Gjest Gjest_Fjellrypa_* Skrevet 9. september 2007 #1 Skrevet 9. september 2007 Jeg har vært samboer med en i fem år, og vi har det veldig fint sammen. Jeg er 23, han er 29. Jeg har planlagt tre år med studier, fra neste høst. Han har ment hele veien at han ikke vil ha barn, jeg har ikke vært sikker før. Men nå ser jeg absolutt for meg familieliv i framtida. Har jeg dårlig tid i forhold til å evnt. måtte finne en ny kjæreste, som også ser for seg familieliv? Samboeren min sier at han ofte 'påvirkes etterhvert' av mine meninger og ønsker, men jeg har ikke sagt tidligere at jeg VIL ha barn, siden jeg ikke har vært sikker på tidligere om jeg ønsket dette selv. Men har hintet til at jeg sannsynligvis vil ønske dette. Det kan jo hende at jeg møter noen når jeg flytter til studiestedet, hvis han ikke skifter mening om emnet. Når er det sent å få barn, kan jeg evnt. få barn mens jeg studerer? Jeg har prøvd å fiske litt for å finne ut om han er tilbøyelig til å skifte mening, får bare til svar at han ofte mener det samme som meg etterhvert. Han er ikke av typen som handler på impuls, heller litt forsiktig/etternøler. Er det vanlig at mannfolk er redde for å forplikte seg? Han har tidligere sagt at han vil gifte seg med meg, mens jeg er skeptisk og kan ikke love at jeg aldri vil ha barn. Noen som har tanker og erfaringer?
Gjest *nurket* Skrevet 9. september 2007 #2 Skrevet 9. september 2007 Ikke noe å stresse med. Du er fortsatt ung. Mange får ikke sitt første barn før de har passert 30 fordi de ønsker utdanning og en karriere først. Det er heller ikke noe problem å få barn i studietiden. Da mottar du fødselsstipend fra lånekassen under permisjonen din. Hvis du møter noen andre under studietiden eller senere i livet for den saks skyld , så er det sånt som skjer. Ikke alltid man råder over følelsene sine. Forelsket meg selv i en gift mann, som ble separert fra kona si etter at han møtte meg. Om du ønsker å leve med han hvis han aldri vil ha barn, er noe du må tenke nøye igjennom selv. Jeg kunne aldri valgt å dele livet mitt med noen som ikke ville ha barn.
Gjest Gjest_Julie_* Skrevet 9. september 2007 #3 Skrevet 9. september 2007 Ja, jeg synes du har det fryktelig travelt. Hva skal jeg si da liksom...jeg er ti år eldre enn deg og har det i så måte mye mer travelt enn deg. Du har veldig god tid på deg til å oppnå dine mål!
Gjest Gjest_Fjellrypa_* Skrevet 9. september 2007 #4 Skrevet 9. september 2007 Er bare det at det føles 'bortkastet' å være sammen med han hvis han aldri vil stifte familie...? Jeg klarer ikke helt å ta han seriøst da. Og vi som har husplaner og det hele...
Gjest Gjest Skrevet 9. september 2007 #5 Skrevet 9. september 2007 Du kan få barn når du studerer ja, men hvor godt det funker kommer litt ann på hvor hardt studiet er. Men du er bare 23 du har god til til å finne ut av livet ditt sammen med samboeren din. På den andre siden er han 29, og om han til nå ikke har lyst på barn kan det evl kanskje tenkes at dette er ganske gjennomtentk for ham? Jeg vil si ta det helt med ro. Selv kommer jeg tikke til å få barn før etter jeg er 30, fordi studiet mitt tar så lang tid, og jeg ikke klarer å kombinere studie og barn. Det viktigste er jo tross alt å finne en mann man vil ha barn sammen med, og ikke det å få barn i seg selv mener jeg. Så ta den tid dere behøver for å finne ut av dette, og ikke stress med å tenkte på at du har liten tid for du kan gjerne få barn 10 år frem i tid om så er.
Gjest Mysticgirl Skrevet 9. september 2007 #6 Skrevet 9. september 2007 Om han ikke vil ha barn og du ønsker det seriøst så hadde jeg ikke villet satse på den mannen. Hva om du venter i flere år og enda så skifter han ikke mening? Vil du virkelig det? Klart at han kan jo skifte mening, men enn om han ikke gjør det? Jeg ville seriøst ha tatt ett alvorsord med han!
Gjest Gjest_Fjellrypa_* Skrevet 10. september 2007 #7 Skrevet 10. september 2007 Ta et alvorsord med han? Men jeg tør ikke å konfrontere han... Planen var at vi skal kjøpe hus på mitt hjemsted. Jeg har oppsigelsestid i jobben jeg har her vi bor nå, kan ikke bli husløs nå...
Gjest Gjest Skrevet 10. september 2007 #8 Skrevet 10. september 2007 Om du ikke tør konfrontere din kjære om deres fremtid sammen vil jeg ikke si at dere er klare for å ha en fremtid sammen heller. Dere har vært sammen lenge, og dersom dere ikke er i stand til å kunne snakke om slike ting sammen mangler dere en viktig tillit i forholdet deres, og jeg hadde tenkt meg grundig om før jeg fortsatte sammen med ham.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå