Gjest Gjest-24 Skrevet 7. september 2007 #1 Skrevet 7. september 2007 Elskeren min på 43 døde plutselig for noen dager siden. (hjerteproblemer:( ) Han var gift, og hadde to barn, så forholdet vårt var hemmelig. Har veldig lyst å gå i begravelsen, og legge blomster på graven. (Han er den beste elskeren og vennen jeg har hatt på lenge) Er det dumt å gå i begravelsen? Kjenner jo ingen i familien.. Savner han sånn!
Chiquita Skrevet 7. september 2007 #2 Skrevet 7. september 2007 Gå i begravelsen dersom du har lyst til det
Gjest Gjest Skrevet 7. september 2007 #3 Skrevet 7. september 2007 Jeg tror kanskje det er mer hensynsfullt å ta en tur til graven en annen dag og legge blomster der da... Når det ikke er noen der. Dessuten bør du kanskje pønske ut en "unnskyldning" for at du kjente ham om du skulle møte noen av de pårørende ved graven.
Gjest Gjest_trådstarter_* Skrevet 7. september 2007 #4 Skrevet 7. september 2007 Fint at dere er enige. Syns jeg har like rett til å gå i begravelsen som dem, for han var ikke glad i kona si i det hele tatt. Han har sagt at ho var kjempe slem mot han, så jeg har egentlig lenge hatt lyst å møte henne selv. (kanskje si henne ett ord eller to.)
Gjest Corto Maltese Skrevet 7. september 2007 #5 Skrevet 7. september 2007 ikke gå i selve begravelsen. Enten kan du stå et stykke unna bak et tre eller med et tre eller noe. Eller gå 1 eller 2 dager etter begravelsen.
Chiquita Skrevet 7. september 2007 #6 Skrevet 7. september 2007 Fint at dere er enige. Syns jeg har like rett til å gå i begravelsen som dem, for han var ikke glad i kona si i det hele tatt. Han har sagt at ho var kjempe slem mot han, så jeg har egentlig lenge hatt lyst å møte henne selv. (kanskje si henne ett ord eller to.) Hvorvidt han var glad i kona si, eller ikke, synes jeg ikke har noe med problemstillingen å gjøre. Ikke at/om hun har vært slem mot ham heller. Men slik jeg ser det, så har alle som kjenner en person "lov" til å gå i begravelsen. Men- tror nok ikke det "passer seg" at du står i fremste rekke, liksom
Gjest Gjest_trådstarter_* Skrevet 7. september 2007 #7 Skrevet 7. september 2007 Å, er så dumt at jeg må være den som må gjemme meg! Det er jeg som burde sitte på første raden, og velge hvordan begravelsen ble Den dritt kona lovte han meg at han snart skulle gå fra, så det hadde jo vært oss to nå! Savner han
Rosalie Skrevet 7. september 2007 #8 Skrevet 7. september 2007 Å, er så dumt at jeg må være den som må gjemme meg! Det er jeg som burde sitte på første raden, og velge hvordan begravelsen ble Den dritt kona lovte han meg at han snart skulle gå fra, så det hadde jo vært oss to nå! Savner han Skjerp deg! Han hadde kone og barn som var glade i han, og du var leketøyet hans. Hadde du vært mer, hadde han gått fra familien sin og vært åpen i forholdet til deg. Du var hemmeligheten da han levde, en hemmelighet han skal få ta med seg ned i grava. Kona og barna er i nok sjokk allerede, om ikke du i tillegg skal komme med nok et sjokk for dem. Dersom du går i begravelsen, får du sette deg bakerst. Grava kan du besøke i etterkant. Du har ihvertfall ingenting med å legge blomster på grava hans under selve begravelsen! 1
milla-mor Skrevet 7. september 2007 #9 Skrevet 7. september 2007 herregud, kvinnemenneske! eier du ikke respekt? hva han sier om kona, er vel fullstendig likegyldig. alle gifte menn skal forlate kona en av de nærmeste dagene, og kona er dessuten slem, og forstår ingenting... du har tross alt bare hørt den ene siden her. og så har du faktisk lyst til å fortelle henne et par sannhetens ord...? du? du som er elskerinnen til ham hun har valgt å dele livet sitt med? åh, nei... jeg kondolerer for tapet ditt. jeg er helt sikker på at du har det tøft nå... men, nei, du har ingenting i begravelsen å gjøre. besøk graven hans med blomster senere.
Gjest *nurket* Skrevet 7. september 2007 #11 Skrevet 7. september 2007 Å, er så dumt at jeg må være den som må gjemme meg! Det er jeg som burde sitte på første raden, og velge hvordan begravelsen ble Den dritt kona lovte han meg at han snart skulle gå fra, så det hadde jo vært oss to nå! Savner han Jeg blir rett og slett overrasket over hvor respektløs du er... Du er ikke den første som har falt for "jeg skal gå fra henne", og du blir ikke den siste. Du trenger en reality-check. Du var dessverre bare hans elskerinne, det var en annen kvinne han delte livet med. En annen en som var hans familie. At han har sagt stygge ting om henne.. Ja det kan så være.. Men selvsagt vil han evt finne på ting for at du skal sitte der og vente på han. For han skulle jo gå fra den "slemme" kona si. Hadde hun vært så slem som han "sa", så hadde han gått fra henne. Du har ingenting i begravelsen å gjøre, uansett hvor glad du var i han. Og å si noen alvorsord til kona hans - skjerp deg!!! Velger å tro at du ikke tenker klart fordi du er lei deg for tapet.
