Misunnelse

[Gjest Jenna88]

Misunnelse er et tema som går igjen her på KG, derfor tenkte jeg å spørre det (i utgangspunktet) enkle spørsmålet;

- Hvem/hva blir du misunnelig på, og hvorfor?

- Forsøker du å skjule sjalusien, eller lar du den komme til uttrykk på en eller annen måte?

- Merker du at du bevisst, eller ubevisst, kan forandre oppførsel ifht. den du er misunnelig på?

For å svare på mine egne spørsmål:

Jeg blir sjelden sjalu, men jeg merker at jeg blir litt "svartsjuk" når venninnene mine får kjæreste e.l og jeg er inne i en dårlig periode av forholdet/ nettopp har slått opp med kjæresten. Eller jeg kan bli misunnelig hvis venninnene mine har mulighet til å ta seg en del fritid, mens jeg jobber med viktige innleveringer eller oppgaver, eventuelt har generelt mye å gjøre.

Forsøker å virke positiv på deres vegne, men jeg tror nok at de som kjenner meg best merker at jeg er litt sjalu.

[Gjest imli]

Det er vel ganske mennskelig å bli misunnelig eller sjalu. For min del, er det skjelden jeg blir sjalu, men det hender vel. Misunnelig kan jeg bli på folk som kommer veldig lett til ting, dvs får det de ønsker seg uten å jobbe noe særlig for det.

[Gjest Gjest]

Skjønner ikke helt hvorfor folk blir det. Da er de veldig egoistiske i mine øyne.

[Gjest Mysticgirl]

Kan misunne dem med mye penger siden jeg har vokst opp i trange kår og har slitt mye med økonomien som alenemor.

Og det å ha to inntekter er som å komme til himmelen!

[Gjest Frk Åberg]

Jeg tror ikke jeg er veldig misunnelig av meg. Er egentlig litt oppgitt over at noen jeg kjenner aldri blir fornøyde med det de har, og alltid må snakke om at alle andre har det så mye bedre. Det er bra å være ambisiøs, men det er også bra å se rundt seg og være takknemlig for de tingene man kan være takknemlig for. Jeg har veldig lav toleranse for de som bruker mye tid på å være misunnelige på naboens flatskjerm f.eks.

Men en ting jeg kan bli litt misunnelig på, er andres familieforhold. Venner som har foreldre som lever sammen i harmoni - ja, det kan jeg misunne dem.

Jeg kan også bli litt misunnelige på de som lever av å være musikere. Ikke ordentlig misunnelig på den ubehagelige måten, men kanskje mer at jeg beundrer dem, og at en liten del av meg skulle ønske jeg var i deres sko.

[mysan]

Tror ikke jeg er spesielt misunnelig av meg, og har ingen problemer med å glede meg på andres vegne. Jeg kan selvfølgelig ønske at jeg også kunne reise hit eller dit, dersom en venninne forteller at hun skal reise, men jeg er ikke misunnelig. Skulle bare ønske jeg også kunne...

[Gjest Blondie65]

Min livserfaring tilsier meg at det sjelden er grunn for å misunne andre, og at det er ens egen innstilling man må gjøre noe med. Som regel har man et valg - ikke om man skal være født med gullskje i munnen og med Mozart i fingrene - men hvordan man skal forholde seg til sin egen situasjon.

Å sammenligne seg med naboen og lure på hvordan de har råd til alt vi ikke har råd til er lite konstruktivt. Det er ikke kjøpt kontant alt som glimrer, ofte er det kjøpt på kreditt. Noen prioriterer skosamlingen sin andre prioritererer sydentur. Noen prioriterer samvær med sine barn, andre prioriterer en god økonomi.

Selvsagt finnes det også folk som verken prioriterer eller velger - det er trangt økonomisk med liten utsikt til bedring, ensomt uten utsikt til kjæreste eller venner i overskuelig fremtid etc. Disse situasjonene blir ikke bedre av at man misunner andre, situasjonen kan kun bli bedre hvis man aksepterer den og eventuelt søker hjelp der det kan finnes.

Jeg har vært i misunnelsesfellen tidligere, det er lite konstruktivt.

Endret 11. september 2007 av Blondie65

[viren]

Ja jeg kan bli misunnelig, feks om noen skal på ferietur til et sted jeg har lyst å reise, og det sier jeg som regel "å det høres deilig ut, nå ble jeg misunnelig. Kos deg litt ekstra for meg også". Det er ingen som har blitt hverken sur eller fornærmet av det.

