dersom atte blah blah skjer , så kan det bli oss .

Det mest irriterende er jo at mange xer driver litt sånn med å holde folk på gress en stund etter at det blit slutt , ala vi kan jo holde kontakten ol .

Jeg er desverre en av dem som ofte kan finne på å gjøre dette selv , men jeg vet egentlig at grunnen til at en gjør det slutt første gangen er velbegrunnet og det er fordi man rett og slett ikke har de riktige følelsene og vil bort ...

Tror ikke alltid en mener det på den måten , bare snålt å bryte sånn veldig tvert etter at har vært så nær hverandre .

Skrevet

Know the shitt. Har ennå ikke klart å glemme en eks som jeg elsket utrolig intenst... og utrolig fort.

Eneste trøst er at savnet blir mindre med tiden... Jeg håper det forsvinner helt en dag.

Skrevet

ja, tiden leger alt.... trodde vi skulle klare å bevare et vennskap, men så lenge jeg føler som jeg gjør,er det dødfødt. og enkelte dager er verre enn andre - som i dag, da jeg vet han her hos henne, så blir minnene om ham enda sterkere... tenker på ting han gjorde med meg; som småting at han alltid strøk håret bort fra pannen min - og så tenker jeg på om han gjør det med henne nå:( forferdelig destruktivt, og jeg vil jo ikke ha en mann som ikke elsker meg - jeg vil bare at det skal gå over; at jeg en dag oppdager at jeg ikke lenger tenker på ham og føler for ham

Gjest Trolletrine
Skrevet

Been there,done that :tristbla: Jeg endte med å bryte tvert over.Gråt nesten i strekk i 1 uke :fnise: ,og gikk videre...Det som hjalp meg,var faktisk å tenke på hvor dårlig han behandlet meg(ved å holde meg på gress osv), at jeg fortjente bedre,og at jeg ikke ønsket å ha et slikt liv hvor jeg alltid kom til å bli nr 2.

Mitt tips til deg er å slutte å forherlige han(hvis han er så fantastisk,så behandler han vel ikke folk sånn som han behandler deg???)Og vil du VIRKELIG ha en mann som ikke vil ha deg?Jeg garanterer deg,-det går over tilslutt!!! :)

Skrevet (endret)

Siden du ikke kommer over ham, kan jeg bare anta at du fantaserer om ham. Kanskje du skaper deg drømmeforestillinger om hvordan dere ville hatt det sammen, og det gir deg en svært god følelse samtidig som det er trist, fordi det ikke skjer.

Den forestillingen er falsk. Det du kjenner, er tvetydigheten som ligger i grenselandet mellom håp og tap. Unngå for all del melankolsk musikk, for den er bygget opp rundt nettopp det samme, vekselen mellom dur og moll. Det lysner- det mørkner.

Du utholder smerten, fordi du håper på forløsning.

Oppmerksomheten og det i deg som vil bli elsket, er ikke mettet. Du vil ikke ha disse andre fordi de metter deg ved første øyekast. Du tenker at denne mannen der ute er selve hovedretten i livet ditt. Det er nok ikke sant. Se på hva du sier om ham. Ikke gjensidig, utroskap bak seg, rastløs sjel med hunger for nytelse, er det som slår meg, den typen forbruker andre til de vil slå seg ned fordi de er slitne av livsstilen. Og da gjør de kanskje det, men hungeren vil være der. Den hovedretten du ønsker deg, den er kald. I beste fall lunken. Den er dessuten litt råtten. Og du vet det. Og jeg skal love deg at fordøyelsen din trenger noe helt annet.

Ikke hold fast på smerten som ofte er en trøst i tomheten, fordi den er en ekte følelse. Det er et tap du må ta innover deg, og så må du legge håpet i tiden framover, vekk fra denne fyren.

Du vil høste god frukt nå, men du må så disse frøene først, og vente til nye trær har fått vokse en stund.

Endret av Aftenvandrer
Skrevet
Siden du ikke kommer over ham, kan jeg bare anta at du fantaserer om ham. Kanskje du skaper deg drømmeforestillinger om hvordan dere ville hatt det sammen, og det gir deg en svært god følelse samtidig som det er trist, fordi det ikke skjer.

Den forestillingen er falsk. Det du kjenner, er tvetydigheten som ligger i grenselandet mellom håp og tap. Unngå for all del melankolsk musikk, for den er bygget opp rundt nettopp det sammen, vekselen mellom dur og moll. Det lysner- det mørkner.

Du utholder smerten, fordi du håper på forløsning.

Oppmerksomheten og det i deg som vil bli elsket, er ikke mettet. Du vil ikke ha disse andre fordi de metter deg ved første øyekast. Du tenker at denne mannen der ute er selve hovedretten i livet ditt. Det er nok ikke sant. Se på hva du sier om ham. Ikke gjensidig, utroskap bak seg, rastløs sjel med hunger for nytelse, er det som slår meg, den typen forbruker andre til de vil slå seg ned fordi de er slitne av livsstilen. Og da gjør de kanskje det, men hungeren vil være der. Den hovedretten du ønsker deg, den er kald. I beste fall lunken. Den er dessuten litt råtten. Og du vet det. Og jeg skal love deg at fordøyelsen din trenger noe helt annet.

Ikke hold fast på smerten som ofte er en trøst i tomheten, fordi den er en ekte følelse. Det er et tap du må ta innover deg, og så må du legge håpet i tiden framover, vekk fra denne fyren.

Du vil høste god frukt nå, men du må så disse frøene først, og vente til nye trær har fått vokse en stund.