Gjest lissi32 Skrevet 7. september 2007 #12 Skrevet 7. september 2007 Å, er så dumt at jeg må være den som må gjemme meg! Det er jeg som burde sitte på første raden, og velge hvordan begravelsen ble Den dritt kona lovte han meg at han snart skulle gå fra, så det hadde jo vært oss to nå! Savner han Sier de alle!! Med de holdningene du har syns jeg du bør holde deg hjemme. Du var en elskerinne, du betydde nok ikke mer enn det, da hadde han gått fra kona si. Jeg tror du skal slå deg til ro med at det er over, og du var nr 2. Går du i begravelsen bør du holde deg langt i bakgrunnen. Å si drittkona noen alvorsord passer seg ikke. Hun får ikke gjort opp eller snakket ut om mannen sin, la hans minne hvile i fred. Ikke la kona sitte igjen bitter på en dø mann! Skam deg.
Gjest Chrizzy Skrevet 8. september 2007 #13 Skrevet 8. september 2007 Jeg synes du skal gå en annen dag. Du var jo hans hemmelighet, siden du "gikk med på det selv", så tenker jeg at du kan fortsette med det nå, besøk han på graven alene. Er sikkert ikke noe godt for deg heller å se hele hans familie og deres sorg, samtidig som du sitter der med deg selv og din egen "forbudte" sorg. Kanskje du bare vil gjøre deg selv mye mer vondt. Kanskje konen har hatt en mistanke, hva om du bekrefter den ved å komme? Hva er vitsen? Hva tror du han hadde villet?
Gjest vimselot Skrevet 8. september 2007 #14 Skrevet 8. september 2007 (endret) En elskerinne som ikke er kjent for kona og barna, skal holde seg langt unna slik som i denne situasjonen. Eier ikke ts respekt for hans barn, øvrige familie og selv ikke for han som nå er død? Den eneste måten du kan vise respekt på overfor HAN, er å holde deg vekk i begravelsen, langt vekk. Forstår at om du var glad i han, har du sikkert få eller ingen å prate med om din sorg, men ikke plag familien hans, er du snill. Hva han har fortalt deg om sin kone, betyr ingenting. Antar du at en gift mann vil fortelle deg hvor fint han har det hjemme, og ekstra fint med en elskerinne på si? Du kan likevel "være tilstede når han begraves", hjemme, tenn ett lys og gråt ut din sorg. Må du snakke med noen, så fortell om dette til venninner, legen din og kom deg til f.eks. psykolog, eller prat med en prest. I tillegg til sorgen, kan det være at du er usikker på om du ble "brukt" siden du aldri vil få vite om han virkelig ville gått fra sin ektefelle. Tror du han du var så glad i, ville likt at du laget bråk og uro i begravelsen, slik at barna og kanskje hans foreldre ble oppmerksom på at han levde et dobbelt-liv, i tillegg til deres sorg? Vær glad for at du fikk bli kjent med han, og for det dere hadde sammen. Og snakk med noen du kjenner, du er sikkert ganske alene nå, om sorgen. Endret 8. september 2007 av Scorpina
~Mocca~ Skrevet 8. september 2007 #15 Skrevet 8. september 2007 Fint at dere er enige. Syns jeg har like rett til å gå i begravelsen som dem, for han var ikke glad i kona si i det hele tatt. Han har sagt at ho var kjempe slem mot han, så jeg har egentlig lenge hatt lyst å møte henne selv. (kanskje si henne ett ord eller to.) Jeg skjønner ikke hvorfor du spørr! Du har jo allerede bestemt deg!
Gjest Gjest Skrevet 8. september 2007 #16 Skrevet 8. september 2007 Fint at dere er enige. Syns jeg har like rett til å gå i begravelsen som dem, for han var ikke glad i kona si i det hele tatt. Han har sagt at ho var kjempe slem mot han, så jeg har egentlig lenge hatt lyst å møte henne selv. (kanskje si henne ett ord eller to.) Jeg foreslår at du benyter anledningen begravelsen gir deg. Kanskje sørger hun mindre over han når hun får høre at han var utro. Kanskje gjør du henne faktisk en tjeneste!