[Gjest Blondie65]

Ja jeg kan bli misunnelig, feks om noen skal på ferietur til et sted jeg har lyst å reise, og det sier jeg som regel "å det høres deilig ut, nå ble jeg misunnelig. Kos deg litt ekstra for meg også". Det er ingen som har blitt hverken sur eller fornærmet av det.

Men DET er vel ikke ekte misunnelse, det er jo en talemåte som vi alle bruker.

Misunnelse er vel når du sitter hele tiden og blir sur når du hører dem snakke om det, eller svarer dem hver gang at "det skulle vært meg" eller kommentarer om hvorfor det aldri er din tur?

[viren]

Men DET er vel ikke ekte misunnelse, det er jo en talemåte som vi alle bruker.

Misunnelse er vel når du sitter hele tiden og blir sur når du hører dem snakke om det, eller svarer dem hver gang at "det skulle vært meg" eller kommentarer om hvorfor det aldri er din tur?

Jeg ser ikke misunnelse som nødvendigvis noe negativt, det kan også være at det gir en en ekstra dytt for å nå et mål om det er noe man ønsker å oppnå. Sjalusi derimot ser jeg på som lite konstruktivt, kanskje et ønske om at det var en selv som hadde noe heller enn den andre.

[Gjest Blondie65]

Å misunne noen er at man ikke unner dem det. Det er direkte betydningen av ordet. Det er dermed ingen positiv eller konstruktiv følelse. At vi bruker det delvis i spøk eller til å forbedre oss selv er vel fordi ordet er blitt utvannet.

Tanken "skulle ønske det var meg" er ikke det jeg forbinder med ekte misunnelse av den typen som ordet opprinnelig var laget av og som jeg har vokst opp med i alle fall. Jeg er enig i at tanker som "skulle ønse det var meg" kan anspore en til å gjøre noe slik at det blir meg neste gang. Misunnelse der imot er ikke konstruktivt på denne måten fordi man direkte sier at dette er ikke noe man unner den personen. Man sier istedet for "skulle ønske det var meg" heller "jeg unner deg ikke dette".

Endret 11. september 2007 av Blondie65

[MrsC]

I grunnen er jeg lite misunnelig på hva andre har av materielle goder og hva de kan gjøre kontra meg selv. Hva naboen gjør det bryr jeg meg mindre om. 99% av tiden. Som blondie sier er mye av det som vises kjøpt på kreditt...

Jeg har det bra slik som jeg har det. Hus, bil og penger til overs til å "kaste de ut vinduet" på tull om det er det jeg ønsker.

Men en ting jeg vet jeg blir misunnelig på er når jeg hører om andre på min egen alder som har min "drømmejobb" innen mitt fagfelt. Tenker alltid i mitt stille sinn at i mitt neste liv skal jeg gjøre tingene litt anderledes.

[Gjest Jenna88]

I så fall, er jeg ikke misunnelig.

Tankene mine er mer i gaten "å, så flott", (for jeg blir glad på andres vegne), samtidig som jeg kan tenke "håper det skjer meg også snart".

Som sagt, det er ikke ofte jeg tenker sånn, men kjærlighet er et litt sårt område for meg akkurat nå. Det samme gjelder det å ha mulighet til å slappe av ifht. studier og ikke være så fordømt ambisiøs hele tiden. Det er ikke få ganger jeg har misunnet mine mindre ambisiøse, men kanskje (mer tilfredse?) venninner.

Jeg vet at jeg bør slappe av mer, og ja, jeg jobber med saken. ;-):-)

Å misunne noen er at man ikke unner dem det. Det er direkte betydningen av ordet. Det er dermed ingen positiv eller konstruktiv følelse. At vi bruker det delvis i spøk eller til å forbedre oss selv er vel fordi ordet er blitt utvannet.

Tanken "skulle ønske det var meg" er ikke det jeg forbinder med ekte misunnelse av den typen som ordet opprinnelig var laget av og som jeg har vokst opp med i alle fall. Jeg er enig i at tanker som "skulle ønse det var meg" kan anspore en til å gjøre noe slik at det blir meg neste gang. Misunnelse der imot er ikke konstruktivt på denne måten fordi man direkte sier at dette er ikke noe man unner den personen. Man sier istedet for "skulle ønske det var meg" heller "jeg unner deg ikke dette".