Poetisk :)

Skrevet

Jeg tror man ikke egentlig kommer over en person som man har hatt så sterke følelser for.

Man lærer å leve med den. Verden og livet går videre. Men deep down,tror jeg følelsene er der for bestandig.

Skrevet

Takk for et flott innlegg, Aftenvandrer - virkelig poetisk skrevet :) Tror det er mye der som stemmer, bortsett fra at jeg drømmer om at det kunne blitt oss to. Jeg har ingen illusjoner om at vi kunne fått det flott og fantastisk sammen igjen, og selv om følelsene mine ikke er over, så er fornuften det - om det høres logisk ut :)

Jeg vet jo og har visst det lenge at han aldri kan gi meg det livet jeg ønsker og at han ikke vil ta i mot det jeg har å gi ham. All fornuft sier meg at dette er det beste, at dette vil gå over og jeg vil treffe en ny som vil gi mer av seg selv og som vil besvare mine følelser. Da vi var sammen, håpet jo at det kunne bli oss, men jeg hadde hele tiden en magefølelse og intuisjon som sa at det motsatte. men så har jeg vært så forelsket som jeg aldri har vært før, og vi hadde mange gode perioder. Jeg vet jeg bare må gjennom dette, og at det går over - men akkurat nå, da jeg har fått høre at han har truffet en ny en - da raser det som verst. Skulle ønske det fantes en av-knapp i hodet :tristbla:

Skrevet

-og så vil hun nye høre at han har truffet enda en ny en. Og verden har forandret seg igjen. Send ham ut i periferien av dine tanker, til han siger ut i ingenmannsland av seg selv.

Gjest I samme båt
Skrevet

Jeg har nok ikke noen forløsende ord å komme med....Bare at jeg er i samme situasjonen...

Jeg ville så gjerne at vi skulle være venner fordi jeg trodde at det ville bli bra å bare være sammen med han. At jeg kunne klare meg med smuler..Det er klart at jeg hadde forhåpninger om at han skulle få de samme følelsene for meg som jeg har. Men det ble for vondt å være venner med en som man er dypt og inderlig forelsket i.

Jeg måtte skjule følesene for han, og han behandlet meg som en god venn. Jeg fikk vite om alle nye damene hans, han viste bilder av de osv...Til slutt brøt jeg sammen, og da ble han sinna på meg fordi jeg hadde ført han bak lyset og ikke sagt fra at jeg var kommet over forelskesen.

Jeg prøver å holde meg unna han, men vi jobber sammen så det er ikke så lett. Og så ringer han til meg og later som ingenting. Jeg orker ikke å be han om å la være å ringe til meg. Men jeg har sagt at jeg vil ikke høre detaljer om damene hans..Innimellom respekterer han det.

Men jeg har så lyst å slippe disse følesene og komme meg videre i livet. Treffe en mann som jeg kan være glad sammen med og som jeg kan føle gjensidig kjærlighet til. Men jeg aner ikke hvordan jeg skal få det til.....

Kanskje jeg må må flytte langt bort og få meg ny jobb og begynne på et helt nytt liv......

Fordi dette sliter meg i stykke.,

Skrevet
Joiner klubben jeg, det skal ikke være enkelt. Har ikke kommet så langt at jeg har klart å kutte kontakten dessverre. Min har ingen dame enda, så jeg er kjekk å ha innimellom, men sammen med meg vil han ikke være :( Skulle ønske jeg klarte å be ham dra til Blokksberg, jobber med saken.

Min har heller ingen dame ennå, men nå har jeg bare gitt beng i å ta kontakt med ham, så nå er det han som er needy for å si det på den måten..

Men håper alt ordner seg for deg trådstarter! Det går over etter en stund, du får bare ta tiden til råd!

Skrevet

Tråden ryddet.

Scorpina

-mod-

  • 2 uker senere...
Skrevet

Jeg er litt sent ute her selv, men vil bare tilføre at jeg skjønner problemet. jeg er akkurat gått ut av et to års samboerforhold, og det er jo supervanskelig å ikke inkludere den personen i livet mitt lengere, at han ikke er del i noe i livet mitt lengere. Det er nesten uutholdelig.

Jeg har vært supersosial til tider, men sitter det med et relativt tomt blikk. Glad når dagen er over, trist når jeg våkner halv seks om morgenen, gråter igjen, ogsåvidere. Kan det ikke bare gå over??

Alle sier ikke venner, men det er for rart å kutte helt, iallefall med en gang?

Skrevet
Jeg er litt sent ute her selv, men vil bare tilføre at jeg skjønner problemet. jeg er akkurat gått ut av et to års samboerforhold, og det er jo supervanskelig å ikke inkludere den personen i livet mitt lengere, at han ikke er del i noe i livet mitt lengere. Det er nesten uutholdelig.

Jeg har vært supersosial til tider, men sitter det med et relativt tomt blikk. Glad når dagen er over, trist når jeg våkner halv seks om morgenen, gråter igjen, ogsåvidere. Kan det ikke bare gå over??

Alle sier ikke venner, men det er for rart å kutte helt, iallefall med en gang?

Den gode siden av livet som skal få en videre, er ikke etterdønninger av noe som var godt, men som endte, men noe nytt og annet. Det ligger for mye smerte bak en slik sødme som du ser ut til å ønske deg.

Skrevet

Har dessverre ingen gode råd å komme med, men jeg vil bare fortelle at jeg har vært gjennom det samme selv. Jeg er kanskje mer ekstrem enn de fleste for jeg har brukt snart 7 (!) år på å komme over min "flamme", og enda er jeg ikke ferdig..

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...