Gjest Ulva35 Skrevet 8. september 2007 #17 Skrevet 8. september 2007 (endret) En elskerinne som ikke er kjent for kona og barna, skal holde seg langt unna slik som i denne situasjonen. Eier ikke ts respekt for hans barn, øvrige familie og selv ikke for han som nå er død? Den eneste måten du kan vise respekt på overfor HAN, er å holde deg vekk i begravelsen, langt vekk. Forstår at om du var glad i han, har du sikkert få eller ingen å prate med om din sorg, men ikke plag familien hans, er du snill. Hva han har fortalt deg om sin kone, betyr ingenting. Antar du at en gift mann vil fortelle deg hvor fint han har det hjemme, og ekstra fint med en elskerinne på si? Du kan likevel "være tilstede når han begraves", hjemme, tenn ett lys og gråt ut din sorg. Må du snakke med noen, så fortell om dette til venninner, legen din og kom deg til f.eks. psykolog, eller prat med en prest. I tillegg til sorgen, kan det være at du er usikker på om du ble "brukt" siden du aldri vil få vite om han virkelig ville gått fra sin ektefelle. Tror du han du var så glad i, ville likt at du laget bråk og uro i begravelsen, slik at barna og kanskje hans foreldre ble oppmerksom på at han levde et dobbelt-liv, i tillegg til deres sorg? Vær glad for at du fikk bli kjent med han, og for det dere hadde sammen. Og snakk med noen du kjenner, du er sikkert ganske alene nå, om sorgen. Utrolig flott skrevet. Disse rådene bør TS følge. Endret 8. september 2007 av Scorpina
Gjest Gjest_Liv_* Skrevet 8. september 2007 #18 Skrevet 8. september 2007 Skam deg, TS. Slike holdniger og tanker du har er jo rett og slett ondskapsfulle. Ja, kanskje kona var "slem" mot din elsker, men det var din elsker også..Siden han hadde deg.. Og det var du også, siden du dreiv av med en gift mann.... Ikke være så naiv at du tror på alt han sa til deg.. Selvsagt sier alle menn som ønsker å ha en elskerinne, at kona ikke er grei... Det trodde jeg ALLE viste. Det er ikke sikker de hadde et dårlig forhold, han ville bare ha litt ekstra spenning. Du var hemmelig når han levde, det skal du fortsette å være.. Hvorfor ventet du ikke med å innlede et forhold til han, FØR han var fri? Da hadde du fått et bevis på om han elsket deg, eller bare ville ha deg ved siden av kona, som litt ekstra spenning i hverdagen...
Gjest Gjest_Saria_* Skrevet 8. september 2007 #19 Skrevet 8. september 2007 Kjære hovedinnlegger Du skal selvsagt gå i begravelsen, og du skal sette deg der det føles mest naturlig for deg i kirken. Du skal slett ikke stå skjult bak et tre. Deres kjærlighet var sikkert ekte, og ingen har rett til å ta fra deg denne store dagen. Jeg vet hva jeg snakker om. Min kjæreste gjennom fem år var i et miserabelt ekteskap. Men fordi hun var hardt rammet av MS, kunne han ikke forlate henne. Hun visste også at han hadde en kjæreste, men hun visste ikke hvem jeg var. Han døde for to år siden. Det var en selvfølge å gå i begravelsen til mannen jeg elsket og som elsket meg. På kransen sto det også "Farvel, elskede". I begravelsen møtte jeg for første gang hans kone, hun satt helt oppe ved alteret, i rullestolen. Jeg satte meg på første rad. Hun nikket i min retning. Vi fant det ikke naturlig å snakke sammen. Hun er nå også borte og hviler på et eget gravsted. Jeg har tinget plass i graven til min elskede, men det vet bare kirkekontoret og jeg.
milla-mor Skrevet 8. september 2007 #20 Skrevet 8. september 2007 Kjære hovedinnlegger Du skal selvsagt gå i begravelsen, og du skal sette deg der det føles mest naturlig for deg i kirken. Du skal slett ikke stå skjult bak et tre. Deres kjærlighet var sikkert ekte, og ingen har rett til å ta fra deg denne store dagen. Jeg vet hva jeg snakker om. Min kjæreste gjennom fem år var i et miserabelt ekteskap. Men fordi hun var hardt rammet av MS, kunne han ikke forlate henne. Hun visste også at han hadde en kjæreste, men hun visste ikke hvem jeg var. Han døde for to år siden. Det var en selvfølge å gå i begravelsen til mannen jeg elsket og som elsket meg. På kransen sto det også "Farvel, elskede". I begravelsen møtte jeg for første gang hans kone, hun satt helt oppe ved alteret, i rullestolen. Jeg satte meg på første rad. Hun nikket i min retning. Vi fant det ikke naturlig å snakke sammen. Hun er nå også borte og hviler på et eget gravsted. Jeg har tinget plass i graven til min elskede, men det vet bare kirkekontoret og jeg. blir litt uvel nå, jeg... finnes det virkelig folk som gjør sånt? forsvarer "retten" sin til å holde på med en gift person? jeg kunne aldri hatt et forhold til en gift mann, jeg kunne aldri vært utro, og jeg kommer aldri til å forstå hvorfor man ikke kan forlate et sykt menneske... og hvis man virkelig ikke kan forlate en dame med ms (kjenner to som har ms, og de har da et mye større apparat rundt seg enn kun ektefelle), så får man innfinne seg i en slik situasjon uten å skaffe seg en elskerinne. det er et så utrolig stort svik. ufattelig egoistisk og kynisk. 1
Anbefalte innlegg