Genert eller uniteressert?

[Gjest Gjest]

Hei! Jeg trenger litt råd her. Har vært småforelsket i en kamerat en stund nå, men blir ikke helt klok av hans reaksjoner. Vi var kollega før og har via jobben spillt litt musikk sammen. Etterhvert satt han i gang et band, og nå treffes vi jevnlig der. Han er helt tydelig på at han vil at jeg er med der, og da jeg sluttet i jobben sa han eksplisitt at han håper at jeg blir boende her (jeg er opprinnelig ikke fra Norge ). Han er også med på alt jeg foreslår av fellesaktiviteter i vennegjengen (fester, kino, hytteturer). I sånne settinger er han også veldig til stede, livlig, pratsom, oppmerksom og omsorgsfull, men når det bare er oss to, på veien hjem fra et eller annet f eks (vi bor ikke så langt fra hverandre), så er han taus som bare det. Når jeg en sjelden gang (jeg er nemlig ganske genert selv) foreslår noe der det kun er ham eller veldig få andre med, så har han til nå alltid hatt et eller annet annet på prorammet. Og nå er jeg veldig usikker - er dette hans måte å si ifra til meg at han ikke er interessert, eller er han bare genert? Dessuten lurer jeg på, i og med at jeg ikke er norsk selv i utgangspunktet - er norske menn generelt mer generte, og forventer de seg mer initiativ fra jentene, eller er det bare meg som hele tiden faller for de tause?

[Gjest StockDama]

Enten har du uflaks og de ikke er intresserte, eller så er de som du sier, sjenert. Og det er vel egentlig ganske vanskelig for oss å si om han er det eller ikke, du må nesten bare spørre.

[Koseslange]

Mulig han har ett snev av sosial angst, når dere er på tomannshånd blir det sterkere fokus på han selv (kan ikke "gjemme seg i mengden"), og da får han litt småproblemer med situasjonen ?

Har han lett for å snakke om seg selv ?

[Gjest =tentacle=]

Dessuten lurer jeg på, i og med at jeg ikke er norsk selv i utgangspunktet - er norske menn generelt mer generte, og forventer de seg mer initiativ fra jentene, eller er det bare meg som hele tiden faller for de tause?

Generelt vil interesserte, norske menn være glade når damen foreslår noe som gir ham en sjanse til å ha henne for seg selv litt.

Når han unngår disse situasjonene kan det bety at han er uinteressert, eller at han er sjenert som person, eller at han er veldig interessert men er redd for å ødelegge sjansene sine fordi han er usikker på om han vil gjøre bra nok inntrykk i en en-til-en-setting.

[Gjest Gjest]

Hei! Jeg trenger litt råd her. Har vært småforelsket i en kamerat en stund nå, men blir ikke helt klok av hans reaksjoner. Vi var kollega før og har via jobben spillt litt musikk sammen. Etterhvert satt han i gang et band, og nå treffes vi jevnlig der. Han er helt tydelig på at han vil at jeg er med der, og da jeg sluttet i jobben sa han eksplisitt at han håper at jeg blir boende her (jeg er opprinnelig ikke fra Norge ). Han er også med på alt jeg foreslår av fellesaktiviteter i vennegjengen (fester, kino, hytteturer). I sånne settinger er han også veldig til stede, livlig, pratsom, oppmerksom og omsorgsfull, men når det bare er oss to, på veien hjem fra et eller annet f eks (vi bor ikke så langt fra hverandre), så er han taus som bare det. Når jeg en sjelden gang (jeg er nemlig ganske genert selv) foreslår noe der det kun er ham eller veldig få andre med, så har han til nå alltid hatt et eller annet annet på prorammet. Og nå er jeg veldig usikker - er dette hans måte å si ifra til meg at han ikke er interessert, eller er han bare genert? Dessuten lurer jeg på, i og med at jeg ikke er norsk selv i utgangspunktet - er norske menn generelt mer generte, og forventer de seg mer initiativ fra jentene, eller er det bare meg som hele tiden faller for de tause?

Det kan være noe han er redd for å fortelle deg (jomfru, minitiss, merker etter selvskading, etc.)

[Gjest Gjest]

Takk til dere alle for nyttig feedback. Når jeg tenker meg om så er han ganske genert i andre sammenhenger også, der det ikke handler om fag og jobb, dvs. i en gruppe ute på byen f eks er han som regel heller den stille. Så det kan nok hende han oppfatter en en-til-en-setting som noe veldig stressende. Men hvordan kan jeg gi ham trygghet om at han ikke trenger være redd for å dumme seg ut? Jeg blir jo selv satt veldig lett ut av spill når noen er så stille, da tror jeg med en gang jeg har sagt noe galt og trekker meg tilbake selv. Skikkelig "catch 22" det der...

[Gjest Gjest]

TS: Gjør noe sammen (ett eller annet fysisk, trene, fjellturer.. ihvertfall noe som er litt utmattende fysisk), isteden for å sette seg ned snakke-sammen-som-er-så-farlig, mulig det løser opp stemningen litt med tiden, så han blir tryggere på deg. Hvis han virkelig har sosial angst, vil han bli "normal" når han blir trygg på deg.

Hjelper kanskje på å gi ham en god klem også, det vil han nok sette pris på !

[Gjest Gjest]

Kjempebra tips! Takk, det skal jeg prøve!

[Gjest Gjest-som-kom-med-tips]

Kjempebra tips! Takk, det skal jeg prøve!

Flott !

Hold oss oppdatert da !